1,200 results in DigitaltMuseum:

Befaring i bat på Øyeren ?

Serie bilder av vert i drakt fra Telemarken.

Serie bilder av vert i drakt fra Setesdal.

To prospektkort. Danske nasjonaldrakter fra Jylland, datert ca. 1830. Fotografert på Herning museum i Danmark før 1924.

"Sortering v/Nes lense"

Befaring, Nes lense i bakgrunnen ?

«Skjørten, Löthner fra Kymmene og Blakstad»

Befaring, antakelig med sentrale skikkelser i administrasjonen og blant de tillitsvalgte i Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening), ved Trøsken i 1931. Herrene skulle sannsynligvis besiktige en ny skjerm som var bygd ved Trøsken. Mennene er velkledde, tre av dem har frakker og hatter, de tre øvrige har dresser uten frakker over, og også to av disse har hatter på hodet. Mennene er oppstilt på rekke med ansiktene vendt mot fotografen. Vi ser fra venstre: Kolbenstvedt (sannsynligvis Njaal Kolbenstvedt, som var ingeniør ved Borregaard), fløtingsdirektør Wilhelm Eriksen Blakstad, Andersen (antakelig overingeniør Axel C. Andersen), Gundersen, Wessel (antakelig generaldirektør Hjalmar Wessel i Borregaard, alternativt ingeniør Rolf Wessel i samme bedrift) og Aas Nicolaysen.

«Glomma. Kristian Øiens lag sommeren 1932»

«Glomma. Kristian Øiens lag sommeren 1932»

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 2

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Fotografiet viser en av ekskursjonsdeltakerne, Sven Gjessing, som på dette tidspunktet var overinspektør i Glomma fellesfløtingsforening. Han ble seinere adminstrerende direktør i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening. Bildet ble tatt på et tidspunkt da Gjessing fotograferte eller filmet kollegene sine på et av ekskursjonens stoppesteder. Han er iført vide bukser, langstøvler og dressjakke. Gjessing har hornbriller og skrått bakoverstrøket hår. Han står med et kamera hevet foran ansiktet, antakelig vendt mot ekskursjonsdeltakerne. Bak ham ser vi ei forholdsvis bred, stilleflytende elv med skog langs breddene. Dette er antakelig Stor-Flisa, muligens ved Kynneggen. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 2

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Fotografiet er tatt utenfor ei større koie, antakelig fløterkoia ved Kynneggen i Åsnes, som ble bygd tidlig i 1950-åra. Koia har rektangulært grunnplan. Den er en bindingsverkskonstruksjon med vertilkalstilt utvendig bordkledning. Inngangen er plassert midt på den ene gavlveggen, de siden av et tofags vindu. På den langsida som vises på fotografiet er det to trefags vinduer. Taket er et bølgeblikktekket saltak. Et metallerør med "hatt" som stikker opp gjennom takflata er antakelig røykavløp fra koieovnen. Foran koia står en del menn med nikkersbukser og dressjakker i gruppevise samtaler. Dette er ekskursjonsdeltakere fra fellesfløtingsforeningene. Helt til høyre står Asbjørn Hoel fra Nidarå fellesfløtningsforening i Arendal, vendt mot ham (med ryggen mot fotografen) står Kristensen, en annen Nidarå-funksjonær. Til venstre for ham igjen ser vi bussjåføren, som vi ikke harnavnet på. Så (mot venstre) følger en kar vi bare ser ryggen på. Deretter følger (fra høyre mot venstre) fløtingssjef Olav Flotten fra Namsen Fellesfløtningsforening, en ukjent mann, styreleder Per Vestby i Haldenvassdragets Fløtningsforening og nok en mann som på grunn av posisjonen, delvis vendt fra fotografen, ikke er identifisert. Lengst til venstre i bildet ser vi også et par karer som vi, fordi vi ikke ser ansiktene, ikke har greid å kjenne igjen. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 2

