Joseph Bakken fra Tufsingdalen i Os kommune i Nord-Østerdalen klargjør ei gjedde (Esox lucius) som han og naboen Jo Bakken nettopp hadde fanget for tørking. senere skal tørkes. Joseph sto bøyd over ei trekasse han hadde snudd, slik at den lå med botnen oppovervendt. På dette underlaget ble gjedda maget. Ettersom det var snakk om forholdsvis store fisker, ble det også skåret et sniitt i det kjøttrike ryggpartiet, noe som gav bedre tørk. På de gjeddene som veide 4-5 kilo ble ryggbeinet skåret ut. Deretter skulle fisken ligge i salt i to-tre dager, før den ble utspent på pinner og hengt til tørk i vårsol og vind. Etter et par uker hadde det dannet seg ei tørkeskorpe på alle overflater, og fisken kunne hentes inn og - i prinsippet - lagres i et tørt, svalt og mørkt rom i årevis uten at det gikk ut over kvaliteten. Gjedda ble tatt på garn i deltaområdet - «Tjønnan» - der elva Tufsinga renner ut i innsjøen Femund. Fra gammelt av var dette fisket viktig for menneskene på nær sagt alle gardsbruk i Tufsingdalen, men i 1970-åra, da dette fotografiet ble tatt. var det bare Joseph og Jo Bakken som fortsatt fanget «isgjedde» i dette området.