DigitaltMuseum

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Blinkeøksa er tveegget. Den ene eggen er plan og har ei konvekst buet egglinje, som i dette tilfellet er 6,7 centimeter lang. Denne eggen ble brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet er det utsmidd en 3,9 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko – på denne øksa som to buer der endeflatene møtes. Dette merket ble slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Denne øksa har et drøyt 41 centimeter langt buet treskaft, antakelig av askevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått tre hesteskosøm, som skulle fungere som kiler, og dermed forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under blinkearbeidet.

Øks

Merkeøks uten skaft, men med litt uvanlig form. Øksehodet er 18,4 centimeter høyt, målt fra eggen til nakken. Det er formet som ei lita hakke, der merkedelen, ei 4,0 til 4,5 centimeter høy kon hylse med triangulært tverrsnitt er utsmidd i den ytre enden. Eggen er fasfilt. Øksehodet tiltar i bredde fra merkedelen mot nakken. «Kjakene» som omgir øyet (skafthullet) er noe forlenget med fliker på den sida som vente mot øksebrukeren, en løsning som antakelig skulle stabilisere skjeftinga. Øksa har en uvanlig kraftig, massiv nakke som bærer preg av å ha vært hamret på. Nakken er 4,6 centimeter lang og 3,5 centimeter bred. Øksehodet veier 826 gram.

Øks

Øks av type som kan ha vært brukt både til skogsarbeid og i samband med vedproduksjon. Bladet er 17, 8 centimeter langt og har et rektangulært nakkeparti som måler 6, 7 X 2, 7 centimeter. Ellers er bladet forkant rett, mens bakkanten svinger noe innover mot øyets (skafthullets) underkant og utover igjen mot eggpartiet. Ved bladets smaleste parti har godset i bladet et slags faset, V-formet innsnitt. Den ene flatsida av bladet er merket med produsentens stempel - «AGDOR HULTS BRUK A-B MADE IN SWEDEN». Over dette stempelet er det dessuten bokstaven H innskrevet i en sirkel påstemplet. På den andre flatsida av bladet er det ganske enkelt innstemplet et 1-tall. Jernet later til å være konservert og innsatt med en form for korrosjonsforebyggende voks. Bladet er skjeftet til et skaft med buet form. Trevirket i skaftet er mørknet og derfor vanskelig å identifisere, men det er sannsynlig at det dreier seg om hickory. Forbindelsen mellom blad og skaft er forsøkt "trutnet" ved at det er slått inn trekile i skaftets ytterende. Denne kilen er, etter fargen å dømme, sekundær. Ellers er skaftet forsterket med messingplater på buksida, både i forkant og bakkant av innskjeftinga. Blikkbeslaget på innsida av bladet er festet med gjennomgående spiker med brede, flate hoder. Dette beslaget beskytter en del av skaftet som gjerne var svært sårbart, enten øksa ble brukt til kvisting eller vedkløving.

Øks

Felleøks uten skaft. Høyden på bladet er 21,1 centimeter, målt vinkelrett ned fra den noenlunde plane nakken mot det konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er snaut 6,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bladet smalner jevnt opp til et punkt under «øyet» (skafthullet), der bredden er snaut 5,7 centimeter. Den fremre tverrenden er rett. Denne øksa har antydning til såkalt «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» som omgir den fremre enden av skaftet tiltar i bredde mot den bakre enden av øksenakken. Den er snaut 9,5 centimeter lang og drøyt 3,9 centimeter bred bakerst, 3,0 i fronten. Øksenakken er stålsatt, men den bakre enden av denne forsterkningen er brukket og borte. Her er underliggende jern (mot øyet) noe deformert. På den ene bredsida av øksebladet finner vi et utydelig stempel – muligens «ROL» - som kan ha vært smedens initialer. Øksehodet veier 1632 gram.

Øks

Øks – antakelig blinkeøks, brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Denne øksa framstår som det som i en del faglitteratur kalles «bøløks» med en påsveiset «merkesko» på nakkeflata. Bøløksa karakteriseres av at «øyet» – skafthullet – er forlenget med en fal eller skaftholk, som i dette tilfellet er cirka 3,5 centimeter lang, har et ovalt tverrsnitt med utvendige mål 3,6 X 5,0 centimeter. Oppå skaftholken og øyet er det påsveiset en 5,1 centimeter lang stålforsterkning som er 5,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i den fremre enden. Sjølve øksebladet er plant og ender i ei konvekst buet egglinje, som er 7,4 centimeter lang. Denne eggen ble sannsynligvis brukt til å hogge strimer i barken på stående trær – såkalte «blinkebless» – vanligvis ett i brysthøyde og ett i rotsonen på trær som skulle felles. I den motsatte enden av øksehodet, på den nevnte stålforsterkningen på nakkepartiet, er det påsveiset en 4,6 centimeter høy profilert, fasslipt stålsko. Eggprofilen på dette elementet er formet som omrisset av et åttetall. Eggen er planslipt, som på merkeøkser som ble brukt i stokkendene. Hovedhypotesen er her likevel, på grunn av det plane bladet, at dette må ha vært ei blinkeøks. I så fall ble merket slått inn i trærnes yteved i de nevnte blinkeblessene, som en bekreftelse på at blinkinga var utført av en autorisert instans. Sentralt på øksebladet er det boret et gjennombrutt hull med cirka 6 millimeters diameter. Denne øksa har et drøyt 63 centimeter langt noenlunde rett treskaft av noe grånet bjørkevirke. I den bakre skaftenden er det en markert skaftknopp på det som var skaftbuken når blinkeren hogg bless med den plane eggen. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruken av denne øksa.

Hjelm

Beskyttelseshjelm for skogsarbeid, solgt under betegnelsen "S-0122 JOBU skogshjelm" i 1984. Hjelmen er støpt i oransje hardplast. Den har en oval form med antydning til "skygge" over pannepartiet. Oppå hjelmen er det en V-formet vulst med et skjoldformet stempelmerke med teksten "PRESS FOR VENT". På fronten er det påklistret et sirkelrundt plastmerke med produsent- og distribusjonsselskapet Jobus logo - fire stiliserte, grønne grantrær hvorav en er i all på hvit bunn, innskrevet i en grønn sirkel. Dette merket har teksten "JOBU - FOR SKOGENS YRKE". Sentralt på hjelmens "langsider" er det slisser hvor det er nedsatt grå hengslingsledd som tjener som forankringspunkt for visir og øreklokker. Visiret er buet og består av svartfarget, finmaeske netting innstøpt i omramming av oransje hardplast. Opphenhengslinga har fjærer som holder det i posisjon, enten foran ansiktet eller oppslått over hjelmens frontparti. Visiret skulle beskytte skogsarbeiderens ansikt og øyne mot flissprut fra motorsaga og andre ting som kunne virke forstyrrende. Øreklokkene er ovale hardplastskåler som er foret med skumplast innvendig, og hvor det er en tynn, svart plasthud over kantene som vil ligge an mot hodet (omkring ørene) under bruk. Disse komponentene er festet til hengslingspunktene på hjelmens langsider ved hjelp av ståltrådledd. Inni hjelmen er det fire slisser, diagonalt plassert, hvor det er festet krysslagte nylonband som skulle sikre rom (luft) mellom hodebunnen og det harde plastskallet. Til disse båndene igjen er det festet et ovalt plastbånd, med regulerbar vidde i nakken og svettebåndsforing i pannepartiet, som skal sikre at hjelmen sitter godt på brukerens hode.

Motorsag

Motorsag for skogsarbeid, produsert av det canadiske konsernet «Pioneer». Saga er dels utført i stål, dels i aluminium, dog med enkelte knapper, lokk og slanger i hardplast. Sjølve saghuset er dekket av gulkvit lakk, som imidlertid på drivstofftankens frontside langt på veg er vekkslitt som en følge av slitasje. Dekselet over kjedefestet har en noe skarpere gulfarge en resten av sagkroppen. Her er det dessuten ei sirkelformet plate som har rødbrun lakk og der produsentens navn er innstøpt i opphøyet relieff. Ei tilsvarende flate finnes for øvrig ved innfestinga av startsnora, på den motsatte sida av saghuset. Oppå saghuset er det et tilnærmet firkantet deksel med rødbrun lakk som trulig skjermer et luftfilter. I bakkant av saghuset er det et handtak med gassknapp på undersida og stat/stopp-knapp på oversida. Til venstre for dette handtaket er det en pumpeknapp for olje som lett kan betjenes ved hjelp av tommelen. På høyresida av det samme handtaket finnes en låseknapp for gassen. Oljetanken ligger bakerst på saga, mot standflata, og har påføringslokk nederst, til høyre for gasshandtaket. Eksospotta sitter på høyre side av sahusets bakre del. Under manøvrering av redskapet har brukeren hatt venstrehanda på et bøylehandtak som omslutter venstre del av sagkroppens fordel. Denne handtaksbøyla er utført i blank aluminium. Saga har rivtannet kjede (skovltannet) av vanlig type. Giveren leverte saga til museet med en løs forgasserkomponent. Denne er merket: R TILLOTSON U. S. A. R-en er innringet. Cirka tre år etter at saga var levert til museet kom giveren, Egil Strand, igjen til museet med tre trykksaker som hadde fulgt denne saga, muligens også ei anna Pioneer-sag (SJF 11964) som samme eier har levert til museet. Det minste heftet (15, 3 X 22 cm) er ei norskspråklig instruksjonsbok for "Pioneer 11-50", etter illustrasjonene å dømme denne sagmodellen. Boka forteller at saga har ensylindret totaktsmotor med sylindervolum 55 ccm. Kjedehastigheten oppgis til 16, 5 meter i sekundet. Dette heftet og to engelskspråklige hefter om stell og vedlikehold av Pioneer-sager er arkivert under denne gjenstandens nummer.

Motorsag

Rydningssag, ryddesag (motorryddesag) av typen Jo-Bu, basert på motorsaga Jo-Bu Junior. Ryddingssag, antakelig brukt til tynning av småskog og eventuelt også til fjerning av krattskog med mindre rotdiameter enn 6-7 centimeter. Saga er bygd opp på ei lang stang, der det sitter en totaktsmotor i den øvre enden og et roterende sirkelsagblad i den nedre. Lengden på stanga har gjort det mulig for operatøren å arbeide i noenlunde oppreist stilling. Under transport kan redskapet deles i to, i og med at det er et skjøteledd omtrent på midtpunktet. Sagbladet sitter altså i den nedre enden av konstruksjonen. Det er sirkelformet og har støtstilte tenner. Det er festet med en mutter på undersida av et støpejernsbeslag som dekker tredelen av bladet, for øvrig den delen som vender mot brukeren. Beslaget gir dermed en viss skjerming av operatøren. Det er også ført framover i front, sannsynligvis for å beskytte bladet ved umotiverte bevegelser i retning av stein og jord. Dekselet har for øvrig ei pil som viser bladets dreieretning og firmanavnet i opphøyet relieff. Motoren er festet i den øvre enden av redskapet. Her er det for øvrig montert i blikkplate foran sylinderfronten, antakelig for å beskytte brukeren fra varme. Saga har også ei jernbøyle som omslutter motoren og dermed hindrer støt mot pluggledning, forgasser osv. Saga startes ved hjelp av ei snor med gummihandtak på motorens bakstykke. Drivstofftanken er sylinderformet og er plassert horisontalt i bakkant av sylinderen. Saga har vært oprert via to handtak. Det ene, et gasshandtak med gummiholk, er intakt. Det andre, som nærmest har vært ei styrestang, mangler. Her er bare et gulfarget beslag for feste intakt. Jens Ole Nordseth og Lars Lundby fra Elverum Service-Sentral fant denne gjenstanden i en søppelhaug på Hornmoen avfallsplass. De fikk tillatelse fra de ansvarlige på plassen til å ta den med seg til museet.

Motorsag

Motorsag, enmannssag, av typen Jo-Bu Senior med påmontert sverd og sagkjede. Saga har et rammeverk av stål som motoren er plassert inn i. På dette rammeverket sitter to blanke hendeler som regulerer gass og kjede. Saga har snorstart. Denne motorsagmodellen kom ut på markedet i 1948, og hadde ei vekt på 17, 5kg. Luftfilteret på denne Jo-Bu Senioren er montert under bensintanken. (En del Jo-Bu Senior hadde høyt luftfilter "stående" over bensintanken, se f. eks SJF.13839.) Motorsaga bærer preg av en del bruk. Den grønne lakken på stålrørsramma er delvis vekkslitt og sverdet har betydelige innslag av rust. Se mer informasjon om produsenten og denne modellen under fanen «Opplysninger».

Motorsag

Motorsag, enmannssag, av typen Jo-Bu Senior med påmontert sverd og sagkjede. Kjedet har utvendig styring, det løper langs en styrelist (styrekant) på sverdet. (Drivlenkene ligger parvis på hver side av styrelista.) Saga har et rammeverk av stål som motoren er plassert inne i. På dette rammeverket sitter to blanke hendeler som regulerer gass og kjede. Saga har snorstart. Med saga følger ei startsnor 1,18 m lang, som har et trehåndtak i enden. På ene hendelen står det AMAL. Saga har motor av merket Aspin med flottørforgasser. Flotørforgasseren må stå i loddrett stilling for å fungere. Forgasseren må snus når saga endrer stilling fra felling til kapping.

