Kampen mot POLYFOTO 1 av 2

Kampen mot POLYFOTO


Kampen mot POLYFOTO

Polyfoto var et helt spesielt produkt innen portrettfotograferingen. Det var til stor irritasjon for fagfotografene da det kom i 1933. Det måtte bekjempes, skriver Roger Erlandsen i "Pass nu paa..."

Se video, - OBS: 13 MB... det tar litt id....

La meg ile til og si at bildene i denne fortellingen ikke er Polyfoto, men fagfotografenes reaksjon mot polyfoto, det maskinframstilte fotografi som kom på moten i 1930-åra. Bildene vi viser er fra 1936 og er de første av hele 22.000 bilder med slike portrettserier i fotograf Håkon Haug sitt arkiv i Ålesund. I 2009 startet DIS-gjengen og FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal registreringen av, og så smått digitaliseringen av bildene. Det er Aalesunds Museum som eier arkivet, negativer på glassplater.

Men historien om polyfoto var nettopp det som beredet grunnen for denne type fotografi, som det finnes tusner av i det ganske land. Hvert eneste ett er jo et lite kultuminne. Samlet i komplette arkiv blir det fantatstiske kilder!

POLYFOTO
var et helt spesielt produkt innen portrettfotografering. Polyfoto ble muliggjort av en ny type kamera der en kunne få 48 bilder med varierende posering for en billig penge. Det første firmaet i Norge ble startet av brødrene Treider Westen i Oslo høsten 1933 under navnet «Polyfoto – det naturlige fotografi».

I utgangspunktet var fagfotografene helt i mot det nye, sterkt mekaniserte systemet. Det ble ansett som en styggedom som undergravde kvaliteten på fotografisk arbeid og fotografens økonomi.

Formannen i Fotografforbundet, Jonsrud, omtalte polyfoto i 1933 som «...en ny helvedesmaskin til fotograflens forderv». Publikum lot seg imidertid besnære av aggressiv markedsføring og mange bilder for en billig penge. I 1939 kostet det kr 2,50 for 48 bilder. Selvsagt gikk dette på bekostning av kvaliteten.

Det er Roger Erlandsen som skriver dette i boka ”..Pass nu på, nu tar jeg fra hullet!”, vår viktigste kilde inn til, og standardverket for norsk fotohistorie fram til 1940.

Fagfotografene mente i de første årene at systemet måtte bekjempes med alle midler. I Bergen gikk de f. eks til samlet angrep ved at alle fotografene i byen ble enige om å tilby et visst antall bilder til samme pris. Det virker som om denne måten å takle systemet på, fungerte.

Holdningen endret seg imidlertid etter hvert. På landsmøtet i NFF i 1938 ble spørsmålet diskutert og debattantene kom til enighet om at fagfotografene måtte overta poly- eller maskinfotograferingen. Dette var den eneste måten systemet kunne bekjempes på.

Et slående eksempel på nettopp det er fotografene i Bergen som på nyåret 1939 anskaffet Norka-apparater for å ta opp konkurransen med polyfoto. Samtidig ble det anbefalt at fotografene gikk sammen med polyfotografene for å bli enige om en felles prispolitikk. Samarbeid, ikke kamp var slagordet, heller konkurranse på kvalitet enn på pris.

Synet på selve den tekniske delen av poly/maskinfotografi endret seg imidlertid ikke. Men det hadde foregått en utvikling idet det var kommet apparater på markedet som tok ned til fire bilder pr. plate. Dette ga større negativer og hevet dermed den tekniske kvaliteten generelt.

Og det var nettopp et NORKA-kamera Håkon Haug brukte til disse bildene vi har sett. Digitalteknikk og 24 såkalte megapixlers reproduksjon gir oss nå muligheten til å hente ut gode portretter og forstørre fra svært mange av de 15 enkeltebildene vi finner på disse glassplatene. Nesten ingen av bildene har vært forstørret før. Kunden fikk stort sett en kontaktkopi til en billig penge.

(RAL 11.4.2009)

Forfatter
Ragnar H. Albertsen
Institusjon
FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal
Publisert
12/04/2009
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Fotografi

Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme komponenter som kan lagre bildeinformasjonen. Gjengivelsen kan være monokromatisk (ensfarget, gjerne sort/hvitt) eller flerfarget. Et fotografisk bilde dannes ved å eksponere en lysfølsom overflate, for eksempel en film eller en lysfølsom bildebrikke, for lysstråler gjennom et optisk system (kamera). Det optiske systemet kan være så enkelt som et hull, en optisk linse, eller et objektiv, som er et sett av linseelementer som samler og fokuserer lysstrålene.

Digital fotografi

I digital fotografi, i motsetning til i tradisjonell fotografi med fotografisk film, bruker en elektronisk bildebrikke til å lagre bilder som binærdata i kameraet eller på et annet elektronisk lagringsmedium.

Kategori:Fotografi

Wikipedia:Fotografi

Dette er en enkel introduksjon til bruk av fotografier i Wikipedia, hvordan en tar noen typer enkle bilder og hvordan en best kan redigere dem og gjøre de tilgjengelig for andre. Dette er ikke noen komplett introduksjon til fotografi som sådan, det er en introduksjon til hvordan foto kan brukes for illustrasjoner på Wikipedia. I den sammenheng må det gjøres noen avveininger, og vi er ganske tett på pressefoto og må gjøre de samme vurderingene.

Panorering (fotografi)

Innen fotografi betyr panorering at man roterer kameraet i et horisonalt plan for å følge et objekt i bevegelse.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens