Márkomeannu


Márkomeannu

Det samiske ungdomslivet er veldig synlig i markebygdene, blant annet igjennom Márkomeannu. Márkomeannu er en samisk kultur – og musikkfestival i markebygdene i Nordre Nordland og Sør Troms. Oversatt til norsk betyr Márkomeannu "liv og røre i marka". Fortellingen er del av en film om samiske pionerer som inngår i utstillingen "Mearrariika - Havlandet "- Samisk kultur og historie. Den er laget i 2010 av Museum Nord og Várdobáiki samiske senter for Den kulturelle skolesekken i Nordland og Troms.

 
Forfatter
Ellen Berit Dalbakk
Institusjon
Museum Nord
Publisert
10/12/2010
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Márkomeannu

Márkomeannu er en samisk kultur- og musikkfestival som arrangeres i grenseområdet mellom Skånland kommune i Troms og Evenes kommune i Nordland i slutten av juli hvert år. Festivalen har en klar samisk profil og ønsker å fremme markasamisk kultur samtidig som den ønsker å være en kulturaktør for hele Sápmi. Festivalen ble arrangert for tolvte gang i 2011. Til og med 2006 ble festivalen arrangert av ungdomsforeningen Stuornjárgga Sámenuorak, men fra og med 2007 ble den organisert av en egen festivalforening, Márkomeannu Searvi. Festivalen ble de to første årene arrangert på dyrskueplassen nært Evenes flyplass men har siden 2002 blitt arrangert på Gállogieddi samiske friluftsmuseum.

Joik

Joik, samisk for sang,[1] er samenes tradisjonelle folkemusikk,[2][3] som tidligere også har hatt en vesentlig posisjon i samisk religion.[4] Joiken er meget lydmalende, og dens lyd er sammenlignbart til tradisjonell sang hos andre urfolk, blant annet en del indianske kulturer i Nord-Amerika.[5] I henhold til musikkforskere er joik en av de lengste levende musikktradisjoner i Europa og går antagelig tilbake til samisk jernalder.[2] Med kristningen av samene ble joik fordømt som syndig. Den norske assimileringspolitikken og kirkens og kirkelige bevegelsers syn på joik som synd har spilt viktige roller på nedvurderingen. På 1950-tallet var det forbudt å bruke joik i skolen i samiske områder, og noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan komme av dens tilknytning til noaiden og før-kristen mytologis ritualer. Samtidig joiken var sterkt rotfestet i kulturen og tradisjonen ble vedlikeholdt. I dag er joik fortsatt levende og benyttes også som inspirasjonskilde og element i moderne samisk musikk.

Folkemusikk

Folkemusikk, i begrepets opprinnelige mening, er «folkets musikk», musikk av og for folket i motsetning til mer sofistikert kunstmusikk for de høyere samfunnslag. Folkemusikk er således ikke én bestemt sjanger, men benyttes ofte om eldre, tradisjonell musikk, enten spilt med tradisjonelle musikkinstrumenter eller musikk fra ukjente komponister som har blitt videreformidlet av ulike musikere. Folkemusikk som betegnelse er dog vanskelig å definere tilfredsstillende og er omdiskutert, og knyttes til flere kriterier: musikalsk stil, sjanger, bruk, framføring, tradisjon og opphav, og etniske kriterier.[1]

Musikk

Musikk (fra gresk μουσική τέχνη musike tekhne, det vil si «musisk kunst») er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. De viktigste elementene i musikk er veksling i pitch (tonehøyde), forholdet mellom tonene (harmonikk) og forbindelser av toner til en melodi, rytme og lydens tekstur og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner. Se også musikkvitenskap og musikkteori.

Afrikansk folkemusikk

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens