DigitaltMuseum

Støvler

Vernestøvler, Nokia i størrelse 43, for skogsarbeid, innkjøpt i 1984. Alle utvendige deler er utført i gummi, som tilstynelatende er limt eller smeltet sammen, i flere lag der hvor påkjenningen på støvlene var antatt størst, det vil så tå- og hælpartiene og fronten ved vristen og leggen. I tillegg er ankelkulene beskyttet med sirkelrunde, svarte gummiknapper med stjernemønster. Den nedre delen av støvlene (fotpartiet) er utført i oransje gummi, den øvre (leggpartiet) i mørkeblå gummi. Bak på støvleskaftene er det spalter med tre maljepar og lisser som kan strammes slik at åpningen kan justeres tett, slik at skogsarbeideren slipper å få snø i støvlene. Sålene har cirka fem millimeter høy mønstring, som skal redusere faren for at brukeren sklir. Sålemønsteret har også hull for pigger, som ikke er innsatt. Viktig for vernefunksjonen er skjulte stålhetter som er støpt inn i tåpartiet. Disse komponentene gav beskyttelse både mot uhell med motorsagkjedet og mot eventuelle klemmeskader. Støvlene har innleggssåler med lær på oversida og et tovet ullmateriale på undersida. Det innvendige tekstilforet er noe slitt i hælsonene.

Øks

Øks, produsert ved Billnäs Bruks AB i Finland. Øksehodet er formet slik at det framstår som symmestrisk om midtaksene, enten det betraktes forfra eller fra ei av sidene. Høyden, målt fra egglinja til midten av det svakt konvekst buete nakkepartiet, er 16,9 centimeter. Den nederste delen av øksebladet er 10,0 centimeter bredt, målt i rett linje mellom eggens ytterender. Sett fra sidene framstår øksehodet som noe konkavt. Avstanden mellom øksas «kaker» (øksekilens største bredde) er drøyt 3,6 centimeter. Den rektangulære slagflata på nakkesida er 6,8 centimeter lang og 2,5 centimeter bred. Godset i denne delen (mellom den øvcre delen av «øyet»[skafthullet] og den nevnte slagflata) er cirka 2 centimeter tjukt. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Produsentnavnet «BILLNÄS» er påstemplet den høyre kjaken på øksa. Denne øksa har et 65,5 centimeter langt treskaft. Skaftet er slakt buet og ender (bakerst) i en markant «skaftknopp» med buyet endeflate. Skaftknoppen har et gjennombrutt hull, antakelig for oppheng på en spiker eller liknende. Den fremre skaftenden er kilet med en firefliket trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden. På venstre skaftside har noen skrevet «BILLNÆS» med grov tusj.

Øks

Uskjeftet finsk øks, produsert ved Billnäs Bruks AB. Dette er en tung, bredkilet modell med kraftig nakke, som antakelig skulle være spesielt godt egnet for kløyving. Øksehodet er 21,9 centimeter høyt, målt i rett linje mellom den fremre delen av eggpartiet og øksenakken. Bredden på den nedre delen av bladet - målt i rett linje mellom eggens ytterender - er 8,1 centimeter. Den fremre tverrenden av øksa er rettlinjet, den bakre er slakt konkavt buet. Den øvre delen av bladet, på begge sider, har opphøyete midtribber, mens «kjakene» er plane i bredderetningen og noe konvekst buete i høyderetningen. Her er øksekilens største bredde 4,5 centimeter. Godset i øksenakken (mellom den øvre delen av skafthullet og slagflata på nakken) er 2,5 centimeter tjukk. Nakkepartiet har avfasete hjørner. Denne delen av øksa er 5,6 centimeter lang og 4,1 centimeter bred. Øksenakken har en langsgåede sprekk. Produsentnavnet «BILLNÄS» er innstemplet på den venstre øksekjaken. Den øvre delen av øksehodet er svartlakkert. Eggpartiet er stålblankt.