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Fotografiet er tatt på elvebakken mot elva, foran bussen som ble brukt under ekskursjonen. Her står sju menn, de fleste kledd i nikkersbukser og dressjakker. Dette er ekskursjonsdeltakere fra fellesfløtingsforeningene. Fra venstre ser vi: Sven Gjessing (den gang overinspektør i Glomma fellesfløtingsforening, seinere direktør i Drammensvassdragets fellesfløtingsforening), Oddvar Stenerud (fløtingsinspektør, seinere direktør i Glomma fellesfløtingsforening), Sverre Hollum (fløtingsinspektør i Glomma fellesfløtingsforenings 1. og 2. distrikt), bussjåfør som vi ikke har navn på, Asbjørn Hoel (administrerende direktør i Nidarå fellesfløtningsforening), Per Vestby (disponent i Stangeskovene, styreformann i Haldenvassdragets fløtningsforening) og Gudbrand G. Bækken (fløtingssjef i Steinkjer Fløtningsforening). Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 2

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Fotografiet viser ekskursjonsdeltakerne - antakelig funksjonærer fra fellesfløtingsforeningene - i samtale på et av ekskursjonens stoppesteder. 6-7 menn, de fleste frakkekledde og med hatt på hodet, står og snakker sammen i mindre grupper. Mannen til venstre i bildet står med ryggen til fotografen, og er følgelig vanskelig å identifisere. Til høyre for ham står daværende leder for Glomma fellesfløtingsforening, Kaare Sparby (med mørk hatt og frakk som er åpen i fronten, slik at vi ser dressen). Til høyre for Sparby ser vi hodet til Augustin Paulsen-Næss, som var administrerende direktør i Haldenvassdragets fellesfløtingsforening. Den barhodete mannen som står like til høyre for bildets midtakse i forgrunnen er sivilingeniør Oddvar Stenerud, som i 1954 var fløtingsinspektør i 7. distrikt med bopæl på Lillehammer. Han ble seinere administrerende direktør i Glomma fellesfløtingsforening. Stenerud er fotografert i samtale med forstkandidat Otto Heyner, som var administrerende direktør i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening. Bak nakken (under hattebremmen) til Heyner skimter vi ansiktet til Tore Paulsen-Næss, som den gang var fløtingsinspektør i Glomma fellesfløtingsforening, men seinere ble direktør i Haldenvassdragets fløtningsforening. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Tømmerfløtere, fra forsideillustrasjon fra meldingsbladet "P

Tømmerfløtere, fra forsideillustrasjon fra meldingsbladet "Produsenten", som ble utgitt av Landbrukets sentralforbund. Dette fotografiet er hentet fra juninummeret i 1964. Bildet viser tre fløtere med haker. Karene later til å stå på en noe begrodd og ganske tungtflytende flåtegang. To av dem har dongerijakker og -bukser på kroppen og sixpenceluer på hodet. Den bakerste har ei mørk jakke av noe mer ubestemmelig stoff, hatt på hodet og hansker på hendene. Samtlige har langstøvler på beina. Fotografiet er tatt noe ovenfra (kanskje fra ei bru) ned mot vannspeilet, der karene står. Bak dem flyter det en del virke, både barket kubb (korte lengder) og lengre tømmer, blant annet ubarket furuvirke. Redaksjonen i "Produsenten", som ble ledet av Rolf Bjørnstad, har utstyrt fotografiet med følgende betraktninger: "Allting skjer så raskt i vår tid. Tenk bare på all motorisering i skogbruket som gjør den gamle øks og sag arbeidsløs. Og i fler og fler av de mindre vassdrag hvor det ennå fløtes, spørs det hvor lenge den trafikk skal vare. Snart må vi kanskje bruke bilder som dette for å fortelle hvorledes det en gang var i vårtravelheten under fløtingen. "

«Tømmerfløting i Glomma. Ved Atna»

«Tømmerfløting i Glomma. Ved Atna»

Arbeid ved «renna» mellom retteapparatet og soppeapparatet (

Arbeid ved «renna» mellom retteapparatet og soppeapparatet (mosemaskinen) ved Fetsund lenser. En arbeider står på ei bru over renna, iført rutete kortbukse, bøttehatt og joggesko. Med en langskaftet fløterhake som han bruker til å skyve på stokkene noenlunde parallelt mot soppeapparatet. Vi ser flåtegangen som var rennas yttergrense mot vest, samt elvebredden bakenfor. Mannen på bildet er Asbjørn Østby fra Setskog, som arbeidet ved Fetsund lenser i mange sesonger.

