• Photo: Jan Adriansen (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Fyksesund bru

Lengste spenn i Skandinavia 

Fyksesund bru blei høgtidleg opna av dåverande Kronprins Olav 9. oktober 1937 og hadde då det lengste bruspennet i Skandinavia. Heile 230 meter var lengda mellom kabeltårna på kvar side av Fyksesundet, noko som sjølv i europeisk samanheng var monumentalt. Men samanlikna med den største hengebrua i USA på den tida, Golden Gate brua i San Francisco, med spenn på 1280 meter, var den berre for ein smågut å rekne.

Mjuk hengebru 

Fyksesund bru blei laga som ei sokalla mjuk hengebru, noko som i praksis tyder at den ikkje blei stiva av med fagverk, og difor var billegare å konstruere. Den har 7 spenn og måler totalt 345,9 meter frå ende til ende. For at rutegåande fjordbåtar skulle kunne passere under brua på veg inn til Botnen, blei sjølve hengespennet bygd med ei høgde på om lag 28 meter.

Opp på brua er det lagt eit 6 meter breitt vegdekke av armert betong, og støypt eit kombinert betong-/stålrekkverk langs sidene. Alt i alt blei det nytta opp mot 2000 kubikkmeter betong og 166 tonn armeringsstål i brua.

Berekablar og kabeltårn 

Dei 12 berekablane er 391 meter lange og veg til saman 132 tonn. Kvar av dei er festa til to, opptil 19,6 meter lange og 9,5 centimeter tjukke, stålstag på begge sider av brua, som igjen er faststøypte i 15-18 meter lange, utsprengde tunnelar i fjellet.

Dei to kring 60 meter høge betongstøypte kabeltårna som held berekablane oppe, har begge brunamnet, «Fyksesund Bru – 1937», skrive inn i tverrbjelken direkte over køyrebanen. Det austre tårnet er fundamentert i ein betongkloss, støypt rett opp på fjellet på land. På vestsida derimot, ligg fjellet under vassflata, og har difor fått eit 160 kubikkmeter stort, tørrmura fundament av hogd granitt. Betong- og fundamenteringsarbeidet på brua var den gong noko av det vanskelegaste vegvesenet hadde vore borte i.

I nyare tid er brua blitt lysregulert slik at den berre kan trafikkerast i ei retning om gongen, og i 1982 blei brua forsterka med fagverk. Men stort sett ser brua ut som den gjorde i 1937, og framleis er den ein del av hovudvegnettet mellom Oslo og Bergen. 

Share to