295 results in DigitaltMuseum:

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kr

Fra forsøk med strømdannerapparat i dammen ved Kykkelsrud kraftstasjon i 1942. Da dette fotografiet ble tatt sto en mann, ingeniør Mohn, på flåten apparatet var montert på. Vannet mellom pontongene var kvitskummende og tydelig i bevegelse. Det som satte vannet i bevegelse var sannsynligvis en diger, roterende propell som befant seg i vannet, og som antakelig ble drevet av en motor som befant seg i det nevnte huset, via kjeder. Flåten ble holdt i posisjon ved hjelp av vaiere, som formodentlig var forankret i fastpunkter på land. Poenget var at propellen skulle skape en ønsket bevegelse i vannet. Her ved Kykkelsrud, hvor det var en kraftstasjon, dreide det seg antakelig om å skape strømninger som skulle bevege fløtingsvirket mot den tømmerrenna som skulle ta stokkene forbi kraftverksdammen. Det dreide seg med andre ord om et tiltak som skulle øke ekspedisjonshastigheten ved tømmerrenna uten å øke forbruket av vann, noe som jo ville ha gått på bekostning av kraftproduksjonen. Vi vet foreløpig lite om akkurat dette forsøket, men etter krigen markedsførte Olsen & Thorsen mek. verksted, ofte kortkortet til «OTHO», slike strømdannere med motorer som kunne yte fra 10 til 60 hestekrefter. Firmaet hevdet at disse maskinene kunne generere strøm så langt som 60 til 80 meter fra det stedet hvor den roterende propellen ble montert. Fløtingsfunksjonærene erfarte nok at vikrkningen ikke var fullt så vidtrekkende som produsenten forespeilte dem. Olsen & Thorsen mek. verksted markedsførte det samme produktet overfor virksomheter som hadde behov for mudring. Dette er en montasje av tre bilder - hentet fra et av Glomma fellesfløtingsforenings album, der man, i mangel av vidvinkelobjektiv, hadde forsøkt å montere tre fotografier, tatt med korte intervaller, ved sida av hverandre.

Kartblad nr. 6 i en serie fløtingskart fra Telemark tegnet i

Kartblad nr. 6 i en serie fløtingskart fra Telemark tegnet i målestokk 1:100 000. Kartet ble produsert av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening på et kartgrunnlag fra Norges Geografiske Oppmåling i 1945. Dette kartet viser den øvre delen av Heddalsvassdraget, med elveløp som Hjartdøla, Tveitåa, Hovdeåa, Kova og Skogsåa. Disse vassdragene lå da dette kartet ble lagd i Hjartdal og Heddal kommuner. Heddal har siden 1964 vært en del av Notodden kommune. Fløtinga i Heddalsvassdraget ble fra 1884 fusjonert med Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. I dette området møtte fløtinga tidlig – fra omkring 1930 – konkurranse, fra lastebilnæringa, og av den grunn opphørte fløtinga i 2. halvdel av 1930-åra. Virksomheten ble imidlertid gjenopptatt under 2. verdenskrig, da virksomheten i lastebilnæringa ble redusert på grunn av mangel på drivstoff. Fløtinga fortsatte etter krigen, riktignok med ganske beskjedne kvanta. Kraftutbygginga i dette området i 1950-åra vanskeliggjorde imidlertid virksomheten, og i 1959 opphørte den fullstendig. Fløtingsinspektør Ebbe Theisen var ansvarlig for redigeringa av kartgrunnlaget med henblikk på Fellesfløtingsforeningens behov. Han samarbeidet med firmaet «Ing. Dahls Opmaaling». De prioriterte vannårene, som er markert med blå streker. Sjøer og fjorder er markert med skravur, som også er blå, mens veglinjer er markert med rødt på dette kartet. De røde tallene ved vassdraget markerer skiller mellom roter, som både var grenser mellom ulike fløterlags ansvarsområder og prissoner – jo større avstand fra lensa ved vassdragets utløp, jo høyere fløtingspriser.

