DigitaltMuseum

Øks

Merkeøks med ubehandlet askeskaft. Øksebladet er 13,8 centimeter høyt fra egg til nakke, og det noenlunde rektangulære nakkepartiet (hammeren) måler 7,6 X 2,7 centimeter. Øyet (skafthullet) er 4,3 centimeter høyt og opptil 1,5 centimeter bredt i forkant, noe romsligere i bakkant. På den nedre delen av bladgodset er det en U-formet utsparing som har fungert som sponrom for «merkedelen», et cirka 3,8 centimeter høyt element med profilert egg som er sveiset fast til «beina» (smeden kalte dem «stabler») på «U-en». Den profilerte eggen er fasslipt utvendig. Den er formet som et trefliket blad. Øverst på høyre side av øksebladet finner vi smeden stempel - «K. KNUDSEN MJØNDALEN» med to sirkulære avbildninger av medaljer produsenten sannsynligvis har høstet på utstillinger ved siden av. Dette tyder på at øksa kan være smidd av Karl Henrik Knudsen (1870-1956) eller eventuelt sønnen Oddmund Knudsen (1900-1983), som fortsatte å bruke farens stempel de første åra han drev smia. Skaftet er drøyt 61 centimeter langt (inkludert den delen som er skjult i øyet på øksa). Det er rett, og som økseskaft flest ganske flatt og bredt i den fremre enden og noe mer rundovalt baker. Forbindelsen mellom bladet og skaftet er gjort tettere og fastere ved hjelp av en trekile i skaftenden. Kilen er lysere i veden og nyere enn skaftet for øvrig. Navnet til firmaet som fikk det tømmeret det kjøpte i Numedalslågens nedslagsfelt merket med denne øksa - «Norsk Impregneringsco» - er påført høyre skaftside med grov svart tusj. Denne bedriften lå i Larvik. På merkekartet for Numedalslågen fra 1960 har denne øksa nummer 19, og den knyttes til Asbjørn Danielsens navn. Dette eksemplaret var det Lågen Tømmermåling i Larvik som forvaltet. Bladet later til å ha vært demontert og rustbehandlet etter at det kom til museet. Skaftet er sprukket. Dette er sannsynligvis en gammel skade.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Merket er formet som omrisset av en kantet, strilisert «S». Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet rektangulær åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avlølp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men lakken er noe skadd på grunn av korrosjon i det underliggende jernet. På høyre side av bladet er produsentens merke, «O. KNUDSEN MJØNDALEN», stemplet inn i godset. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «Wilb. Staer», og merkenummeret, «29», innsvidd. Merkeprofilen er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, trykt i «Julius Nygaards Skogalmanakk 1956», side 232-233. Dette kartet bekrefter informasjonen fra økseskaftet om at redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som er innmålt for firmaet Wilhelm Staer.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko» (også kalt «merkedel»). Merkeprofilen er femkant. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk. Smedens merke, «K. KNUDSEN MJØNDLAEN», er innstemplet på høyre side av bladet. Ved dette merket er det også innstemplet en avbildning av to medaljer produsenten hadde fått på en utstilling i Drammen. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei relativt rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er en kortform eierfirmaets navn, «SAUGBRUGS. » innsvidd ved hjelp av et jernstempel. Litt lengre bak på skaftet er det to påklistrete etiketter som vitner om at redskapet har vært sendt som ilgods med jernbanen fra Elverum til Rena. Redskapet er ikke preget av bruk eller slitasje. Øksa har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt til treforedlingskonsernet «Saugbrugsforeningen» i Halden. Merket har nummer 111 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956.