Øks

Finsk skogsøks, produsert ved Billnäs Bruks AB. Øksehodets midtakse skrår markant innover i forhold til skaftets lengderetning. Denne komponenten er 18,7 centimeter høy, målt vinkelrett fra slagflata fremst på den stålforsterkete delen av nakken til den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 8,3 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekst buete eggens ytterkanter. Den fremre tverrenden er markant konkavt buet. På «baksida» er tverrenden innoverskrånende, mot et punkt under den lange skafthylsa, som forlenger skjeftesonen med cirka 5 centimeter i forhold til bredden på den øverste delen av bladet. Fremst på nakkepartiet er det påsveiset en cirka 1,3 centimeter tjukk trapesformet stålforsterkning, 6 centimeter lang og opptil 3,3 centimeter bred (bakerst), som kunne brukes som hammer. Størstedelen av øksehodet er svartlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. Den venstre kjaken på øksa er merket med tallet «7», innskrevet i et parallellogram. Lengre nede, på øvre del av bladet, finner vi produsentnavnet «BILLNÄS» og en sirkelrund figur med bokstaven «W» og et kronemonogram påstemplet. På høyre side av øksehodet finnes en påklistret etikett - et blåfarget tannhjul som omslutter teksten «SOUMALAINEN ERIKOISTEDS FINSKT SPECIALFABRIKAT». Denne teksten omslutter et rødt felt med gulfarget løvefigur med sabel. Denne øksa har et 73,5 centimeter langt treskaft. Den fremre delen av skaftet er rett, men bakerst er det en karakteristisk knekk mot buksida. Aller bakerst ender det i en skaftknopp med skråskåret og noe avrundet endeflate. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.

Støvler

Et par støvler (gummistøvler), vernestøvler, av typen Nokia i størrelse 42. Vernestøvlene er spesalkonstruert for bruk av motorsag. Støvelparet ser for registrator ut til å være ubrukt. Støvelen er utstyrt med verneinnlegg av nyloncord i front og ståltåhette. Støvelen har ankelbeskytter og en såle med et gripemønster som kan pigges med stålpigger. (Stålpigger og verktøy for isetting av pigger kunne skaffes til slike støvler.) Den nevnte nyloncorden i front stopper motorsagas kjede og hindrer kuttskader på brukernes legger. Ståltåhetta beskyttet brukeren mot kraftige belastinger på tærne, oppgitt å tåle 1100 kg. Øverst på bak på skaftet har støvlene snøring, 8 hull forsterket med metallmaljer. Begge støvelskaft er utstyrt med blå bomullslisser.

Barkespade

Barkespade, antakelig produsert ved den finske bedriften Billnäs bruk/O. Y. Billnäs A.B.. Denne modellen har utskiftbart, tapesformet blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to mutterskruer. Eggstålet er stemplet med et lite ringformet symbol, der det blant annet er plassert en kronefigur og to B-er. Det kvasse, forholdsvis retteggete bladet er forbundet med skaftet ved hjelp av to utstansede jernbeslag som holdes ihop av de nevnte mutterskruene og ytterligere en mutterskrue i den øvre enden. Dette beslaget har også en utstikkende spiss, som kan ha vært brukt til å vende tømmerstokkene med. Jernkomponentene er rødlakkerte, men lakken er slitt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. På denne flata har noen skrevet bokstaven A med tusj. I den øvre ende av det cirka 95 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Tallet «32» er innfrest i enden av skaftknoppen. Redskapets totallengde er snaut 105 centimeter. Barkespaden veier 1280 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.