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 2

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Fotografiet viser en av ekskursjonsdeltakerne, Sven Gjessing, som på dette tidspunktet var overinspektør i Glomma fellesfløtingsforening. Han ble seinere adminstrerende direktør i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening. Bildet ble tatt på et tidspunkt da Gjessing fotograferte eller filmet kollegene sine på et av ekskursjonens stoppesteder. Han er iført vide bukser, langstøvler og dressjakke. Gjessing har hornbriller og skrått bakoverstrøket hår. Han står med et kamera hevet foran ansiktet, antakelig vendt mot ekskursjonsdeltakerne. Bak ham ser vi ei forholdsvis bred, stilleflytende elv med skog langs breddene. Dette er antakelig Stor-Flisa, muligens ved Kynneggen. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Skådamfossen i Kynna, ei sideelv i Flisa-vassdraget i Åsnes,

Skådamfossen i Kynna, ei sideelv i Flisa-vassdraget i Åsnes, Hedmark. Fotografiet er tatt i medstrøms retning på et sted der elva passerte et forholdsvis langt stryk. Langs dette strykets vestre bredd hadde Glomma Fellesfløtingsforening under 2. verdenskrig fått reist i ny, solid skådam av hoggen stein. Mursteinen ble sprengt og kilt ut av digre blokker som lå langs elva. I forgrunnen til høyre ligger ei lite steinør. Langsmed elvebreddene står skogen tett. Fotografiet ble tatt under Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Den solide skådammen var åpenbart en attraksjon ledelsen i Glomma Fellesfløtingsforening var stolte av, og ville vise fram til kollegene som deltok i ekskursjonen. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 40 000 kubikkmeter fløtet i det avbildete sidevassdraget, Kynna. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. «Elverensningsarbeidene» gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Skådamfossen i Kynna, ei sideelv i Flisa-vassdraget i Åsnes,

Skådamfossen i Kynna, ei sideelv i Flisa-vassdraget i Åsnes, Hedmark. Fotografiet er tatt i medstrøms retning på et sted der elva passerte et forholdsvis langt stryk. Langs dette strykets vestre bredd hadde Glomma Fellesfløtingsforening under 2. verdenskrig fått reist i ny, solid skådam av hoggen stein. Mursteinen ble sprengt og kilt ut av digre blokker som lå langs elva. Da fotografiet ble tatt sto ei gruppe menn, ekskursjonsdeltakere, på skådammen. Langs elvebreddene står det tett skog med furu som dominerende art. Fotografiet ble tatt under Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Den solide skådammen var åpenbart en attraksjon ledelsen i Glomma Fellesfløtingsforening var stolte av, og ville vise fram til kollegene som deltok i ekskursjonen. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 40 000 kubikkmeter fløtet i det avbildete sidevassdraget, Kynna. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. «Elverensningsarbeidene» gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Fra Glomma fellesfløtingsforenings direksjonsbefaring på inn

Fra Glomma fellesfløtingsforenings direksjonsbefaring på innsjøen Øyeren sommeren 1959. Her er direksjonens formann, Terje Braaten, fotografert i en båt der han satt, iført kvit skjorte og slips. Terje Braaten (1897-1989) ble født i Vinger i Hedmark, som den fjerde og yngste av barna til bruks- og skogbestyrer Amund Jestsen Braaten [opprinnelig Slåstadbråten] (1849-1919) og kona Thora Kristiane, f. Larsen (1856-1944). Sønnen Terje tok avgangseksamen ved skogbrukslinja på Norges Landbrukshøiskole i 1919. Deretter ble han umiddelbart ansatt som sin fars etterfølger som skogsbestyrer for firmaet And. H. Kiær & Co., som hadde store skoger i Sør-Hedmark og i tilstøtende distrikter på svensk side av grensa. I 1941 ble Terje Braaten forfremmet til disponent. Han hadde også en mengde tillitsverv i ulike bransjeorganisasjoner. Han satt i styret for Skogbrukets Arbeidsgiverforening fra stiftelsesåret 1928, etter å ha frontet Kiær-selskapets interesser i den dramatiske Austmark-konflikten. I 1934 ble han styremedlem i Norges Trelastforbund, der han i 1954-55 også var «president». Han var leder i Glommen Skurtømmerkjøperforening fra 1935 og i Norsk Skurtømmerkjøperforening i perioden 1942-1949. Etter krigen ble han leder i Trelastbrukenes Arbeidsgiverforening og medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening. Fra 1950 var han leder i Norsk Sulfattømmerkjøperes forening. Karrierens høydepunkt nådde Terje Braaten i 1957 da firmaet And. H. Kiær måtte søke økonomisk samarbeid med Borregaard-konsernet, noe som endte med at Terje Braaten etterfulgte Hans Th. Kiær (1891-1973) som administrerende direktør i selskapet. Denne stillingen hadde han fram til 1962. Da hadde Borregaard overtatt aksjemajoriteten i Kiær-selskapene.

