Pilspiss. Pilespiss av jern, med ca. 7 cm lang tange, spiss og me...

Øks. Boløks, 1 stk. Øvre kant er svinger noe opp til framhynna. Ø...

Øks. Skogsøks av jern. med usymmetrisk eggbue. Nedre kant er buet...

dolk. Spydspids af flint NO. 68. Vel bevaret, smukt eksemplar. 13...

Kvernstein. "5050 h. Stykke av vel halvparten av oversten til kve...

Bryne. "5050 b. Stykke av bryne av kvartsitisk skifer, 7 cm. l., ...

Bryne. "5050 c. Stykke av bryne av skifer, ganske tynt, 9,1 cm. l...

Bryne. "5050 a. Fragment av bryne av kvartsit av den brede flate ...

Kole

Kleberkole. Kvadratisk tilhugget gjenstand med fasetterte hjørner. Fra basis blir gjenstande gradvis bredere mot toppen. Toppen er utstyrt med en fordypning skåret i et firfoilt mønster, med hvert "blad" vendt mot hjørnene. Gjenstanden er forseggjort, men ikke pusset eller slipt og fremstår derfor noe uferdig. Det dreier seg om en spesielt forseggjort trankole som har paralleller fra Mellomalderbyen i Oslo (Grieg 1933:93).

Keramikk

8 biter leirgods, alle uglaserte. To biter med tykkelse 1,3 og 1,4 er sannsynligvis tegl. Det er en lys og en mørk rødbrun tegl. To biter rødgods som tilhører samme kar har en tykkelse på 0,8 cm. To andre biter somhører sammen er 0,5 cm t., med mørk overflat og lysbrunt gods. Et hvit og et rødt fragment leirgods, henholdsvis 0,56 og 0,3 cm t. tilhører også samlingen. Fragmentene bærer ikke ytterligere kjennetegn, men tegl fragmentene viser til etterreformatorisk tid.

Sigd

Flitnsigd, 1 stk. Symmetrisk bueformet med rett egg. Materialet er sannsynligvis sørskandinavisk flint. Typen dateres vanligvis til senneolittikum/eldre bronselader periode 1, ca. 2350-1500 f. Kr. (Valen 2007:62)

Syl

Bit av rørknokel, 1 stk. Gjenstanden er tilspisset i en ende, og har sannsynligvis funger som en syl

Kar

Del av et kleberkar, etter alt å dømme et skår fra randen av et bolleformet kleberkar med glatte karvegger på inn- og utside. Randen er bevart i 12,12 cm. lengde, ca. 1,3 cm tykk, og virker å ha vært lagd slik at karveggene er smalnet inn fra inn- og utside mot bunnen av karet. Skårets skålform tilsier at karet sannsynlligvis har hatt kjennetegnene til et B-kar etter Vangstads klassifikasjon. (Vangstad 2003:25).

Ukjent

Gjenstand med ansikt/skjegg innrisset. Ligner på skifer, men egenvekt lukt og tekstur minner mer om et moderne produkt av behandlet råolje. Sannsynligvis et sent 1800-tidlig 1900-tallsprodukt

Tyngde

Tyngde laget av flat kleberstein av ujevn, natulig form. Sannsynligvis en vevtyngde. Alternativt kunne det tenkes brukt som garnsøkke. Hull ca 1,35 cm diam i den ene kortenden

Skje

Hornskje, 1 stk. Skjeen er slitt, men dekor er delvis synlig. Bladet virker slitt ned i ende enden til skjeen ikke lenger kunne fungere etter formålet. Baksiden av skaftet er utstyrt med en rygg som gir skaftet triangulært tverrsnitt, mens framsiden er dekorert med tre skrå bånd. Hvar av de seks linjene som utgjør båndene er laget av tettstilte rekker av små trekantstikk. I overgangen skaft/blad er det skåret to mottstilte kroner på hver side av skaftet. Bladets innside er dekorert med et bånd langs kanten. I det indre er forskjellige trekantfigurer risset og stukket inn i geviret. Skjeen er nærmest Skandfers type II.I i kombinasjon med topp av type b. (Skandfer1996:21-22). Skjeen er nærmest gruppe II i Skandfers klassifikasjon med datering fra yngre jernalder, men med funn helt inn på 1700-tallet (Skandfer 1996:44)

skafthulløks

Ganske liten, simpel skafthulløks av løs grålig bergart med forholdsvis vidt, dobbeltkonisk skafthull. Nakken avplattet, eggen butt delvis ihvertfall som følge av bruk. Lengde 8,1 cm, bredde over eggen 4,2 cm, største tykkelse ved skafthullet 6,1 cm.

Keramikk

Bunn av et smalt kar av rødgods med svart og rød emalje

Kjerne

Uregelmessig kjerne i flint, 1 stk. Mørk brun og grå flint, sannsynligvis sørskandinavisk. Cortex på en av sidene.

Kar

Kar/øse/kole av kleber. Buet karvegg med flat bunn, rett rand. Gjenstanden mangler et skaft, men er ellers hel. Skaftfestet er ovalt, 3,3 x 2,9 cm stort. Rettvegget, buete vegger, flat bunn.Utsiden er sotet og bør være et argument for at dette er et lite kokekar. Det hindrer heller ikke at den kan ha vært en kole etter Bernhardts type IA fra materialet fra Folkebibliotekstomten i Trondheim, datert fra tidlig til seinmellomalder (2003:57,58, 87-88). Kan være en variant av Vangstads Type D (B3) med skaft (S4) (Vangstad 2003:27,43, 95). Typen er mest vanlig i periodene fra 1248 - 1476, men funn fra Bryggen antyder at lignende kar kan ha vært i bruk også inn i nyere tid (vangstad 2003:95, 113) Disse mangler dog skaft (op.cit.:116). Dateringen kan være fra mellomalder til nyere tid.