1

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 14 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,2 centimeter lang, 2,5 centimeter bred bakerst og cirka 2,3 centimeter bred i fronten. Øksenakken er noenlunde plan i lengderetningen. Den nedre delen av øksehodet (bladet) har et U-formet innsnitt som har tjent som flisåpning for en 3,5 centimeter høy «stålsko» med profilert, fasslipt egg. Økseprofilen er formet som omrisset av en likebeint trekant. Denne øksa har et om lag 61,5 centimeter langt, rett treskaft. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Den venstre skaftsida (setti øksebrukerens perspektiv) er merket «ANKER» ved hjelp av et svijern. Dette referer til firmanavnet Ankers Træsliperi & Papirfabrik A/S i Halden, som fikk sitt fløtingsvirke merket med denne øksa. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger». Øksa er sammen med de tre etterfølgende nr. kjøpt av Vang Auksjonsforretning som hadde kjøpt et større parti merkeøkser fra Solør.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Denne merkeøksa er uvanlig liten og lett. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, noe bredere i front. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Denne eggen er formet som omrisset av en noe avrundet «F». Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like under nakkepartiet, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett hickoryskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet har noen skrevet «FOSSUM TREVAREFABRIK Nr. 547» med svipenn. Dette var sannsynligvis bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 13,2 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,9 centimeter lang og 2,7 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en drøyt 3,5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er triangulær med litt avrundete hjørner. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På høyre side av bladet er smedens merke «K. KNUDSEN MJØNDALEN» innstemplet. Bak denne inskripsjonen er det påstemplet en avbildning av to medaljer Knudsen hadde fått for produktene sine på en utstilling i Drammen. Medaljeavbildningene har svært dårlig pregning. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei forholdsvis rett utforming. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en jernkile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «Anker», og merkenummeret, «199», påsvidd. Den triangulære merkeprofilen finnes på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, s. 232-233. Merkenummeret er 199, og redskapet har vært brukt til merking av fløtingstømmer som var innmålt for Ankers Træsliberi & Papirfabrik A/S.

Øks

Skaftet er ubehandlet hickory. På ene siden er det skrevet med blyant øksas eier og nr., Johansen nr. 63 (Henry Johansen Ltd).

Øks

Skaftet er av ubehandlet ask, med en rødlig farge og røde malingsflekker. På skaftet er innsvidd av O. Knudsen, Mjøndalen, og har tilhørt Norsk trelast Ind.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Eggprofilen minner om omrisset av bokstaven B, men med et V-formet innsnitt i den nedre buen. Over den nevnte "skoen" med profilert egg er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. Smedens merke, "O. KNUDSEN MJØNDALEN", er innstemplet på det som er venstre side når redskapet holdes i arbeidsstilling. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory, og har ei relativt rett utforming. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet, først med en trekile, seinere med en jernkile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn og merkenummer, "Bøhnsdalen 21", påskrevet med svart tusjpenn. Denne inskripsjonen er imidlertid delvis vekkslitt. Merket har nummer 21 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. I merkefortegnelsen samme sted står Jørgen Mathiesen oppført. Merkeøksa ble brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt til Bøhnsdalen sulfitcellulose og papirfabrik, som lå på Bøn ved Eidsvoll.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Eggprofilen er hjerteformet. Over den nevnte "skoen" med profilert egg er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men lakkfaltene er noe skadde på grunn av korrosjonsdannelser på det underliggende metallet. På høyre side av øksebladet er produsentens merke, "K. KNUDSEN MJØNDALEN", innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory eller ask, og har ei forholdsvis rett utforming. Skaftet er ikke preget av bruksslitasje. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn og merkenummer, "Hans Aaraas Nr. 165" påsvidd. Merket har nummer 165 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Ifølge den tilhørende merkefortegnelsen skal symbolet på dette tidspunktet ha vært brukt til å merke fløtingstømmer som var innmålt på vegne av tømmerkjøperen Hans Aaraas.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Merkeprofilen er formet som omrisset av to trekanter som møtes i et sirkeformet midtparti. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Bladet er svartlakkert, men har også flekker av grønn og kvit maling. Økseprodusentens stempel, "O. KNUDSEN MJØNDALEN", er innhamret på høyre side av øksebladet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av hickory og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. På venstre side av skaftet er merkenummeret "59" påskrevet med blågrønn kulepenn. Øksa finnes på merkekart for Glommen 1955, som er trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Ifølge merkefortegnelsen til dette kartet har redskapet vært brukt til å merke fløtingstømmer som er innmålt for firmaet "Norsk Impregneringskompani A/S".

