6 results in DigitaltMuseum:

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), ispedd et og annet blåbær

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), ispedd et og annet blåbær (Vaccinium myrtillus), i ei blå plastbøtte. Fotografiet er tatt under bærsanking på Grue finnskog høsten 2013. Bæra er høstet med bærsanker (jfr. SJF-F. 007073 og SJF-F. 007075). Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.

Urenset tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), ispedd et og annet

Urenset tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), ispedd et og annet blåbær (Vaccinium myrtillus), noen barnåler og blader, i ei blå plastbøtte. Bæra er høstet med bærsanker (jfr. SJF-F. 007073, SJF-F. 007075 og SJF-F. 007077). Fotografiet er tatt under en bærtur på Grue finnskog høsten 2013. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.

Bærsanker med tyttebær, fotografert i lyngen under en bærtur

Bærsanker med tyttebær, fotografert i lyngen under en bærtur på Grue finnskog høsten 2013. Redskapet er avbildet på ei tue med tyttebær- og blåbærlyng. Bærsankeren er lagd av blikk med spiler av grov ståltråd. Spilene i fronten føres inn i lyngen slik at bærene rispes av. Bærsakeren holdes slik at de triller bakover i en liten beholder av blikk. Bærsankeren bæres i denne beholderen, som tømmes over i et spann eller ei bøtte når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt under en bærtur. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.

Bærsanker med tyttebær (Vaccinium vitis-idaea). Den er foto

Bærsanker med tyttebær (Vaccinium vitis-idaea). Den er fotografert på et underlag av lav og furunåler under en bærtur på Grue finnskog høsten 2013. Bærsankeren er lagd av blikk med botnspiler av grov ståltråd i fronten. De nevnte spilene føres inn i lyngen slik at bærene rispes av. Bærsakeren holdes slik at de triller bakover i en liten beholder av blikk. Den bæres i denne beholderen, som tømmes over i et spann eller ei bøtte når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.

Bærsanking høsten 2013. Fotografiet viser ei blåfarget plas

Bærsanking høsten 2013. Fotografiet viser ei blåfarget plastbøtte som det risles bær i – mest tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), men også et og annet blåbær (Vaccinium myrtillus) – fra en bærsanker av jernblikk. Brukeren av dette redskapet fører fronten, hvor det er en del framovervendte spiler av grov ståltråd, inn i lyngen og risper bærene av, slik at de triller bakover i en liten beholder som er omgitt av blikk. Bærsankeren holdes i denne beholderen, som tømmes over i spannet eller bøtta når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt under en bærtur. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.

Tyttebærplukking med bærsanker på Grue finnskog høsten 2013.

Tyttebærplukking med bærsanker på Grue finnskog høsten 2013. Fotografiet viser hvordan dette sankingsredskapet, som består av en blikkbeholder med spiler av grov ståltråd i fronten, brukes. De nevnte spilene føres inn i lyngen slik at bærene rispes av. Bærsakeren holdes slik at de triller bakover i en liten beholder av blikk. Bærsankeren bæres i denne beholderen, som tømmes over i et spann eller ei bøtte når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Her sankes det fortrinnsvis tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) på mark hvor det også vokser blåbær (Vaccinium myrtillus), noe som fører til at også ei og anna blåbær ender i bærsankeren. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.