1,045 results in DigitaltMuseum:

Øksesmed Oddbjørn Knudsen (f. 1935) forteller om smiing av m

Øksesmed Oddbjørn Knudsen (f. 1935) forteller om smiing av merkeøkser i Knudsen-smia i Mjøndalen, der både faren og bestefaren hans drev smedforretning med produksjon av merkeøkser til tømmermålinga langs fløtingsvassdragene på Østlandet som hovedartikkel. Fotografiet ble tatt i samband med at Norsk Skogmuseum hadde ytret ønske om å få fullføre dokumentasjonen av øksesmiinga, som ble påbegynt ved at Knudsen lot museet fotografere og videofilme smiinga av nakkepartiet til ei merkeøkse cirka to år tidligere. Denne gangen (24. november 2010) var det produksjonen av ”merkedelen” – det profilerte eggpartiet som ble sveist på nakkedelen med et åpent ”flisrom” mellom. Knudsen hadde forberedt demonstrasjonen av prosessen ved å lage en del arbeidsstykker som skulle vise hvordan et noenlunde kvadratisk stålstykke trinn for trinn ble omformet til en ”merkedel” for ei øks av denne typen. Denne serien av gradvis mer bearbeidete stålstykker ligger på arbeidsbenken ved siden av smeden, til venstre i bildeflata. I handa holder Knudsen en glattpolert mal som ble brukt under utforminga av merkeprofilen. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Øksesmed Oddbjørn Knudsen [f 1935] viser en mal som ble bruk

Øksesmed Oddbjørn Knudsen [f 1935] viser en mal som ble brukt i samband med forminga av ”merkedelen” på den øksetypen som i mange år ble brukt til å hogge inn identifikasjonsmerker på tømmerstokker i vassdrag der det ble fløtt tømmer til mange kjøpere. Det ble brukt to maler før profilen var ferdig, en ”formal” og en ”hovedmal”. Her er det formalen som vises. Da dette fotografiet ble tatt holdt Knudsen redskapet i den ene hånda, mens han brukte den andre til å visualisere sin muntlige beskrivelse av bruken. På arbeidsbenken til venstre i den nedre delen av bildeflata ser vi ei rekke av emner Knudsen hadde lagd, for å illustrere hvordan et kvadratisk stålstykke trinn for trinn ble forvandlet til ”merkedel” på ei øks av denne typen. De ulike arbeidsstykkene som er utlagt her refererer til ulike ledd i produksjonsprosessen. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Øksesmed Oddbjørn Knudsen (f. 1935) forteller om smiing av m

Øksesmed Oddbjørn Knudsen (f. 1935) forteller om smiing av merkeøkser i Knudsen-smia i Mjøndalen, der både faren og bestefaren hans drev smedforretning med produksjon av merkeøkser til tømmermålinga langs fløtingsvassdragene på Østlandet som hovedartikkel. Fotografiet ble tatt i samband med at Norsk Skogmuseum hadde ytret ønske om å få fullføre dokumentasjonen av øksesmiinga, som ble påbegynt ved at Knudsen lot museet fotografere og videofilme smiinga av nakkepartiet til ei merkeøkse cirka to år tidligere. Denne gangen (24. november 2010) var det produksjonen av ”merkedelen” – det profilerte eggpartiet som ble sveist på nakkedelen med et åpent ”flisrom” mellom. Knudsen hadde forberedt demonstrasjonen av prosessen ved å lage en del arbeidsstykker som skulle vise hvordan et noenlunde kvadratisk stålstykke trinn for trinn ble omformet til en ”merkedel” for ei øks av denne typen. Denne serien av gradvis mer bearbeidete stålstykker ligger på arbeidsbenken ved siden av smeden, til venstre i bildeflata. I handa holder Knudsen en glattpolert mal som ble brukt under utforminga av merkeprofilen. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Øksesmed Oddbjørn Knudsen (f. 1935) forteller om smiing av m

Øksesmed Oddbjørn Knudsen (f. 1935) forteller om smiing av merkeøkser i Knudsen-smia i Mjøndalen, der både faren og bestefaren hans drev smedforretning med produksjon av merkeøkser til tømmermålinga langs fløtingsvassdragene på Østlandet som hovedartikkel. Fotografiet ble tatt i samband med at Norsk Skogmuseum hadde ytret ønske om å få fullføre dokumentasjonen av øksesmiinga, som ble påbegynt ved at Knudsen lot museet fotografere og videofilme smiinga av nakkepartiet til ei merkeøkse cirka to år tidligere. Denne gangen (24. november 2010) var det produksjonen av ”merkedelen” – det profilerte eggpartiet som ble sveist på nakkedelen med et åpent ”flisrom” mellom. Knudsen hadde forberedt demonstrasjonen av prosessen ved å lage en del arbeidsstykker som skulle vise hvordan et noenlunde kvadratisk stålstykke trinn for trinn ble omformet til en ”merkedel” for ei øks av denne typen. Denne serien av gradvis mer bearbeidete stålstykker ligger på arbeidsbenken ved siden av smeden, til venstre i bildeflata. I handa holder Knudsen en glattpolert mal som ble brukt under utforminga av merkeprofilen. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øks