Øks

Øks, produsert ved Billnäs Bruks AB i Finland. Øksehodet er formet slik at det framstår som symmestrisk om midtaksene, enten det betraktes forfra eller fra ei av sidene. Høyden, målt fra egglinja til midten av det svakt konvekst buete nakkepartiet, er 15,7 centimeter. Den nederste delen av øksebladet er 8,9 centimeter bredt, målt i rett linje mellom eggens ytterender. Sett fra sidene framstår øksehodet som noe konkavt. Avstanden mellom øksas «kaker» (øksekilens største bredde) er drøyt 3,0 centimeter. Den rektangulære slagflata på nakkesida er 6,3 centimeter lang og snaut 2,5 centimeter bred. Størstedelen av øksehodet er rødlakkert, men den nedre delen av bladet er stålblank. En etikett med produsentnavnet «BILLNÄS» er limt på den høyre øksekjaken. Dette merket er delvis vekkslitt. Denne øksa har et 59 centimeter langt treskaft. Skaftet er slakt buet, men med en markant knekk ved overgangen til skafthalen og «skaftknopp» i ytterenden med buet endeflate. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som er uvanlig grov i forhold til skaftets tjukkelse i denne enden.

Støvler

Et par støvler (gummistøvler), vernestøvler, av typen Nokia i størrelse 43. Vernestøvlene er spesalkonstruert for bruk av motorsag. For registrator kan det se ut som om den høyre vernestøvelen er påført "skader" for å vise støvelens egenskaper i undervisningssamnenheng. Skaftet og sålen er gjennombrutt slik at sålens og skaftets oppbygging kommer tydelig fram. Støvelparet synes å være godt brukt, blant annet ut fra slitemerker i gummibelegget og slitasje på sålen. Gummien begynner å bli sprø, det gjelder særlig for høyre støvel. Støvelen er utstyrt med verneinnlegg av nyloncord i front og ståltåhette. Støvelen har ankelbeskytter og en såle med et gripemønster som kan pigges med stålpigger. (Stålpigger og verktøy for isetting av pigger kunne skaffes til slike støvler.) Den nevnte nyloncorden i front stopper motorsagas kjede og hindrer kuttskader på brukernes legger. Ståltåhetta beskyttet brukeren mot kraftige belastinger på tærne, oppgitt å tåle 1100 kg. Øverst på bak på skaftet har støvlene snøring, 8 hull forsterket med metallmaljer. Lissen som sitter det høyre støvelskaftet har røket, den er kun lang nok til å brukes i 4 av 8 hull. Produsentens merking av støvelene på siden av skaftet er vekkslitt på begge støvler.

Pilk

Gjenstanden er balansepilk til bruk under isfiske. Balansepilken fungerer som lokkemiddel ved at pilken etterligner fisk som er attraktivt bytte for den fisken det fiskes etter. (Imiterer småfisk) Den kan også agnes. Balansepilken er laget av kobber. Det er påmalt gule øyne foran, rød farge under på halefinnen og hvit farge på bukpartiet. Balansepilken har en trippelkrok (treblekrok) hengende under magen, en krok i front (nese) og en i halefinnen. De to sistnevnte krokene er enkeltkroker med spiss som vender opp over balansepilkens rygg. For registrator ser det ut til at disse krokene er faststøpt eller limt fast til pilken. Festet for sene sitter midt på "ryggen" slik at pilken henger vannrett i vannet. (Det er for øvrig samme feste som treblekroken sitter i. ) Halepartiet (halefinnen) har en flat utforming og er svakt bøyd ned i vannet. Balansepilken har den fordelen sammenlignet med pilker som henger loddrett ned i vannet at den bevger seg mer som naturlige fisker. Balansepilken beveger seg i sirkel når fiskeren hever og senker pilkestikka. Disse bevegelsene ligner på flyktende småfisk, slik lokkes fisk til pilken.

bukse

Bukse, vernebukse, for skogsarbeid, størresle 50, uten seler. Vernebuksa har linning med beltestropper. Buksa er utstyrt med en baklomme, ingen stikklommer. Omspennet i linningen festes med knapp, gylfen har glidelås. Sømmen for innfestingen av glidelåsen har delvis røket. Vernebuksa har som funksjon å stoppe sagkjedet fra å påføre brukeren stygge kuttskader i beina. På framsiden av hvert buksebein er det fastsydd verneinnlegg, sannsynligvis av nyloncord, som ved uhell med motorsaga stopper kjedet raskt. Sagkjedet, sverdtrinsa og drivhjulet blir innpakket med fiber fra verneinnlegget, slik at sagkjedet låses momentant.

