765 results in DigitaltMuseum:

Fane

Ringsaker, Furnes, Jessnes, Jessnesstranda 110, "Furuly", eksteriør, fagforeningen Hamar Jern og Metall sitt feriehus, hytte som de kjøpte av kjøpmann Gunnar Wik i 1947 og solgte igjen i 1980, antatt oppført 1923, revet

Vang, Vangsåsen, Kallykja, Hamar Jern og Metall sitt feriehjem, besøk av Fagforreninges Mannskor,

Vang, Vangsåsen, Kallykja, Hamar Jern og Metall sitt feriehjem, vinter, kjøpt i 1924,

Vang, Vangsåsen, Kallykja, Hamar Jern og Metall sitt feriehjem

Fane for Murernes Fagforening

Fra forhandlingene mellom Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening 5. august 1937. Gjeldende tariffavtale utløp 31. juli. Et konjunkturoppsving gjorde at skogeierne og skogindustrien imøteså kommende driftssesong med stor forventning, mens skogsarbeiderne hadde godt håp om å oppnå både økte lønninger og ferierettigheter. Alt i begynnelsen av denne måneden kunne avisene rapportere at partene var innkalt til mekling hos riksmeklingsmannen. Meklinga munnet ut i et forslag som var anbefalt fra begge parter i det møtet der dette fotografiet ble tatt. Under halvparten av de cirka 15 000 medlemmene i Skog og Land deltok i den påfølgende uravstemningen, og et flertall på cirka 600 av de som stemte forkastet forslaget. Dermed ble det etter hvert nye forhandlinger og et nytt forslag som ble lagt fram for avstemning. Denne gangen fikk det flertall. Dette tariffoppgjøret innebar en betydelig lønnsvekst, særlig for hoggere og tømmerkjørere. De sistnevnte fikk blant annet et tillegg for tillegging av tømmer på velteplassene, og samtlige oppnådde ferierettigheter. Mannen i midten på bildet er Alfred Ljøner (1888-1958), som var født og oppvokst på Ljøner på Vestmarka i Eidskog. Her kom han tidlig ut i arbeidslivet og lokalpolitikken. Ljøner ivret for fagorganisering og stiftet foreninger i lokalmiljøet. Han satt også i herredsstyre og formannskap, og var en periode varaordfører i heimbygda. I et ekstraordinært landsmøte i Skog- og landarbeiderforbundet under den konflikten tarifforhandlingene dette fotografiet er hentet fra ble han valgt til sekretær i organisasjonen, og fire år seinere ble han formann. Denne posisjonen hadde Ljøner i 20 år. I 1940 ble han også valgt til formann i Det norske Arbeiderparti, men det gikk ikke lenge før han ble fengslet av okkupasjonsmyndighetene. Etter krigen gjenopptok han sin gjerning som leder i Skog- og landarbeiderforbundet. Til venstre på dette fotografiet ser vi Peder Hansen Vestad (1888-1958). Han var født i Åmot i Sør-Østerdalen, i fattige kår. Vestad reiste tidlig på anleggsarbeid ulike steder i Norge, og erfarte raskt at det var mye slit og lavt lønnsnivå. Han meldte seg derfor tidlig inn i Det norske arbeiderparti, og engasjerte seg for å få arbeidskamerater med i fagbevegelsen, ikke minst skogsarbeiderne i den regionen der han var oppvokst. Vestad var blant stifterne av Norsk skog- og landarbeiderforbund i 1927, og ble valgt til nestleder i det første styret. I perioden 1931-1933 var han styreleder, deretter var han på nytt nestleder og så, fra 1937, sekretær for landarbeidergruppa, en posisjon han hadde gjennom resten av sitt yrkesakive liv. Han var en sentral talsmann for skogsarbeiderne under fløterkonfliktene i slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-åra, og sammen med LOs daværende nestleder Gunnar Bråthen har Vestad fått mye av æren for at Skog- og landarbeiderforbundet fikk sitt gjennombrudd som forhandlingspart i 1935.

