23,246 results in DigitaltMuseum:

Varpebåten «Lykkjeknut», fotografert ved slippen på Sørlistø

Varpebåten «Lykkjeknut», fotografert ved slippen på Sørlistøa ved Osensjøen i Hedmark. Vi kjenner foreløpig ikke den eksakte alderen på denne farkosten, men vi vet at fløtingssjef Ener Skavern i 1960 bad ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening om å få utstyre den med et nytt varpespill som kunne ha 250 til 300 meter med kabel og nok kraft til at varpebåten kunne flytte store, tunge tømmerbommer. Søknaden ble henvendelsen ble møtt med forståelse i fløtingsadministrasjonen. Båten ble brukt i arbeidet med tømmerbommer ved utløpene av elvene som førte fløtingstømmer inn i sjøen og ved utløpet (Valmen), samt til å samle løstømmer langs strendene. De store tømmerslepene i innsjøens lengderetning var det den store og kraftige slepebåten «Trysilknut» som bukserte. Begge de nevnte båtene er blant attraksjonene ved Sørlistøa fløtermuseum. Bildet ble tatt høsten 2018. Lykkjeknut tas på land og settes under tak i vintersesongen.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot sør og langvegg mot øst. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). I gavlveggen mot sør det montert en gul skyvedør (dør), i underkant av 4 meter bred. Det antas at denne døra er satt inn en del år etter at bygget ble reist. Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. På høyre side i bildet vises noe av grusveien som fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Bak huset skimtes fylkesveg 206 (Kaptein Dreyers veg). Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser husets langvegg mot øst med to dobbeltdører, døråpningen er cirka 2,5 meter bred. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). I gavlveggen mot sør det montert en gul skyvedør (dør), i underkant av 4 meter bred. Det antas at denne døra er satt inn en del år etter at bygget ble reist. Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises grusveien som fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Bak huset skimtes fylkesveg 206 (Kaptein Dreyers veg). Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser husets langvegg mot øst med to dobbeltdører og gavlvegg mot nord. Den doble døra i gavlveggen har en bredde på cirka 2,5 meter. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som til venstre i bildet fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot nord med en dobbeltdør. Den doble døra i gavlveggen har en bredde på cirka 2,5 meter. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som skimtes til venstre i bildet fører ned til Kjellåsdammen som ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot nord en dobbeltdør og langveggen mot vest. Den doble døra i gavlveggen har en bredde på cirka 2,5 meter. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som skimtes til venstre i bildet fører ned til Kjellåsdammen som ligger cirka 1, 3 kilometer fra båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Kjellåsdammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset er fotografert fra nordvest. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien som skimtes bak båthuset fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. I bildet ses for øvrig deler av bebyggelsen og landskapet i nærområdet til båthuset. Den hvite bygningen, som er bygd i vinkel, er en tidligere kolonialforretning som nå er ombyd til boligformål. En rød låve, pakkbua til kolonilaforretningen, skimtes i venstre bildekant. Videre ses et okergult hus (hovedbygningen på eiendommen Nygård). Gavlveggen på låven til eiendommen Nygård stikker fram i høyre bildekant. Glomma fellesfløtingsforening brukte båthuset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 k

Bldet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset er fotografert fra nordøst. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. Det er montert to dobbeltdører i langveggen mot øst og ei dobbeltdør i gavlveggen mot nord. Dørene har en bredde på cirka 2,5 meter. I forkant av bildet vises fylkesvei 206 (Kaptein Dreyers veg). Grusveien til venstre fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. I bildet ses for øvrig deler av bebyggelsen og landskapet i nærområdet til båthuset. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i nord. I gavlveggen er et montert en dobbeltdør, cirka 2,5 bred døråpning. Bygningen er oppført med vertikale stolper og hosrisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 kilometer fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i nord, hjørnet i nord. I gavlveggen er det montert en dobbeltdør, cirka 2,5 bred døråpning. Bygningen er oppført med vertikale stolper og horisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 km fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i sør. I gavlveggen er det montert en gulfarget skyvedør (port), i underkant av 4 meter bred. Denne porten er med all sannsynlighet satt inn en del år etter båthusets oppføring. I den ene langveggen til venstre (mot øst), er det to dobbeltdører med en bredde på cirka 2,5 meter. Bygningen er oppført med vertikale stolper og hosrisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 km fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune

Bildet viser interiør fra båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). Bildet er tatt i husets lengderetning mot gavlveggen i nord. I gavlveggen mot nord er det montert ei dobbeltdør med en bredde på cirka 2,5 meter. Bygningen er oppført med vertikale stolper og hosrisontale sviller i topp og bunn. I gavlveggen ser en at konstruksjonen er supplert med skråavstiving. For å holde ytterveggene (langveggene) på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Taket bæres av "tradisjonelle" takstoler (sperrer). Oppå takstolene ses langsgående lekter og innsiden av bølgeblikkplatene som er brukt til taktekking. Båthuset har bordkledning på en side. Hele golvarelaet i båthuset er dekket med solid golvplank. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen (cirka 1,3 km fra båthuset). Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (f.1895), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (Gnr. 37, bnr.2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser detalj fra interiøret i båthuset på Skansen i Å

Bildet viser detalj fra interiøret i båthuset på Skansen i Åsnes kommune. Båthuset ligger cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). For å holde ytterveggene, langveggene, på plass, ved f. eks. stort press mot stakstolene på grunn av store snømengder, er det satt inn tverrgående todelte jernstenger i toppsvilla. Jernstengene hektes sammen ved at en krok på den ene stanga føres gjennom en ring på den andre, slik sikrer en at langveggene lettere holdes på plass dersom de blir utsatt for press. Stengene er smidd i ett stykke. Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5

Bildet viser et båthus på Skansen i Åsnes kommune cirka 8,5 kilometer fra kommunesenteret Flisa. Vi ser gavlvegg mot sør og langvegg mot vest. Båthuset har en grunnflate på cirka 117 kvadratmeter (13m x 9m). I gavlveggen mot sør det montert en gul skyvedør (dør), i underkant av 4 meter bred. Det antas at denne døra er satt inn en del år etter at bygget ble reist. Det er montert lufting, sjalusi, i gavlveggen. Taket er tekket med bølgeblikkplater som er preget av rust på utsiden. På høyre side i bildet vises noe av grusveien som fører ned til Kjellåsdammen i Flisaelva. Dammen ligger cirka 1,3 kilometer fra båthuset. Bak huset skimtes fylkesveg 206 (Kaptein Dreyers veg). Glomma fellesfløtingsforening brukte huset til lagring av båter og annet utstyr til fløting i elva Flisa. Fløtinga opphørte i 1985. Det antas at det kan ha vært lagret om lag 20 båter i huset. Huset var således båtlager for flere båter enn de som ble brukt av fløterne som holdt til ved Kjellåsdammen. Etter nedleggelsen av fløtinga ble båthuset solgt til Jørgen Bråtebekken (1927-2012) som eide grunnen der båthuset stod oppført. Det var trolig Jørgens far, Kristian Bråtebekken (1895-1987), som gav fellesfløtningen mulighet til å bygge opp et båthus på eiendommen Bråtebekken (gnr. 37, bnr. 2) som han var eier av. Både Kristian Bråtebekken og sønnen Jørgen deltok i fløtinga. Etter at fløtinga opphørte, var det planer om å bygge opp et fløtermuseum i tilknytning til miljøet ved Kjelåsdammen. Flytting av båthuset ned til dammen inngikk i disse planene. Prosjektet ble aldri realisert. Jørgen Bråtebekken kjøpte båthuset av Glomma fellesfløtingsforening noen år etter fløtingas opphør.

Tilpassing av ny svillstokk på Breisjønaustet i Norsk Skogmu

Tilpassing av ny svillstokk på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Da dette fotografiet ble tatt satt kursleder Knut-Arild Nordli på knærne ved nova og viste hvordan kinningene på svillstokkens nakkeparti (overlaftet) skulle tilpasses underhogget på overliggende laft. Han brukte tommestokken som tjukkelsesmål (antall ledd) og en tømmerblyant til oppmerking. Kursdeltakerne som fulgte interessert med var (fra venstre) Bjørn Erik Hansen, Tom André Haugen og Eskild Midtlie.

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Brei

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Da dette fotografiet ble tatt hadde kursdeltakerne jekket opp koia og fjernet en av de råtne svillstokkene som skulle skiftes. De hadde også kantet eller rydd stokken som skulle erstatte den råteskadde, slik at den fikk et mer ovalt tverrsnitt. Her skyves den nye stokken for første gang innunder den oppjekkete veggen på et underlag av furukabber, slik at de får anledning til å merke av hvor laftets nakkeparti («overlaft»/«garphogg») skal plasseres. Furukabbene er viktige, for med dem som underlag slipper man å legge stokken i sand og grus, og dermed spares eggverktøyet som skal bruks i den videre prosessen for atskillig slitasje. Tømrerne på fotografiet er (fra venstre) Tom André Haugen, kursleder Knut-Arild Nordli (med ryggen mot fotografen), Knut Melby og Eskild Midtlie.