Haldammen i Våler, der vann fra Halsjøen løper over i Halåa,

Haldammen i Våler, der vann fra Halsjøen løper over i Halåa, som er et av de viktige tilløpene til Flisa-vassdraget i Hedmark. Fotografiet er tatt fra dambrua nedover mot den øvre delen av Halåa, som er forholdsvis bratt der den løper nedover et bergfullt parti. Fotografiet viser hvordan vannet (antakelig i tømmerløpet) renner mellom to solide murer av tuktet naturstein, skådammer som skulle forhindre at tømmeret ville bli kastet på land i den strie strømmen. De konstruksjonene på Haldammen som er avbildet på dette fotografiet ble bygd i 1920-21. Den gav mulighet for å regulere Halsjøen opptil to meter opp. Dette gav muligheter for å magasinere opptil 12 millioner kubikkmeter vann, hvilket var viktig i et fløtingsvassdrag med få andre reservoarer av nevneverdig størrelse. Fotografiet ble tatt under Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 27. september 1954. Den solide murte skådammen var åpenbart en attraksjon ledelsen i Glomma Fellesfløtingsforening var stolte av, og ville vise fram til kollegene som deltok i ekskursjonen. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 2

Fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 28. september 1954. Fotografiet er tatt på elvebakken mot elva, foran bussen som ble brukt under ekskursjonen. Her står sju menn, de fleste kledd i nikkersbukser og dressjakker. Dette er ekskursjonsdeltakere fra fellesfløtingsforeningene. Fra venstre ser vi: Sven Gjessing (den gang overinspektør i Glomma fellesfløtingsforening, seinere direktør i Drammensvassdragets fellesfløtingsforening), Oddvar Stenerud (fløtingsinspektør, seinere direktør i Glomma fellesfløtingsforening), Sverre Hollum (fløtingsinspektør i Glomma fellesfløtingsforenings 1. og 2. distrikt), bussjåfør som vi ikke har navn på, Asbjørn Hoel (administrerende direktør i Nidarå fellesfløtningsforening), Per Vestby (disponent i Stangeskovene, styreformann i Haldenvassdragets fløtningsforening) og Gudbrand G. Bækken (fløtingssjef i Steinkjer Fløtningsforening). Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Fotografi fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-va

Fotografi fra Norsk Fløtingsforbunds ekskursjon ved Flisa-vassdraget 27. september 1954. Fotografiet viser ekskursjonsdeltakerne - antakelig funksjonærer fra fellesfløtingsforeningene - i samtale på et av ekskursjonens stoppesteder. 13-14 menn, de fleste med nikkersbukser og frakker eller dressjakker, og alle med hatt, står i mindre grupper, på en steinete elvebredd med tett skog i bakgrunnen. Flere av mennene står med ryggen til eller med skyggen fra hattebremmen ned i ansiktet, slik at det er vanskelig å identifisere dem. Enkelte har vi likevel greid å kjenne igjen. Lengst til høyre (i lang, grå frakk) står disponent Per Vestby fra Stangeskovene, som var direksjonsformann i Haldenvassdragets Fløtningsforening. Til venstre for ham (med mørk frakk som er åpen i fronten) står Olav Flotten, som var fløtningssjef i Namsen Fellesfløtningsforening. Mannen med lang, lys frakk og stokk i venstre hånd foran (til venstre for) de to førstnevnte er Augustin Paulsen-Næss, administrerende direktør i Haldenvassdragets Fløtningsforening. Da disse fotografiet ble tatt hadde Flisavassdraget en femdel av Glommas fløtingskvantum, gjennomsnittlig 225 000 kubikkmeter i året. Av dette ble cirka 45 000 kubikkmeter fløtet far Halsjøen og tverrelvene i den øvre delen av vassdraget. Glomma fellesfløtingsforening hadde utført en rekke utbedrings- og forbyggingsarbeider i åra like etter krigen. Effekten av dette var at fløtinga kunne gjennomføres i løpet av en seksukersperiode, mens en hadde brukt dobbelt så lang tid 50 år tidligere. Dette var viktig, for Flisavassdraget var fattig på magasiner, og fløtingas effektivitet var derfor i betydelig grad avhengig av vårflommer med begrenset varighet. "Elveforbedringsarbeidene" gav i tillegg til forkortet fløtingssesong også en økonomisk gunstig tilleggseffekt, nemlig at det hadde vært mulig å redusere bemanninga fra 200-300 til 70-80 mann i perioden mellom 1900 og 1950. Flisavassdraget ble på 1950-tallet regnet som Glomma fellesfløtingsforenings best utbygde sidevassdrag.

Share to