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” – eggpartiet på ei merkeøks – for å vise den lange serien av bearbeidingsprosesser som måtte til før denne delen av øksa var ferdig. Diagonalt i denne bildeflata, på et grått filtstykke, ligger stålstykker som viser de første leddene i denne prosessen: Først et noenlunde kvadratisk, ganske tjukt stålstykke, som hamres flatere. Deretter meisles det ut en liten kvadratisk bit sentralt på den ene sideflata. De kantene som blir stående igjen blir seinere hamret til ”stabler”, stag som skal sveises mot øksenakken. I den delen av stålstykket der det nevnte stykket ble utmeislet ble det ”hølet” med en meisel. Godset rundt hullet ble deretter, etter gjentatte oppvarminger i essa tynnet ut og til slutt formet etter en bestemt merkeprofil ved hjelp av maler av den typen som vises på SJF-F. 002227 – SJF-F. 003340 og på SJF-F. 003343. Fotografiet ble tatt i samband med at Norsk Skogmuseum hadde ytret ønske om å få fullføre dokumentasjonen av øksesmiinga, som ble påbegynt ved at Knudsen lot museet fotografere og videofilme produksjonen av nakkepartiet til ei merkeøkse cirka to år tidligere. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øks

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” – eggpartiet på ei merkeøks – for å vise den lange serien av bearbeidingsprosesser som måtte til før denne delen av øksa var ferdig. Diagonalt i denne bildeflata, på et grått filtstykke, ligger stålstykker som viser de leddene i denne prosessen som fulgte etter emnet var bearbeidet til en ”kantete U”, der det var slått et hull sentralt i emnet, der det profilerte eggpartiet etter hvert skulle formes. De komponentene som vises på dette fotografiet illustrerer hvordan emnet gradvis ble utvidet og tynnet, slik at det etter hvert var klart for forming av merkeprofilen ved hjelp av maler, som vi ser ytterendene av i øvre hjørne, lengst til høyre i bildeflata. Framfor (over) rekka av stålkomponenter ligger to små pappstykker, det ene rektangulært med et gjennombrutt timeglassformet hull i sentrum, den andre en timeglassformet bit, lik de flisene som skulle slås ut med den ferdige øksa. Fotografiet ble tatt i samband med at Norsk Skogmuseum hadde ytret ønske om å få fullføre dokumentasjonen av øksesmiinga, som ble påbegynt ved at Knudsen lot museet fotografere og videofilme smiinga av nakkepartiet til ei merkeøkse cirka to år tidligere. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øks

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” – eggpartiet på ei merkeøks – ble til gjennom en lang serie av bearbeidingsprosesser. Her ser vi produkter fra noen av de siste stegene i prosessen. Til venstre i bildet ser vi komponenter der smeden har hamret ut det opprinnelige emnet og formet det til en ”kantete U”, der han, med oppslagerens hjelp, har fått slått på et hull og hamret ut godset i den delen av emnet som skal bli det profilerte eggpartiet. Vi ser også endestagene (i Knudsen-smia ble de kalt ”stablene”) som skal sveises mot øksas nakkedel. Sentralt i bildet ligger to maler som ble brukt til å forme den profilerte eggen. Slike maler ble lagd av spesielt hardt stål, - Knudsen-smedene hadde erfart at akslinger fra T-Ford hadde en velegnet kvalitet. Malene skulle være kone, noe som var nødvendig for at øksa skulle slippe de flakene av yteveden på tømmerstokkene som ble hogd løs i forbindelse med bruk opp gjennom sponrommet. Til høyre i bildeflata ser vi tre økseholder der nakkedelen og merkedelen er sveist i hop med en mellomliggende sponrom (flisåpning). Øksa helt til høyre er ferdig slipt og polert, klar for skjefting. Til venstre, over rekka med stålkomponenter, ligger to pappfigurer, som her skulle illustrere den bestilte merkeformen. Det ene er en rektangulær pappbit, der det er skåret ut et timeglassformet stykke i sentrum, den andre et slikt timeglassformet stykke. Når øksa var ferdig skulle tømmermerkerne kunne slå ut fliser med denne profilen i tømmerstokkenes yteskikt, i begge ender og på midten av stokken. Med disse merkeprofilene som utgangspunkt kunne fløtingsforeningenes lensearbeidere skille tømmerstokkene som skulle til ulike sagbruk og treforedlingsbedrifter. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øks

Fra en av arbeidsbenkene i Knudsen-smia i Mjøndalen, der øksesmed Oddbjørn Knudsen har lagt ut en del arbeidsstykker i stål på ei rekke. Hensikten var å vise hvordan ”merkedelen” – eggpartiet på ei merkeøks – ble til gjennom en lang serie av bearbeidingsprosesser. Her ser vi produkter fra noen av de siste stegene i prosessen. Til venstre i bildet ser vi en av malene som ble brukt til å forme den profilerte eggen. Mellom den og ei ferdig skjeftet øks helt til høyre ligger det fire øksehoder. Lengst til venstre blant dem ser vi et der sveisinga av stagene (i Knudsen-smia ble de kalt ”stablene”) som forbandt nakkepartiet og merkedelen nettopp er avsluttet. Videre mot høyre ser vi økseholder som har gjennomgått slipe- og poleringsprosessene, som var de siste leddene i operasjonen før øksene ble herdet, skjeftet og levert til kundene. Knudsen-smia har huset en familiebedrift som produserte merkeøkser, strafføkser (avkortingsøkser), blinkeøkser, hoggøkser og fløterhaker i Mjøndalen gjennom tre generasjoner i perioden fra 1896 til 1980. Den gjenlevende smeden, Oddbjørn, begynte i lære hos faren Odmund (f. 1900) i slutten av 1940-åra, og hadde fulltidsjobb i smia fram til 1963-64. Deretter hjalp han faren, som holdt virksomheten gående til 1980, når han hadde ledig tid. Oddbjørn har restaurert smia, og som pensjonist driver han formidling av håndverkstradisjoner sammen med assistenten John Lystad.

Share to