Øks

Uskjeftet, rusten skogsøks, stemplet «OJT», en bokstavkonstellasjon vi foreløpig ikke har greid å knytte til noen kjent øksesmed. Øksehodet er snaut 22,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er bortimot 8,2 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er noenlunde rett. «Baksida» av bladet skrår innover mot et punkt under «øyets» - skafthullets - bukside. Denne øksa har det enkelte kalte «dølanakke». Dette betyr at bredden på «kjakene» (øyets bredsider) tiltar mot den bakre enden av øksenakken. Nakkepartiet er 10,4 centimeter langt og 3,4 centimeter bredt bakerst, 3,0 centimeter i fronten. Her er det en sprekk i godset sentralt på øksenakken. Det nevnte stempelet - «OJT» - plassert øverst på øksebladets venstre side.

Motorsag

Saga har totaktsmotor på 93 cm3, SAFE clutchkobling, automatisk snorstarter, skovltannkjede og 18" sverd av fjærstål med vendetrinse. Olje og bensin blandes i forholdet 1:10. Jo-Bu "Viking" kom på markedet i 1957.

Øks

Skjeftet øks fra produsenten O. Mustad & Søn på Gjøvik i Oppland. Øksehodet er 19,6 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den svakt konvekst buete ned mot den fremre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 10,0 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover fra eggen mot «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) tiltar noe i bredde fra buksida mot nakkepartiet, som er 7,4 centimeter langt og om lag 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av øksehodet er svartlakkert, den nedre delen er stålblank, riktignok med enkelte små rustflekker. På den høyre sida av øksenakken finnes et ovalt stempel med ordene «MUSTAD ØKS». På den vestre øksekjaken var fortsatt den øvre delen av en svart papiretikett med en rød «M» og tekste «MUSTADS ØKS No 18» intakt da denne øksa ble registrert inn i Norsk skogmuseums samling. Denne øksa har et 65,2 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp med skråskåret endeflate. Det er et gjennombrutt hull i skaftknoppen.

Øks

Skjeftet øks fra produsenten O. Mustad & Søn på Gjøvik i Oppland. Øksehodet er 21,3 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den svakt konvekst buete nakkeflata ned mot den fremre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 8,6 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) tiltar noe i bredde fra buksida mot nakkepartiet, som er 7,8 centimeter langt og om lag 3,1 centimeter bredt. Den øvre delen av øksehodet er svartlakkert, den nedre delen er stålblank, riktignok med enkelte små rustflekker. På den høyre sida av øksenakken finnes et ovalt stempel med ordene «MUSTAD ØKS». På den vestre øksekjaken var fortsatt en svart papiretikett med en rød «M» og teksten «MUSTADS ØKS No 15 FINESTE EGGSTÅL» intakt da denne øksa ble registrert inn i Norsk skogmuseums samling. Denne øksa har et 64,3 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp med skråskåret endeflate. Det er boret et gjennombrutt hull i skaftknoppen og et på den fremre delen av økseskaftet.

Øks

Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Øksehodet er 16,9 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 8,7 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) tiltar noe i bredde fra buksida mot nakkepartiet, som er 6,0 centimeter langt og om lag 2,3 centimeter bredt. Den øvre delen av øksehodet er rødlakkert, den nedre delen er stålblank. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «O. ØYO NORWAY». Denne øksa har et 64,5 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en trekile. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Det er et gjennombrutt hull i skaftknoppen.

Øks

Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Øksehodet er 20,2 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 8,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konvekst buet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et punkt like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) tiltar noe i bredde motr den bakre enden av nakkepartiet, som er 8,1 centimeter langt og om lag 3,5 centimeter bredt (bakerst). Den øvre delen av øksehodet er svartlakkert, den nedre delen er stålblank. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel - «20B OLS GEILO». På den venstre øksekjaken er det en kvadratisk, litt slitt etikett med lyserød grunnfarge og en svart sirkel med navnene «ØYO» og «GEILO». Inni sirkelen er det ei strektegning av ei bredbladet øks, ei bile. Denne øksa har et 59,2 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en trekile. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate. Det er et gjennombrutt hull i skaftknoppen. Også den fremre enden av økseskaftet har et gjennombrutt hull. Skaftet har også en etikett, en mer rektangulær og oval versjon av den som finnes på sjølve øksehodet.