Fra forhandlingene mellom Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Skogbrukets Arbeidsgiverforening 5. august 1937. Gjeldende tariffavtale utløp 31. juli. Et konjunkturoppsving gjorde at skogeierne og skogindustrien imøteså kommende driftssesong med stor forventning, mens skogsarbeiderne hadde godt håp om å oppnå både økte lønninger og ferierettigheter. Alt i begynnelsen av denne måneden kunne avisene rapportere at partene var innkalt til mekling hos riksmeklingsmannen. Meklinga munnet ut i et forslag som var anbefalt fra begge parter i det møtet der dette fotografiet ble tatt. Under halvparten av de cirka 15 000 medlemmene i Skog og Land deltok i den påfølgende uravstemningen, og et flertall på cirka 600 av de som stemte forkastet forslaget. Dermed ble det etter hvert nye forhandlinger og et nytt forslag som ble lagt fram for avsteming. Denne gangen fikk det flertall. Dette tariffoppgjøret innebar en betydelig lønnsvekst, særlig for hoggere og tømmerkjørere. De siustnevnte fikk blant annet et tillegg for tillegging av tømmer på velteplassene, og samtlige oppnådde ferierettigheter. Til venstre på dette fotografiet ser vi Peder Hansen Vestad (1888-1958). Han var født i Åmot i Sør-Østerdalen, i fattige kår. Vestad reiste tidlig på anleggsarbeid ulike steder i Norge, og erfarte raskt at det var mye slit og lavt lønnsnivå. Han meldte seg derfor tidlig inn i Det norske arbeiderparti, og engasjerte seg for å få arbeidskamerater med i fagbevegelsen, ikke minst skogsarbeiderne i den regionen der han var oppvokst. Vestad var blant stifterne av Norsk skog- og landarbeiderforbund i 1927, og ble valgt til nestleder i det første styret. I perioden 1931-1933 var han styreleder, deretter var han på nytt nestleder og så, fra 1937, sekretær for landarbeidergruppa, en posisjon han hadde gjennom resten av sitt yrkesakive liv. Han var en sentral talsmann for skogsarbeiderne under fløterkonfliktene i slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-åra, og sammen med LOs daværende nestleder Gunnar Bråthen har Vestad fått mye av æren for at Skog- og landarbeiderforbundet fikk sitt gjennombrudd som forhandlingspart i 1935. Mannen som satt ved bordenden var sannsynligvis daværende riksmeklingsmann, Andreas Claussen (1883-1957). Han var fra Trondheim, og utdannet jurist med praksis i hjembyen fra 1910, og status som høyesterettsadvokat fra 1924. Vervet som riksmeklingsmann fikk Claussen i 1931. Under 2. verdenskrig ble han arrestert av okkupasjonsmyndighetene og internert i Falstad fangeleir. der han satt inntil frigjøringa i 1945. Claussen gjenopptok ikke sitt virke som riksmeklingsmann da krigen var over. De tre personene vi skimter ansiktene på - litt uskapt ved høyre bildekant - var antakelig forhandlerne til Skogbrukets Arbeidsgiverforening.

Hefte

Jubileumsutgave av Norsk litografia, nr. 3, juli- september 1951.

Stifterne av Fengselsbetjentenes Landsforbund - Kristiania juni 1918

Hefte

Hefte med tittelen "Lover" og undertittelen "Vedtatt på kongressen 25. november til 7. desember 1934".

Hefte

Hefte med lysegrønt omslag på 63 sider. Heftet viser innstilling fra rasjonaliseringskomiteen av 1938 og inneholder i tillegg tre bilag som forteller om rasjonaliserings konsekevnser for forbundene.

Hefte

Hefte med lysegrønt omslag på 34 sider.

Hefte

Hefte som beskriver prosessen hvor det ble fastsatt kontigent til Arbeidernes faglige landsorganisasjon. Store deler av heftet viser statistikk over kontigent for hver enkelt forbund, delt inn i samlet, årlig per medlem og månedlig per medlem fra 1932 til 1936.

Hefte

Et lite hefte på 8 sider som beskriver funksjonaliteten, bestanddeler og veileder for en nummeratør. Heftet inneholder også illustrasjoner av de ulike delene av en nummeratør. Trykt i sort, hvitt.

