Åsberget og Haugen


Åsberget og Haugen

Audio
Lytt til: Åsberget og Haugen

Stoppar du ved Flåm skule, og ser mot det bratte Åsberget i nord, ser du den skrå grensa mellom den svarte fyllitten (under) og den lysare gneisen oppe i fjellveggen til høgre.

Stoppar du ved Flåm skule, og ser mot det bratte Åsberget i nord, ser du den skrå grensa mellom den svarte fyllitten (under) og den lysare gneisen oppe i fjellveggen til høgre. Grensa vart danna på fleire titals kilometers djup, når gneisen vart skyvd inn over fyllitten. Det skjedde då kontinenta på kvar side av det tidlege Atlanterhavet kolliderte for vel 400 millionar år sia.
Etter å ha passert steinrøysa under Åsberget kan du på andre sida av elva sjå det vi kallar ein «randås». På slutten av istida stogga brekanten ei stund, og breelva sette av mykje sand og grus ved fronten. Her er det no eit grustak.
 

Forfatter
Inge Aarseth
Institusjon
Rallarvegen
Publisert
03/07/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Rallarvegen

Rallarvegen eller Rallarveien kan henvise til:

Rallarvegen (Bergensbanen)

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.

Geologi

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interesse for å utforske jordens oppbygning. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (flom, erosjon) bryter jordskorpen ned.[1]

Månens geologi

Månens geologi (noen ganger betegnet som selenologi, som generelt bruker om månevitenskap) er ulik fra jordens. Månen er nesten helt uten atmosfære og vannforekomster, noe som eliminerer påvirkning fra, og erosjon, på grunn av vær. Månen har heller ingen form for platetektonikk, har lavere tyngdekraft, og avkjøles hurtigere enn jorden på grunn av størrelsen. Måneoverflatens komplekse geomorfologi er dannet ved en kombinasjon av prosesser, hvor de viktigste er nedslag, som har dannet nedslagskratere, og vulkansk ativitet. Månen er et differensiert legeme, som er oppdelt i skorpe, kappe og kjerne.

Plattform (geologi)

En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold. Plattformen ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens