![Snødekt li med krattskog av bjørk. Det bemerkelsesverdige ve]()
Snødekt li med krattskog av bjørk. Det bemerkelsesverdige ved denne skogen forklares i teksten på kartotekkortet fotografiet er opplimt på: «Fra Oksfjorddalen i Lebesby - Kjøllefjord - landets nordligste skogforekoms - 70 grader 57 min. n. b. Østvendt. Ca. 100 daa, ganske veksterlig, frodig ungskog, inntil 3" ved rot.»
Bjørkeskogen i Øst-Finnmark var tidlig på 1900-tallet et fellesgode som befolkningen forsynte seg av for å ha ved som skulle holde boligene varme i vintersesongen og bruktes til varmebehandling av mat året rundt. Det var om lag 1 000 husstander som benyttet seg av denne rettigheten. De statlige skogfunksjonærene forsøkte å regulere uttakene både med hensyn til hvor det ble hogd og hvor mye som ble tatt ut, men dette viste seg å være en vanskelig oppgave. I 1913 skrev skogforvalteren i regionen følgende:
«Hvad bjerkeskogene angaar, anviser de saakaldte almengældende regler fremgangsmaaten under de forskjellige forhold; men det har altid været en evig krig mellem befolkningen og skogvæsenets folk om, hvad disse skoger kand og maa taale, desværre er seiren paa befolkningens side, det viser alle de snauhogde lier fra fjære til fjeld. Men skylden er skogvæsenets!
Men Finmarksbjerken er et villig træslag; gang paa gang har den trodset den uvorneste hugst, saa den forekommer i frodig gjenvækst paa flere stæder, hvor den har været borthugget helt.»
Det er grunn til å anta at forekomsten på bildet, fordi den ble ansett for å være den aller nordligste, ble forsøkt skjermet mot lokalbefolkningens vedhogst.