Barkespade

Barkespade fra den finske redskapsprodusenten Billnäs Bruks AB. Dette redskapet er lagd av ei drøyt 4 millimeter tjukk stålplate. Bladet har tilnærmet halvsirkelform, men egglinja er svakt konvekst krummet. Den er 14,8 centimeter bred og sakseslipt. Begge bladets sidekanter er konvekst buete. I forlengelsen av det om lag 10,5 centimeter høye bladet er smidd en cirka 9,5 centimeter lang fal for den fremre enden av et treskaft, som ikke er intakt her. Den ytre delen av falen har et gjennombrutt hull for en skrue eller en spiker som skulle sikre at ståldelen av redskapet ikke løsnet fra skaftet. Produsentens navn - «BILLNÄS» er innstemplet på den ene bladsida, under et lite, sirkelrundt symbol der «innholdet» vanskelig lar seg lese.

Barkespade

Barkespade som ikke later til å være masseprodusert, men snarere «hjemmesmidd». Formen kan minne om de holkøksene arkeologene kaller celter, og som ofte dateres til bronsealderen. Her er det imidlertid snakk om et nyere produkt, antakelig lagd av komponenter som mange ville ha karakterisert som skrapjern. Den øvre delen av bladet er 6 centimeter bred og 6 millimeter tjukk. Den nedre delen er utsmidd, slik at eggpartiet er 8,5 centimeter bredt. Eggen har en ørliten konveks krumning. På den ene bladsida kan det synes som om smeden har «krafset» i godset, noe som bidrar til at overflata mot eggen framstår som uregelmessig stripete. Skaftholken (falen) på denne barkespaden er lagd av et cirka 10,5 centimeter langt avkappet stykke av et jernrør med snaut 5 centimeters diameter og 3 millimeter tjukke vegger. Den ene enden av røret er - i oppvarmet tilstand - hamret slik at røråpningen er redusert til ei smal spalte. Smeden har ført bladryggen inn i denne spalta, og deretter sveiset de to komponentene sammen. Det er fire gjennombrutte hull i skaftfalen, to på hver side. Her kunne det settes inn skruer eller spikere, som skulle hindre at barkespaden løsnet fra treskaftet. Denne spaden mangler skaft.

Krok

Krok, løftekrok, som oppbevares i en taske (holder) av lær. Dette skjemaet omhandler kroken. Løftekroken inngår som en del av det vanlige utstyret til en skogsarbeider/tømmerkjører. Kroken kan blant annet brukes når stokker skal løftes og legges opp i små lunner. Den er også et anvendelig redskap for å flytte på stokker under lunning og fremkjøring av tømmer. Kroken er smidd i et stykke stål med en skarpslipt spiss i ene enden og et romslig håndtak utformet som en bøyle i den andre enden. (Romslig håndtaksbøyle muligjør bruk av kroken med hender i arbeidshansker.) Det er påført rød lakk som er delvis vekkslitt fra stålet.

Pilk

Gjenstanden er en rykkpilk (hoggpilk) til bruk under isfiske. Denne pilken tok over for de tradisjonelle hogg- og rykkpilkene (Se f. eks. SJF. 13359, 13360, 13361. ) Denne pilken er statt sammen av en kobberplate og en nysølvplate. Platene er på forhånd stanset ut. Pilken er utstyrt med fire kroker, to på siden, en på siden av kobberplata og en krok helt i front på pilken. Det er feste for sene bak. Det var vanlig å bruke en flue som lokkemiddel. Flua kunne f. eks. festes 20-30 cm over pilken, direkte på samme sena som pilken er festet til.