352 results in DigitaltMuseum:

Slusefløting i Klarälven i Värmland. Vi ser en robust liten

Slusefløting i Klarälven i Värmland. Vi ser en robust liten båt, i flere norske vassdrag kalt «traktorbåt», dyttet bunter i fire lengder inn i et slusekammer. På den fremste bunten sto en fløter med en hake i hendene. Han skulle sannsynligvis bistå med styring av tømmeret og forankre de fremste buntene, slik at de ikke drev inn i sluseporten innerst i kammeret.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, hvor fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». Dette fotografiet ser ut til å være fra inntakssona, der tømmer fra et ovenforliggende magasin fløt langsomt med strømmen inn i lenseanlegget. På gangbrua over renna satt det tre fløtere med langskaftete fløterhaker og rettet på stokker som hindret flyten. På flåtegangene på begge sider ser vi velkledde ekskursjonsdektakere. Tømmervolumene i Dalälvfløtinga var størst i begynnelsen av 1950-åra, da det ble ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble f

Fra Mora-lensene i det svenske landskapet Dalarna. Her ble fløtingsvirke fra Dalälven samlet og tilsynelatende også sortert med sikte på videre buksering fra Mora i den nordvestre enden av den drøyt 350 kvadratkilometer store innsjøen Siljan til Leksand i sørøst. Dette fotografiet ble tatt i forbindelse med at norske fløtingsfunksjonærer var på befaring i 1935. På dette tidspunktet var det dampbåter som slepte tømmeret over Siljan. Et slep fra Mora til Leksand tok over 30, under ugunstige vindforhold bortimot 40 timer. I 1960-åra ble det innkjøpt dieseldrevne slepebåter som reduserte slepetida til cirka ett døgn. Fløtinga i dette vassdraget ble avviklet ved inngangen til 1970-tallet. Dette fotografiet later til å være tatt ved et tømmersorteringsanlegg med såkalt «kanalsystem», der tømmeret ble ledet inn i innlensete «renner», omgitt av flåteganger, der fløterne kunne vandre med fløterhaker og «stikke» stokker med samme kjøpermerke inn i «lommer». De små buene på lensa kan være «tellebuer», der en mann satt i all slags vær og førte skjemer som skulle dokumentere hvor mye tømmer som hadde gått inn i vedkommende renne. Akkurat da dette fotografiet ble tatt ser det faktisk ut til at bua var tom. På det meste, i begynnelsen av 1950-åra, ble det ekspedert om lag 10 millioner stokker gjennom Mora lense i løpet av en sesong.

Deler av et lenseanlegg. 17 mann i arbeid med å ordne tømmer

Deler av et lenseanlegg. 17 mann i arbeid med å ordne tømmeret.

Jentene i «stompen» ved Glennetangen lenser i Glomma i Skipt

Jentene i «stompen» ved Glennetangen lenser i Glomma i Skiptvet i Østfold. De to kvinnene, Lindis Glenne (stående i stripete genser) og Trine Evensen, fotografert på en av flåtegangene ved lenseanlegget med fløterhaker og radiokassettspiller. Lindis og Trine arbeidet ved den 4-5 meter brede «renna» til høyre i bakgrunnen, der tømmeret fløt langsomt mellom to flåteganger ned mot mosemaskinene nederst i lenseanlegget, hvor tømmeret ble buntet («moset») for buksering videre nedover vassdraget. Lindis og Trine arbeidet med langskaftete fløterhaker. Oppgaven besto i å få stokkene til å flytet langsomt nedover i lenseanlegget mot mosemaskinene. Det var uvanlig at kvinner tok seg arbeid som «lensekrabbær».

Fløtere med haker, fotografert på Oppsund lense (i noen samm

Fløtere med haker, fotografert på Oppsund lense (i noen sammenhenger stavet Opsund). Tre av karene3 var arbeidskledde, men en av dem, muligens fløtingsinspektør Johs Skjørten, hadde dobbeltspent vindjakke med kvit skjorte og slips under. Haken hans hadde dessuten kortere skaft enn de tre andres typiske lensehaker, som hadde lange skaft, og dermed gav stor rekkevidde, men spinkle hakestål. I forgrunnen, ved sida av fløterne, sto det et vindespill, lagd av støpejern. I bakgrunnen ser vi ei kvilebrakke, utført i bordkledd bindingsverk. Denne bygningen fløt på pongtonger.

Fløtere i arbeid på noe som ble kalt «Heden lense», som ved

Fløtere i arbeid på noe som ble kalt «Heden lense», som ved innregistrering i Norsk skogmuseums arkiv ble antatt å befinne seg i Tune i Østfold. Bildet er tatt i motstrøms retning, oppover et bredt, stilleflytende elveløp, der strømmen langsom drev fløtingsvirket mot en traktformet åpning som ledet mot ei renne, omgitt av flåteganger, der tømmeret kunne flyte skjermet videre nedover. Da dette bildet ble tatt var det seks menn i arbeid framfor fotografen. Kartet antyder at Heden er et lite gardsbruk ved østre elvebredd, like nord for Glkennetangen lense i Varteig.