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Brei

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Da dette fotografiet ble tatt hadde kursdeltakerne jekket opp koia og fjernet en av de råtne svillstokkene som skulle skiftes. De hadde også kantet eller rydd stokken som skulle erstatte den råteskadde, slik at den fikk et mer ovalt tverrsnitt. Her skyves den nye stokken innunder den oppjekkete veggen på et underlag av furukabber, slik at de får anledning til å merke av hvor laftets nakkeparti («garphogg») skal plasseres. Furukabbene er viktige, for med dem som underlag slipper man å legge stokken i sand og grus, og dermed spares eggverktøyet som skal bruks i den videre prosessen for atskillig slitasje. Til høyre i bildet jekkes koia noe, for å oppnå en høvelig åpning for tilpassing av den nye stokken. Kursdeltakerne på dette fotografiet er (fra venstre) Tom André Haugen, Eskild Midtlie, kursleder Knut-Arild Nordli, Bjørn Erik Hansen og Knut Melby.

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Brei

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Da dette fotografiet ble tatt hadde kursdeltakerne jekket opp koia og fjernet en av de råtne svillstokkene som skulle skiftes. De hadde også kantet eller rydd stokken som skulle erstatte den råteskadde, slik at den fikk et mer ovalt tverrsnitt. Deretter har de skjøvet den nye stokken innunder den oppjekkete veggen på et underlag av furukabber, slik at de får anledning til å merke av hvor de nye laftenes nakkepartier («overlaft»/«garphogg») skal plasseres. Furukabbene er viktige, for med dem som underlag slipper man å legge stokken i sand og grus, og dermed spares eggverktøyet som skal bruks i den videre prosessen for atskillig slitasje. I denne fasen av arbeidet var det også viktig at stokken ble vatret opp, og at en hadde fokus på midtmålet. Kursdeltakerne på dette fotografiet er (fra venstre) Tom André Haugen (som passer på at den nye stokken er i lodd), Knut-Arild Nordli og Knut Melby.

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Brei

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Da dette fotografiet ble tatt hadde kursdeltakerne jekket opp koia og fjernet en av de råtne svillstokkene som skulle skiftes. De hadde også kantet eller rydd stokken som skulle erstatte den råteskadde, slik at den fikk et mer ovalt tverrsnitt. Deretter har de skjøvet den nye stokken innunder den oppjekkete veggen på et underlag av furukabber, slik at de får anledning til å merke av hvor de nye laftenes nakkepartier («overlaft»/«garphogg») skal plasseres. Kabbene er viktige, for med dem som underlag slipper man å legge stokken i sand og grus, og dermed spares eggverktøyet som skal bruks i den videre prosessen for atskillig slitasje. Akkurat da dette fotografiet ble tatt pekte kursleder Knut-Arild Nordli mot laftet idet han gjorde seg klar til å heve den nye stokken ved hjelp av et spett med buet tupp. Bak ham sto kursdeltaker Eskild Midtlie og foran ham (til høyre) satt Knut Melby klar til å vri stokken i riktig posisjon.

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Brei

Tilpassing av ny svillstokk i den «bakre» gavlveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Da dette fotografiet ble tatt hadde kursdeltakerne jekket opp koia og fjernet en av de råtne svillstokkene som skulle skiftes. De hadde også kantet eller rydd stokken som skulle erstatte den råteskadde, slik at den fikk et mer ovalt tverrsnitt. Deretter skjøv de den nye stokken innunder den oppjekkete veggen på et underlag av furukabber, slik at de fikk anledning til å merke av hvor de nye laftenes nakkepartier («overlaft»/«garphogg») skal plasseres. Kabbene er viktige, for med dem som underlag slipper man å legge stokken i sand og grus, og dermed spares eggverktøyet som skal bruks i den videre prosessen for atskillig slitasje. Akkurat da dette fotografiet ble tatt var Bjørn Erik Hansen og Knut Melby (til høyre) i ferd med å feste den nye stokken midlertidig ved hjelp av kiler under det ene novet, mens kursleder Knut-Arild Nordli og Eskild Midtlie (til venstre) bendte den andre enden oppover og så til at stokken var i lodd.