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen (mosemaskinen) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet viser en langlemmet, ung tømmerfløter iført kortbukser. Mannen arbeider («stikker tømmer») med en langskaftet fløterhake fra ei bru over renna. Ved denne brua kunne renna «penses» sidelengs, slik at tømmeret vekselvis ble ført mot den ene og den andre av de to soppemaskinene ved anlegget. Til venstre bak fløteren ser vi et stativ med en bryterboks, der det var knapper som ble brukt til å manøvrere renna. Vi ser også hvordan brua bæres av kraftige stålpongtonger. Renna er omgitt av kraftige duc d’alber (pælekonstruksjoner, som på Fetsund ble kalt «gæljer»[galger]). I bakgrunnen Glommas vestbredd ved den nedre delen av lenseanlegget. Denne tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen (mosemaskinen) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet viser to fløtere, iført kortbukser, som «stikker tømmer» fra ei bru på tvers av den nevnte renna. Mannen til venstre er setskogingen Asbjørn Østby, som arbeidet ved Fetsund lenser i mange sesonger, den andre er antakelig en skoleungdom med atskillig kortere ansiennitet ved anlegget. Ved den avbildete brua kunne renna «penses» sidelengs, slik at tømmeret vekselvis ble ført mot den en og den andre av de to soppemaskinene ved anlegget. Til venstre bak lensearbeiderne ser vi et stativ med en bryterboks, der det var knapper som ble brukt til å manøvrere renna. Vi ser også hvordan brua bæres av kraftige stålpongtonger. Renna er omgitt av kraftige duc d’alber (pælekonstruksjoner, som lensearbeiderne på Fetsund kalte «gæljer» [galger]). I bakgrunnen Glommas vestbredd ved den nedre delen av lenseanlegget. Den avbildete tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen (mosemaskinen) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet viser to fløtere, iført kortbukser, som «stikker tømmer» fra ei bru på tvers av den nevnte renna. Ved denne brua kunne renna «penses» sidelengs, slik at tømmeret vekselvis ble ført mot den en og den andre av de to soppemaskinene ved anlegget. Til venstre bak fløteren ser vi et stativ med en bryterboks, der det var knapper som ble brukt til å manøvrere renna. Vi ser også hvordan brua bæres av kraftige stålpongtonger. Renna er omgitt av kraftige duc d’alber (pælekonstruksjoner, som lensearbeiderne på Fetsund kalte «gæljer» [galger]). I bakgrunnen Glommas vestbredd ved den nedre delen av lenseanlegget. Den avbildete tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen

Lensearbeid i «renna» mellom retteapparatet og soppemaskinen (mosemaskinen) ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Fotografiet viser to fløtere, iført kortbukser, som «stikker tømmer» fra ei bru på tvers av den nevnte renna. Ved denne brua kunne renna «penses» sidelengs, slik at tømmeret vekselvis ble ført mot den en og den andre av de to soppemaskinene ved anlegget. Til venstre bak fløteren ser vi et stativ med en bryterboks, der det var knapper som ble brukt til å manøvrere renna. Vi ser også hvordan brua bæres av kraftige stålpongtonger. Renna er omgitt av kraftige duc d’alber (pælekonstruksjoner, som lensearbeiderne på Fetsund kalte «gæljer» [galger]). I bakgrunnen Glommas vestbredd ved den nedre delen av lenseanlegget. Den avbildete tekniske løsningen var et ledd i en større rasjonaliseringsprosess som preget siste halvdel av 1960-åra ved Fetsund lenser. Målet var å krympe bemanninga i en periode da kvantumet med fløtingstømmer var synkende, samtidig lønnskostnadene ble stadig mer trykkende og tilgangen på folk som var interesserte i det sesongarbeidet Glomma Fellesfløtingsforening kunne tilby ved lensene også ble stadig vanskeligere. Lenseanlegget på østsida av elva ble nedlagt etter 1965-sesongen, noe som reduserte arbeidsstokken fra 118 til cirka 60 mann. I åra som fulgte arbeidet man med å mekanisere retteanlegget, med vaiertrekk(jfr. SJF-F. 005218) og den nevnte «overkjøringa», som gjorde det enklere å fordele virket fra renna på de to gjenværende soppemaskinene. Etter disse endringene kunne bemanninga ute på lenseanlegget ved Fetsund krympes ned mot 30.