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd

Fem fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fem fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi seks fløtere i arbeid med haker ved en diger tømmerhaug, I bakgrunnen ser vi en diger nåledam, se såkalt fermettedam. Dammen var altså stengt ved hjelp av «nåler», planker som ble reist loddrett, tett i tett, som en vegg på motstrøms side av et stålstativ. Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt

Tre tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt

To tømmerfløtere i arbeid med å løsne tømmer som hadde satt seg fast på den såkalte Jutulbrua, en del steinsskjær som i lavvannsperioder sperret passasjen for fløtingsvirket i elva. Denne lokaliteten lå 3-4 kilometer nedenfor Solbergfoss kraftverk.

Tømmerfløterne Gunnar Østern og Helge Sandberg fotografert i

Tømmerfløterne Gunnar Østern og Helge Sandberg fotografert i arbeid ved påstikningslensa som ledet fløtingsvirke mot tømmertunnelen som skulle ta det forbi kraftverksdammen ved Solbergfoss i Nedre Glomma. Fotografiert ble tatt sommeren 1985, den siste sesongen det pågikk tømmerfløting i dette vassdragetr. Østern (til venstre) gikk på en av flåtegangene som omgav lensa og skjøv tømmer mot tømmertunnelen ved hjelp av en langskaftet fløterhake. Sandberg kom bak med ei «grime», et vaierbind i hendene. Det lå flere slike vaierkveiler på den nevnte flåtegangen. Tømmeret ble buntet (på Fetsund kalte fløterne buntene for «sopper», i nedre Glomma var betegnelsen «moser») ved Fetsund lenser i nordenden av innsjøen Øyeren. Soppene fra lenseanlegget på Fetsund ble samlet i digre slep som ble trukket sørover innsjøen til Sleppetangen i Spydeberg, der Glommas renner ut av Øyeren. Her ble slepene ankret opp, og som oftest ble all vaier, både den som holdt slepene sammen i lengde- og bredderetning og «grimene» rundt de enkelte mosene løsnet og buntet, slik at de kunne sendes tilbake til Fetsund for gjenbruk i nye slep. På denne måten ble tømmeret vanligvis sluppet løst (frittflytende enkeltstokker) som fikk drive med strømmen nedover. Når det blåste vestavind innebar imidlertid oppløsning av mosene ved Sleppetangen en fare for at enkeltstokker drev tilbake mot innsjøen, der det ville bli en arbeidskrevende prosess å sanke dem sammen og få dem tilbake til elveløpet. Under slike værforhold valgte man derfor ofte å la mosene gå hele fra Sleppetangen og Mørkfoss øverst i elveløpet ned mot Solbergfoss. Der måtte grimene tas av mosene, for det var ikke plass til hele moser i tømmerrenna forbi kraftverksdammen, verken her eller ved de nedenforliggende kraftverkene Kykkelsrud og Vamma. Dette fotografiet er åpenbart tatt på et tidspunkt da mye av tømmeret fikk gå i moser helt ned til påstikkingslensa ved Solbergfoss.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. Fotografiet er tatt fra gangbanen på fermettedammen - en diger nåledam - mot den vestre delen av elveløpet, Litt før dette fotografiet ble tatt lå det en diger tømmerhaug som sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg

Fløtere i arbeid med å løsne tømmerhaugen som hadde bygd seg opp i Glomma under kraftverksdammen ved Kykkelsrud, på grensa mellom Askim og Spydeberg kommuner, høsten 1937. På dette fotografiet ser vi fire fløtere i arbeid med haker ved en tømmerhaug på et steinskjær i fossen, Høsten 1937 lå det en diger tømmerhaug som på et tidspunkt sperret hele elveløpet nedenfor Kykkelsruddammen. Det ble antydet at det dreide seg om 5 – 6 000 tylfter – kanskje 60-70 000 tømmerstokker. Da dette var på det verste, før dette fotografiet ble tatt, kunne en gå tørrskodd på tømmer fra den ene elvebredden til den andre. Dette hadde skjedd også to år tidligere, i 1935. Glomma fellesfløtingsforening satte inn 40 mann, de fleste lensearbeidere fra Skiptvet, for å få løsnet tømmeret. Tømmerhaugen bygde seg opp i en periode da det var liten vannføring i elva. Tilsiget til Kykkelsruddammen ble anslått til 300 kubikkmeter i sekundet, hvorav to tredeler gikk til kraftstasjonen. Fløterne ønsket seg mer vann. Dette forsøkte man å ordne ved å ofre noe av det vannet som var samlet i den ovenforliggende Solbergfossdammen. Det siste førte imidlertid til at mer tømmer satte seg fast. Bruk av dynamitt var man i utgangspunktet skeptiske til på dette stedet. Eksplosiver kunne utsette hengebrua over elva og mastene som førte elektrisiteten vekk fra kraftverket for fare, samtidig som det helt sikkert ville ødelagt mye tømmer. Likevel ble det brukt litt dynamitt. Det tok om lag to uker å få revet haugen. De store tømmerhaugene ved Kykkelsrud i 1935 og 1937 aktualiserte planene om å bygge ny dam ved denne kraftstasjonen, noe som ble realisert i perioden 1939-1941.

Første og siste uhell ved Kykkelsrud i Askim i Østfold, tømm

Første og siste uhell ved Kykkelsrud i Askim i Østfold, tømmer, fløtere, koie. Fotografiet ble tatt 6. juni i 1942.

Åslandsdammen med tømmerfløtere

Åslandsdammen med tømmerfløtere

Åslandsdammen med tømmerfløtere

Åslandsdammen med tømmerfløtere

Ålgårdstad dam, med tømmerfløtere

Ålgårdstad dam, med tømmerfløtere