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er snaut 7,9 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst. Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt og godset er tynt (ca. 4 mm), noe som gjorde øksenakken lite egnet som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 3,6 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, svartlakkert. Denne øksa har et cirka 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «EMBRETSFOS» og merkenummeret «227» påført med et svipenn. Dette var bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Embretsfos Træsliberi ble etablert ved Embretsfossen i Åmot i Modum kommune i Buskerud i 1872. Navnet Embretsfos Fabrikker ble brukt fra 1896. Virksomheten ble avviklet i 1971. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 13,0 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,0 centimeter lang og 2,5 centimeter bred (bakerst). «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en 4,3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er formet som en nærmest kvadratisk rosett. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Bladet er svartlakkert. På høyre side av bladet er smedens merke, "O. KNUDSEN MJØNDALEN ", innstemplet. Skaftet, som er fabrikkprodusert, er lagd av ufarget hickory, og har ei forholdsvis rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og blad til å sitte godt ihop, er den fremre enden av skaftet kilet med en trekile og en jernkile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, "Henry Johnsen Lumber", og merkenummeret, "65", innsvidd. Den rosettformete merkeprofilen finnes ikke på "Merkekart for Glommen 1955", trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Merket er formet som omrisset av en kantet, strilisert «S». Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet rektangulær åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avlølp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På høyre side av bladet er produsentens merke, «O. KNUDSEN MJØNDALEN», stemplet inn i godset. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «Wilb. Staer», og merkenummeret, «29», innsvidd. Merkeprofilen er inntegnet på merkekart for Glommen 1955, trykt i «Julius Nygaards Skogalmanakk 1956», side 232-233. Dette kartet bekrefter informasjonen fra økseskaftet om at redskapet har vært brukt til å merke fløtingstømmer som er innmålt for firmaet Wilhelm Staer.

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 13,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,7 centimeter lang og 2,5 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot buksida. Nederst på bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av et stilisert grantre. Over den nevnte «skoen» med profilert egg er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen fungerte som avløp for flis som ble hogd løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert, men har enkelte sekundære flekker av gulgrønn og kvit farge. Venstre side av bladet er merket med produsentens stempel, «K. KNUDSEN MJØNDALEN». I tillegg til denne inskripsjonen er det innstemplet avbildninger av to medaljer smeden hadde fått for produktene sine. Preginga av disse medaljeavbildningene er svært dårlig. Økseskaftet er lagd av hickory og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt ihop er den fremre enden av skaftet kilet med kiler av tre og jern. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «GLOMMEN SALGSF.», innsvidd med svijernsstempel. Den grantreliknende merkeprofilen er inntegnet som nummer 203 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Øksa har vært brukt til merking av fløtingstømmer som var innmålt for Glommen Salgsforening.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget "sko". Profilen er formet som et parallellogram med innsvingte, halvsirkelformete innsnitt på begge de to lengste sidene. Over den nevnte "skoen" er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. På venste side av bladet er produsentens navn og adresse, "K. KNUDSEN MJØNDALEN", innstemplet. Bak disse navnene er det også stemplet inn avbildninger av to medaljer produsenten har fått for øksene sine. Disse medaljeavbildningene har dårlig preging. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ufarget hickory, og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. For å få skaft og økseblad til å sitte godt sammen, er skaftet kilet med en trekile. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, "EGEBERG BRUK", påsvidd med svijernsstempel. Øksa har vært brukt til å merke fløtingsvirke som var innmålt til Skedsmo og Egebergs Bruk, og den har merkenummer 5 på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233.