Det første styret i Norsk skog- og landarbeiderforbund, som ble stiftet i Vinger kommunelokale i Hedmark 27. august 1927. Denne organisasjonen var åpen både for kvinner og menn, menn mannsdominansen i styret var total. Rundt styrebordet satt (fra venstre): Thorvald Stubberud (1895-1961) fra Eidskog, August Nygårdsmoen (1873-1962) for Åsnes, Julius Michaelsen (1890-1955) fra Søndre Land, nestleder Peder H. Vestad (1888-1958), leder Johan Ødegård (1890-1955) fra Kongsvinger, Hans Jørgen Ebbel (1889-1965) fra Grue og A. Andreassen fra Vang. Stående ser vi Martin Liengen (1878-1972) fra Elverum, August Flenaasen (1888-1972) fra Trysil og Bertinius Tveiten (1888-1971) fra Siljan (varamann for Ole Andersen Kiste). Olaf O. Skramstad (1894-1956) fra Åmot satt også i hovedstyret i denne perioden, men er ikke med på fotografiet. Karene var stort sett dresskledde, i respekt for hverandre og de viktige rollene de hadde som tillitsmenn. På veggen bak styrebordet hang det et portrett av den russiske politikeren Vladimir Ilitsj Lenin (1870-1924). Dette gjenspeiler at skogsarbeidernes fagorganisasjon i Norge i slutten av 1920-åra tilhørte den «revolusjonære fagopposisjonen», der mange foretrakk den kommunistiske idelogien framfor den sosialdemokratiske, som dominerte mange av de øvrige fagforeningene. Også i Norsk skog- og landarbeider orienterte man seg fra 1930-åra av stadig mer i denne retningen, men kommunismen sto lenge sterkt i enkelte kommuner i Glommadalføret.

Ledere fra skog- og landarbeidernes intersseorganosasjoner i Norge, Sverige og Sovjetunionen, samlet til vennskapskomitémøte på Kongsvinger 12.-14. april 1929. Gruppa er samlet på en altan utenfor et murhus. Fem menn satt på rekke i forgrunnen, nemlig A. Kazakov (leder fra det russiske skogsarbeiderforbindet), Peder H. Vestad (nestleder i Norsk skog- og landarbeiderforbund), Johan H. Ødegård (leder i fotrbundet), samt Lindegren og Kalle Philman fra Finland. De fem karene som sto i bakre rekke var alle norske fagforeningsfolk: Werner Ekstrøm fra Austmarka i Eidskog, August Nygårdsmoen fra Åsnes, Martin Liengen fra Elverum, Bjarne Svendsen og Thorvald Stubberud fra Eidskog. I bakgrunnen skimter vi høydedraget med Kongsvinger festning og noe av den nedenforliggende bybebyggelsen. Forholdet til de nye kommunistiske makthaverne i det store nabolandet i øst splittet den norske arbeiderbevegelsen i 1920-åra. Noen så på de russiske kommunistens maktovertakelse og deres sosialisering av produksjonslivet med stor beundring, andre insisterte på en mer sosialdemokratisk politikk. I denne fasen var kommunistiske sympatier ganske utbredte i Norsk skog- og landarbeiderforbund, og det første årsmøtet i organisasjonen gikk i 1927 inn for et nært samarbeid med tilsvarende organisasjoner i Norden og Sovjetunionen. Russiske ledere så de nordiske fagforeningene som spirer til en internasjonal kommunistisk revolusjon, som de hadde store forventninger til. De norske og finske skogsarbeiderforbundene møtte sine russiske «brødre» i en «komité for enhet og vennskap», mens det svenske Skogs- och flottningsarbetareförbundet insisterte på ei sosialdemokratisk tilnærming og holdt seg derfor utenfor. Samarbeidet innebar at norske, finske og russiske skogsarbeiderorganisasjoner forplitet seg til å støtte hverandre - moralsk og økonomisk - under streiker og locouter. Vennskapskomitéen hadde planlagt et møte på Kongsvinger, der Norsk skog- og landarbeiderforbund hadde sitt første sekretariat, i 1928, men de utenlandske fagforeningsrepresentantene fikk ikke umiddelbart innreiseløyve til Norge. Også et forsøk på å samle komitéen i Finland dette året strandet, fordi finske myndigheter ikke ville slippe inn de russiske delegatene. Men året etter, våren 1929, ble det altså et møte på Kongsvinger. Delegatene ble enige om å bekjemte «Amsterdam-internasjonalen», som hadde en sosialdemokratisk tilnærming og følgelig, slik de mer kommunistisk orienterte så det, var et dårlig grunnlag for å drive klassekamp. I den borgerlige pressen ble Alexander Kasakow, lederen for den russiske delegasjonen, omtalt som en meget farlig mann. Også i den norske fagbevegelsen var skepsisen til sovjetkommunismen utbredt, og de som - i likhet med flertallet i Skog- og lands styre - insisterte på kontakter med Moskva ble karakterisert som «den revolusjonære fagopposisjonen». Også i Norsk skog- og landarbeiderforbund var de komministiske tilnærmingene, og viljen til å underlegge seg sovjetrussisk styring, på vikende front ved inngangen til 1930-åra.

Avis

Avis

Innrammet forside, 1928

Norsk Politiforbunds Landsmøte