Øks

Skjeftet kjøre- eller øyeøks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Øksehodet er 23,6 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot den fremre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 4,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konvekst buet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et punkt like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) er betydelig bredere enn bladet og tiltar ytterligere i bredde mot den bakre enden av nakkepartiet, som er 7,4 centimeter langt og om lag 3,2 centimeter bredt. Den øvre delen av øksehodet er blålakkert, den nedre delen er stålblank. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel - «ØYO GEILO». På den venstre øksekjaken er det en gullfarget etikett med teksten «Brødrene ØYO GEILO». Ved siden av denne teksten er det ei strektegning av ei bredbladet øks med rødfarget hode. Denne øksa har et 64,3 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en trekile. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate, og den har et gjennombrutt hull. Skaftet har også en gul etikett med strekkode og en tekst som forteller at dette er et 26 tommers hickoryskaft. Verken øksehodet eller skaftet er preget av bruksslitasje.

Øks

Skjeftet øks fra produsenten Urafors Yxfabrik (Urafors Bruk) i Edsbyn i det svenske landskapet Hälsingland. Øksehodet er 17,7 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane hammerflata på øksenakken ned mot den fremre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 9,5 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et punkt like under «øyet» (skafthullet). Nakkepartiet, som er 5,6 centimeter langt og om lag 2,8 centimeter bredt (bakerst) og godset mellom den øvre delen av «øyet» (skafthullet) og hammeren på øksenakken er 1,8 centimeter tjukt. Øyet er forleget med en cirka 3,5 centimeter lang oval jernkrage som skulle stabilisere skjeftinga og beskytte den fremre delen av skaftbuken. Dette er med anndre ord ei såkalt «bøløks». Fabrikkstempelet «UF», omringet av en sekskant, er plassert på høyre side av øksebladet. Den øvre delen av øksehodet er grønnlakkert, den nedre delen er stålblank. Denne øksa har et 59,5 centimeter langt, svakt buet treskaft. Den fremre delen av skaftet er ført inn i øyet via den nevnte klaven og festet der ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp med skrått avskåret, noe buet endeflate. Det er et gjennombrutt hull i skaftknoppen. På den fremre delen av skaftet har noen skrevet «UF» med tusj.

Øks

Skjeftet øks fra den engelske produsenten Edward Elwell Ltd. Øksehodet er 17,2 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane hammerflata på øksenakken ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 12,0 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Tverrendene på øksehodet er konkavt buete. Hammeren på øksenakken er om lag 6 centimeter lang og 2,6 centimeter bred. Øksa er stemplet «ELWELL SLIMLINE» - produsentens navn og øksemodellens navn - på venstre side av nakkepartiet. På høyre side av det samme nakkepartiet finner vi stempelet «MADE IN ENGLAND». Den øvre delen av øksehodet er blålakkert, mens den nedre delen er stålblank. Øksebladet har slitasjemerker. Denne øksa har et 65,7 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Her har man drevet en trekile i skaftenden for å få de to komponentene til å sitte godt ihop. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp med skrått avskåret, noe buet endeflate. På den fremre delen av skaftets venstre sideflate har noen skrevet «ELWELL SLIMLINE» med tusj. Denne innskriften er nesten vekkslitt.

Øks

Tung og langskaftet øks, produsert av firmaet Dansk stålindustri i Lyngby på Nord-Sjælland. Øksehodet er 21,0 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noe konvekst buete nakkeflata ned mot egglinja. Den nederste delen av øksebladet er snaut 13,1 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er svakt konkavt buet. På «baksida» er tverrenden noe mer konkav. Nakkepartiet er 8,4 centimeter langt og 2,8 centimeter bredt. Den øvre delen av bladet og «kjakene» (bredsidene av øyet) er grønnlakkert. På venstre side av bladet finner vi stempelet «DSI 560/3». Over dette stempelet, på øksekjaken finnes fragmenterte rester av en rød etikett med kvit skrift som refererer til produsenten. Denne øksa har et 91 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, ved skjeftepunktet. Her er forbindelsen mellom de øksehodet og skaftet låst ved hjelp av en trekile som er drevet inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen ender i en skaftknopp med skrått avskåret endeflate.