Aspaasgården - Peder Pedersen Aspaas 1 av 2

Aspaasgården - Peder Pedersen Aspaas


Aspaasgården - Peder Pedersen Aspaas

"Gammel historie, ung stemme" er et historieformidlingsprosjekt i regi av IKA Trøndelag. I april 2011 ble pilotprosjektet gjennomført i samarbeid med Rørosmuseet, det lokale verdensarvrådet og Røros skole. Videoene er produsert av 8. klasse ved Røros skole. Utgagnspunktet for fortellingene er personer og hendelser knyttet til hus nummer 162. Billedmaterialet er tidvis brukt som rene illustrasjoner. Det kan forekomme misforståelser i forhold til kildematerialet.

Kommentar: En god og detaljert fremstilling, med bred bruk av kildematerialet. Dessverre synes det å ha blitt noe feil under produksjon av videofilen og filmen henger seg opp midtveis. Jeg har likevel publisert den, da selve fortellingen er så god som den er.

---

Peder var en mann som ble født i 1795, døpt i 1795, og døde i, han var sønn av Peder Svendsen Aspaas som ble født i 1763 og døde i 1797.

Han hadde to brødre som het Svend Pedersen Aspaas som ble født 1791 og Halvor født 1797, og han hadde en søster som het Anne Pedersdatter Aspaas som bare var oppført i folketellingene.

Peder Svendsen Aspaas arbeidet sammen med ved oppførelsen av Røros kirke i årene 1780-84, han byggde også i sin siste levetid Aspaasgården som den var før den ble revet i 1917.

Etter skoleprotokollen ser man at Peder Pedersen var en flittigskoleelev, han var for det meste på skolen men de dagene han var borte var han i gruven å arbeidet. I skoleprotokollen står det at han fikk en anmerkning fordi han måtte flytte til Ole R. Fordi han var fattig.

På 1800 tallet var det mye strengere på skolen enn nå,det var sånn at skoleungene gikk på skolen de dagene de ikke arbeidet, og i noen måneder var de bare på skolen ett par dager fordi de jobbet.

Gruvedriften var jo selve grunnen til att Røros er det det er i dag.
På fjellet var det jo ikke for mye arbeidere, derfor måtte alle alle voksne menn og til og med barn jobbe i gruva. Som regel var barna mer i gruva enn på skolen. Gruvedriften sluttet i 1977 etter over 333 år i drift.

Tre år senere ble bergstaden innskrevet i UNESCOs World Heritage List. Etter hvert var det ikke gruvedriften som ble inntektskilde for rørosingene, men sporene etter gruvedriften.

Forfatter
Amund, Sofie og Lars
Institusjon
IKA Trøndelag
Publisert
23/05/2011
Lisens
Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens