Ei mjølkerampe forteller!

Ei mjølkerampe forteller!


Ei mjølkerampe forteller!

Mjølkerampa var en samlingsplass for barn og ungdom i bygda der jeg vokste opp på 50-60 tallet.Men her lar vi "mjølkerampa fortelle historien selv.

 

Jeg sto ved Kvernstuen, der veien opp til Fjeldsgrenda går. De kalte meg "mjælkebokken". Hvor mange tusen liter melk jeg har sett, har jeg ikke tall på. Melkespann med 20 - 30 eller 40 liter, med nummer på skuldra og eierens navn innrisset i lokket. Sommer som vinter sto jeg der, i årtier.

Jeg vet heller ikke hvor mange søknedager, med sommerdrag i lufta, jeg sto der mens ungdommer klatret og kravlet på og rundt meg. Jeg så leik og moro når de "vippet pinne", "sparket på boksen", eller kastet på stikka.                                  

For ikke å snakke om alt jeg hørte, det meste av det er jo ting jeg ikke vil fortelle videre. Guttene satt på meg, og risset og skrev med sløve foldekniver. Det var tegninger som nå er vanlige i barneskolens biologitimer, men som da var nokså vågale. Jentenavn sto risset inn som: Reidun, Bjørg eller Mona, mange ganger med et hjerte rundt. Men det hendte vel også at et fingerhjerte måtte blø, når kniven glapp. Da var som regel kniven skarp nok.

Men mest liv var det nok på lørdagskveldene, opptil 15-20 ungdommer samlet seg rundt meg. Og de som ikke hadde bil, håpet jo at noen kom og forbarmet seg over dem, slik at de også kunne komme seg til festplassene Gruetunet eller Kjellerlemmen. Pyntet seg hadde de, og jeg luktet Old Spice og Brylcrem. En liten dunst av øl kunne også kjennes imellom skyene av røyk fra South State og Blue Master uten filter. Utpå lørdagskvelden var de fleste forsvunnet, med noen kamerater. Men noen sto igjen og disse måtte da finne på noe for å få kvelden til å gå. Kansje gå en tur på Vestbyhaugen?

Jeg må tilstå at for meg var disse kveldene heller ikke lette. Ungdommens krefter skulle prøves og jeg ble prøvesteinen. De hogg tak å bendte og slet i bord og planker, slik at jeg etter noen helger så nokså miserabel ut. Men Ragnvald (eieren) var en tålmodig sjel, der han kom med nye materialer for å rette opp helgens pøbelstreker, for større slitasje enn på meg hadde ikke noe byggverk i Vestroa.

Men åra gikk og min rolle var utspilt. Nå er det bare minner igjen av både melkespann og ungdomsleik.

Forfatter
Per Skogrand
Publisert
22/11/2009
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Gardshistorie

Gårdshistorie, vanligvis i kombinasjon med slektshistorie, er en delsjanger av den norske bygdeboksjangeren. Gårdshistorien drøfter vanligvis historien til hvert gårdsbruk, eventuelt hierarkisk i form av egne avsnitt om navne- eller matrikkelgården og så avsnitt om det enkelte gårdsbruket.

Nattsong og andre forteljingar

Nattsong og andre forteljingar er ei samling noveller og andre prosatekster av Kjartan Hatløy. Samlinga kom ut på Oktober forlag i 2002, og inneholder 16 tekster over 109 sider.

Bønder i solnedgang

Bønder i solnedgang er et musikkalbum med Hans Rotmo, utgitt i 2000. Albumet lå tre uker på VG-lista og endte med 18. plass som beste plassering.

Kategori:Bønder

Angrep på bønder i Sør-Afrika

Angrep på bønder i Sør-Afrika (afrikaans: Plaasmoorde) er angrep som retter seg mot landbrukssamfunnet i Sør-Afrika. Det sørafrikanske landbrukssamfunnet har opplevd voldelige angrep gjennom mange år.[1] De aller fleste angrepene retter seg mot hvite bønder og deres familier, og antallet dødsofre kan være inntil 3000 (februar 2009).[2] South African Human Rights Commission oppgir 2 500 dødsfall[3], selv om bøndenes organisasjoner sier tallet er nærmere 3000. Kommisjonens rapport sier at «det var en langt høyere risiko for at et hvitt offer for angrep mot bønder ble drept eller skadet enn et svart offer». Rapporten fant også at antallet drap hadde økt med 25% siden 2005. Alderen på ofrene varierte mellom 87 år til små spedbarn. Organisasjonen Genocide Watch har uttalt at disse angrepene utgjør tidlige faresignal på folkemord mot afrikandere og har kritisert den sørafrikanske regjeringen for sin manglende handling i saken ved å peke på at mordraten mot dem («etno–europeiske bønder» i deres rapport) er fire ganger høyere enn generelt i den sørafrikanske befolkningen.[4] Der er 40 000 hvite bønder i Sør–Afrika. Siden 1994 har nærmere 2000 bønder blitt myrdet i titusenvis av gårdsangrep i landet, mange brutalt torturert og/eller voldtatt. Noen ofre har blitt brent med strykejern eller fikk kokende vann tømt ned i halsen.r[1] Ifølge South African Human Rights Commission har det vært 9400 angrep, og 61% av ofrene er hvite.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens