4,401 results in DigitaltMuseum:

Øks

Øks

Forholdsvis bred skogsøks med skaft. Øksehodet er 20,9 centimeter høyt, målt i noenlunde rett vinkel fra det planer nakkepartiet ned mot den konvekst buete eggen, Den nedre delen av bladet er 7,8 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom eggpartiets ytterender. Tverrenden foran på øksehodet er rettlinjet, På baksida skråner bladkanten innover fra eggen mot et punkt like under «øyet» (skafthullet), der øksebladet er 5,8 centimeter bredt. Denne øksa har såkalt «dølanakke». Det betyr at bredden på «kjakene» tiltar fra buksida av øyet mot øksenakken. På denne måten ble øyeåpningen lengre, noe som førte til at skaftet satt bedre. Nakkepartiet på denne øksa er 10 centimeter langt og 3,6 centimeter bredt i den bakre enden, 2,8 centimeter i fronten. Bokstavene «E S» er innstemplet på den høyre sida av øksebladet. Dette tyder på at øksa er smidd av Ener Syringen (f. 1845) fra Jømna i Elverum. Denne øksa har et snaut 66 centimeter langt, noenlunde rett skaft. Skaftet er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Det kan virke som om overflata er bearbeidet med rasp, antakelig for å gi skogsarbeideren godt grep om skaftet. I den fremre skaftenden er det drevet inn en trekile med sikte på å få øksehodet til å sitte godt fast.

Øks

Øks

Forholdsvis bredbladet skogsøks. Øksehodet er 21,8 centimeter høyt, målt fra den plane nakkern ned mot den konvekst buete egglinja. Den nederste enden av bladet er 8,3 centimeter bred. Dette målet er i rett linje mellom eggens ytterpunkter. Det er slått ut et betydelig skår fra den fremre delen av eggen. Bladets bredsider smalner oppover motr et punkt litt under «øyet» (skafthullet), der bredden er cirka 6,0 centimeter. Denne øksa har det enkelte kalte «dølanakke». Dette betyr at bredden kjakene tiltar mot den bakre delen av øksenakken. Nakkepartiet er 10,0 centimeter langt og 3,8 centimeter bredt. På den høyre bladsida finner vi smedstempelet «H. LANGHOLEN HERNES». Flere av mennene i denne familien hadde fornavn på med H som forbokstav og livnærte seg som smeder. Det er sannsynlig at Halvor Langholen (1859-1943) kan ha vært mester for denne øksa. Økseskaftet er 68,5 centimeter langt og må kunne karakteriseres som rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, mens den bakre delen av økseskaftet er med «rundoval». Da denne gjenstanden ble registrert inn i Norsk Skogbruksuseums aksesjonsprotokoll, antok registrator at skaftmaterialet var bjørk. Ved nærmere ettersyn kan årringstrukturen virke vel tydelig i forhold til denne hypotesen. Skaftet virker noe yngre enn øksehodet. Denne øksa var antakelig rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets medarbeidere må derfor ha demontert øksehodet for å elektrolysebehandle det og impregnere dert med antatt korrosjonsforebyggende voks. Da de to komponentene ble satt sammen igjen, ble det drevet en ny trekile inn i den fremre delen av skaftet.

Share to