Industrien ved Eidselvas utløp i Norsjø i Nome kommune i Telemark, like nedenfor Ulefossen, som var denne industriens energikilde. Fotografiet er tatt fra den lange, steinfylte tømmerkistekonstruksjonen som skilte den nedre delen av Norsjø-Bandakkanalen («underkanalen» nedenfor de tre slusekamrene) fra sjølve elveløpet. Til venstre i bildet ser vi litt av Ulefos Jernværk, som på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt var et jernstøperi, som særlig var kjent for sine vedovner. Ellers ser vi – til venstre for underkanalen – den teglsteinsmurte tresliperibygningen, som består av en om lag 60 meter lang maskinhall med møneretning parallelt med vassdraget, og tre sidefløyer med gavler mot det samme vassdraget, hvorav vi her ser to. . Tresliperiet ble bygd i to etapper – i 1889 og 1894 – av Diderik Cappelen, som overtok Holden hovedgård med tilhørende industriell virksomhet i 1884-85. Likevel fikk tresliperiet farens, Severin Diderik Cappelens navn: «S. D. Cappelens Træsliberi». Denne fabrikken ble bygd parallelt med bygginga av Norsjø-Bandakkanalen, antakelig fordi tiltakene i vassdraget åpnet nye industrielle muligheter med bedre og sikrere krafttilgang. Anlegget fikk eget kraftverk med åtte turbiner og en produksjonskapasitet på cirka 1 800 effektive hestekrefter. En av turbinene ble disponert til strømproduksjon for belysning i hovedbygningen på Holden hovedgård og i Cappelen-bedriftenes kontorer. På den tida da dette fotografiet ble tatt hadde sliperiet seks slipeapparater og en årsproduksjon på cirka 10 000 tonn 50 prosent våt tremasse årlig. Produktet var langfibret, sterk og rein tremasse, som i hovedsak ble solgt på det engelske markedet. Råstoffet kom dels fra Cappelen-familiens egne skoger, dels fra andre skoger ved Skiensvassdraget, men på grunn av høye tømmerpriser i nærområdet og gode transportforhold via det kanaliserte vassdraget ble det også kjøpt en del tømmer fra Larvik og Numedalslågen. På den tida da dette fotografiet ble tatt hadde S. D. Cappelens tresliperi 65 ansatte. Seinere, i 1927, ble fabrikken utvidet og modernisert. Fra da av hadde den åtte slipeapparater og en årsproduksjon på cirka 21 000 tonn. I 1932 ble fabrikken herjet av brann. Til tross for vanskelige konjunkturer ble den gjenoppbygd på en måte som til og med gjorde det mulig å øke produksjonen ytterligere. Slik fortsatte virksomheten fram til 1972, en periode da S. D. Cappelens tresliperi var en av mange norske treforedlingsbedrifter som bukket under på grunn av vanskelige konjunkturer. Vi ser også brua over elveløpet, som forbandt Cappelen-familiens industrivirksomhet på sørsida av vassdraget med Aall-familiens virksomhet på nordsida. Under brua skimter vi noe av den cirka 11 meter høye Ulefossen, som gav energi til den nevnte industrien. På nordsida av elveløpet skimter vi gavlen på ei mølle Aall-familien eide, og taket på ett av de tre tresliperiene (bygd 1889-1890). Nedenfor brua ser vi høvleriet (bygd 1879), som var en del av den samme familiens trelastbedrift.
