Schrøder

Fossestuen, restaurant/utfarts...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva og vann i Tømm...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Tømmerenna li...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Store vannmen...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Store vannmen...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Fotografen st...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Store vannmas...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Store vannmas...

Johnsrud, Hans

Flom i Tinnelva. Fotografen st...

Johnsrud, Hans

Tømmerrenna under flom i Tinne...

Schrøder

Fossestuen, restaurant/utfarts...

Kistefossen i flom

Ukjent

Anleggsarbeid under bygging av...

Flom i Tinnåa. Tømmerrenna midt i elva. Boligbebyggelse i bakgrun...

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Dette fotografiet er tatt på tvers av kanalløpet, tydeligvis på et sted der vannet passerer en terskel for å ende i ei skummende bølge, antakelig like nedenfor innløpet. På motsatt side (til høyre) ser vi en betongmur mot kanalløpet, nedenfor dette ser vi ei slags kjørebru (sannsynligvis for skinnegående vogner - "vagger"). Mye tyder på at vannet har vasket vekk noe av massen denne brua var fundamentert i. Deler av banen (til venstre) virker i hvert fall skjev og nedsunken.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet viser hvordan en del av kanalen var nedsprengt i berggrunnen i tolv meters bredde. Da dette fotografiet ble tatt sto en del av installasjonene som ble brukt under kanalbygginga fortsatt intakte. Til høyre ser vi ei slags kjørebane med skinnelegging, antakelig for vogner ("vagger") som ble brukt i forbindelse med transport av materiell. Ved denne transportbanen ser vi også et lite bordskur med pulttak, og i forkant av dette er det ei kran ut mot kanalløpet. Lengre nede er det bygd ei bru over kanalen, mot en bygning på høyre bredd. Da dette fotografiet ble tatt var strømmen i kanalen - etter skumtoppene å dømme - meget stri.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er antakelig tatt fra ei bru over kanalen (jfr. SJF. 1989-04439) oppover mot det 35 meter brede innløpet til den nye kanalen. Vi der at vannet fra kraftverksdammen passerer en terskel - som egentlig var ei sektorluke som kunne heves og senkes over ei gruve i kanalbotnen. Nedenfor innløpet smalner kanalen til tolv meters bredde. I dette partiet valgte ingeniørene som sto bak dette prosjektet å skjerme kanalbreddene med loddrette betongmurer. På den venstre bredden ser vi et treskur med ei slags kran, som antakelig ble brukt i arbeidet med kanalen. Lengre bak skimter vi et hus som ble bygd på karet ved den ene sida av kanalinnløpet. Det er nærliggende å anta at det var herfra at posisjonen til den nevnte sektorluka ble regulert for å sikre riktig vannføring i kanalen, uansett vannstand i kraftverksdammen.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Dette fotografiet er tatt like nedenfor inntaket til det nye kanalløpet. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan vann fra kraftverksdammen fosser over en terskel - egentlig ei undervanns sektorluke - og ender i et strømkav nedenfor, før det renner videre nedover den 360 meter lange kanalen. I strømkavet sentralt i bildet ser vi et par tømmerstokker som reiser seg på høykant i vannet etter å ha passert sektorluka og den terskelen den skapte i vassdraget. Posisjonen på luka kunne for øvrig reguleres opp og ned i forhold til vannstanden i kraftverksdammen, slik at det alltid var riktig vannføring i tømmerrenna. Det er nærliggende å anta at denne reguleringa ble gjort fra den konstruksjonen vi skimter i bakgrunnen, et støpt betongkar med et teglsteinshus på toppen. Da dette fotografiet ble tatt hadde huset fortsatt flatt tak, men vi skimter to arbeidere som antakelig skulle bygge et valmtak over murverket. Til venstre ser vi en transportbane som bæres av trebukker. Her var det antakelig en skinnegang for vogner («vagger») som ble brukt til å få fram byggematerialer. På stranda i bakgrunnen, foran granskogen, skimter vi ei lita bu med pulttak.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Kanalen ble tatt i bruk i et av 1900-tallets betydeligste flomår i Glomma, noe vi kan ane på dette fotografiet. Vi ser utløpet av den cirka 360 meter lange kanalen i Glomma nedenfor kraftanlegget. Vi ser at så vel hovedelva som det forholdsvis bratte utløpet av tømmerkanalen går kvitskummende. I forgrunnen ser vi en støpt betongmur som skulle hindre at tømmeret i kanalen kom på avveger. Langs elvebreddene i bakgrunnen vokste det barskog med enkelte lysninger i form av små gardsbruk.

Johannesen, Johs.

Fra tømmerkanalen ved Vamma i Askim i Østfold (nedre Glomma). Denne kanalen ble innviet i 1927, etter at Fredrikstad Tømmerdirektion i elleve sesonger (1916-26) med vekslende hell hadde forsøkt å fløte de store tømmermengdene i denne delen av vassdraget gjennom ei underdimensjonert tømmerrenne litt lengre vest. Fotografiet er tatt nederst i den cirka 360 meter lange kanalen, som i dette partiet var forholdsvis bratt (1:3). På grunn av hellingsgraden hadde ingeniørene som planla den nye kanalen funnet det nødvendig å gi den nedre delen forholdsvis høye, loddrette sidevegger av betong, og disse er godt synlige på dette fotografiet. Vi ser også at kanalen fikk noe av en ilddåp, i og med at den første driftssesongen, 1927, falt sammen med et av de betydeligste flomårene i Glomma på 1900-tallet. Fotografiet viser at både tømmerkanalen og hovedløpet gikk flomstore og kvitskummende.

Johannesen, Johs.