Øks

Merkeøks av jern og stål med profilegget «sko». Over denne «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkinga. På høyre side av bladet er smedens merke, «O. KNUDSEN MJØNDALEN», innstemplet. Skaftet er fabrikkprodusert. Det er lagd av ask eller muligens hickory, og har ei relativt rett utforming uten skaftknopp. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn «Våler» og merkenummeret «995» innstemplet. Merkeprofilen er ikke inntegnet på merkekart for Glommen 1955, trykt i Julius Nygaards Skogalmanakk 1956, side 232-233. Opplysninger fra giveren bekrefter imidlertid at øksa har vært brukt til å merke tømmer som var innkjøpt for Våler Skurlag, og at merkenummeret var 995.

Øks

Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes kommende høst- og vintersesong. Blinkeøksa var et viktig element i skogbehandlingsregimer der man foretok selektive hogster – enten plukkhogster, der det var bare utvalgte dimensjoner av utvalgte treslag som skulle felles, eller bledning, suksessiv utplukking av enkelttrær etter vurderinger av hogstmodenhet og av fristillingseffekter på omkringstående ungskog. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 13,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,3 centimeter lang og drøyt 2,5 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot buksida. Nederst på bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en 2,4 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Merkeprofilen er formet som omrisset av en blåklokkeblomst. Over den nevnte «skoen» er det en tilnærmet halvsirkelformet åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen gav avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er lakkert med gullfarget lakk, men lakken er noe slitt. På venstre side av bladet er smedens merke, «KNUDSEN MJØNDALEN», innstemplet. Bak denne inskripsjonen er det påstemplet avbildninger av to medaljer Knudsen hadde fått for produktene sine på en utstilling i Drammen. Skaftet er lagd av ufarget hickory, og har ei relativt rett utforming, uten skaftknopp. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile, som skulle forbygge at øksehodet løsnet fra skaftet under tømmermerkinga. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn, «GRAVBERGSSKOVEN», påsvidd med svijernsstempel. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile, men har en vel 20 centimeter lang sprekkdannelse bak bladet.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,9 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er snaut 7,8 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst. Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt og godset er tynt (ca. 4 mm), noe som gjorde øksenakken lite egnet som slagredskap. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakken mot skaftbuken. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing i stålet. Til endestavene på denne utsparinga (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det fastsveiset en cirka 4,2 centimeter høy stålsko med fasslipt, profilert egg. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, svartlakkert. På høyre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen, finner vi smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN». Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft av hicory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av økseskaftet finner vi navnet «EMBRETSFOS» og merkenummeret «227» påført med et svipenn. Dette var bedriften som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa. Embretsfos Træsliberi ble etablert ved Embretsfossen i Åmot i Modum kommune i Buskerud i 1872. Navnet Embretsfos Fabrikker ble brukt fra 1896. Virksomheten ble avviklet i 1971. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 12,8 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,8 centimeter lang og 2,5 centimeter bred (bakerst). Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt, og godset er forholdsvis tynt, så det kan ikke ha vært meningen at nakken skulle brukes som slagredskap (hammer). Denne delen av øksa har et avrundet tverrsnitt, som må ha «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. Her er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av «beina» på denne U-formen er det påsveiset en drøyt 3,5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Profilen er sammensatt av buer som til sammen kan minne om omrisset av et tvegget økseblad. Over den nevnte profileggete «skoen» er det en tilnærmet rektangulær åpning i godset på øksebladet. Denne åpningen tjente som avløp for flis som ble slått løs under merkinga. Øksebladet er svartlakkert. Smedens merke, «O. KNUDSEN MJØNDALEN», er innstemplet på venstre side av bladet. Skaftet, som er fabrikkprodusert, er lagd av lys ufarget hickory. Det har ei forholdsvis rett utforming. Skaftet er ikke preget av bruk eller slitasje. På venstre side av skaftet er eierfirmaets navn «Ørje Bruk» og merkenummer, «131», innsvidd.