Ei mjølkerampe forteller!

Jeg sto ved Kvernstuen, der veien opp til Fjeldsgrenda går. De kalte meg "mjælkebokken". Hvor mange tusen liter melk jeg har sett, har jeg ikke tall på. Melkespann med 20 - 30 eller 40 liter, med nummer på skuldra og eierens navn innrisset i lokket. Sommer som vinter sto jeg der, i årtier.

Jeg vet heller ikke hvor mange søknedager, med sommerdrag i lufta, jeg sto der mens ungdommer klatret og kravlet på og rundt meg. Jeg så leik og moro når de "vippet pinne", "sparket på boksen", eller kastet på stikka.                                  

For ikke å snakke om alt jeg hørte, det meste av det er jo ting jeg ikke vil fortelle videre. Guttene satt på meg, og risset og skrev med sløve foldekniver. Det var tegninger som nå er vanlige i barneskolens biologitimer, men som da var nokså vågale. Jentenavn sto risset inn som: Reidun, Bjørg eller Mona, mange ganger med et hjerte rundt. Men det hendte vel også at et fingerhjerte måtte blø, når kniven glapp. Da var som regel kniven skarp nok.

Men mest liv var det nok på lørdagskveldene, opptil 15-20 ungdommer samlet seg rundt meg. Og de som ikke hadde bil, håpet jo at noen kom og forbarmet seg over dem, slik at de også kunne komme seg til festplassene Gruetunet eller Kjellerlemmen. Pyntet seg hadde de, og jeg luktet Old Spice og Brylcrem. En liten dunst av øl kunne også kjennes imellom skyene av røyk fra South State og Blue Master uten filter. Utpå lørdagskvelden var de fleste forsvunnet, med noen kamerater. Men noen sto igjen og disse måtte da finne på noe for å få kvelden til å gå. Kansje gå en tur på Vestbyhaugen?

Jeg må tilstå at for meg var disse kveldene heller ikke lette. Ungdommens krefter skulle prøves og jeg ble prøvesteinen. De hogg tak å bendte og slet i bord og planker, slik at jeg etter noen helger så nokså miserabel ut. Men Ragnvald (eieren) var en tålmodig sjel, der han kom med nye materialer for å rette opp helgens pøbelstreker, for større slitasje enn på meg hadde ikke noe byggverk i Vestroa.

Men åra gikk og min rolle var utspilt. Nå er det bare minner igjen av både melkespann og ungdomsleik.