37 results in DigitaltMuseum:

Grammofonplate

Grammofonplate med cover.

Trykk

Form: rekt. bilde i glass og ramme

Kniv

Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp». Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.

Kniv

Kniv med slire i nysølv. Skaft med holker i nysølv. Endekule i nysølv. Skaft i ibenholt med innfelt dekor i nysølv. Trambuleringsdekor på endeholker. Trambuleringsdekor på slire ( i skaftet). Slire med endeholker i nysølv, dekorert med trambuleringer. Hengslet hempe i kunstlær. Bakside av slire påført teksten: H..H På knivskaftet står det: Made in Sweden. Laminated steel.

Garnstikkelås

Flettet nevertull, garnstikkelås, nettkont, som spissen av garnstikka stikkes inn i for å hindre at garnet glir av stikka. Nettkonten er laget av giveren i 1950-åra. For flere opplysninger: Se SJF 4906.

Garnstikkelås

Flettet nevertull, garnstikkelås, nettkont. Fra protokoll/kartotekkort: "Nettkonter brukes til å stikke inn på enden av garnstikka for å holde garnet på plass. Nettkonten er festet til enden av garnet med ei kort snor. Nettstikka er festet med ei snor i den andre enden av garnet. Nettstikkene skal lages av einer, fordi den holder seg glatt og fin når den blir våt. Nettkonten er laget av giveren 16/5 1976."

Motorsag

Tomanns motorsag fra den tyske Dolmar-fabrikken. Saga har to håndtak bak motoren, et med gummiholk og et som er trukket med tjærebad. I toppenden av sverdet er det også to håndtak. Bensintanken har vært grønnmalt, men malinga er sterkt forvitret. Det sitter en tennplugg på toppen av motoren, men pluggledningen er brukket. Bensintanken har aluminiumslokk, mens oljetanken på motsatt side av sverdet mangler lokk.

Motorsag

Form: motorkropp, sverd og håndtak. Registrator antar at saga er en Rexo SI 100. Mange av motorsagas komponenter er laget av sandstøpt aluminium. Saga er utstyrt med en 4-takts ensylindret motor på 500 cm3 på 11 hk. Når det er en 4-takts motor så er det ensbetydende med at saga går på ren bensin, ikke oljeblandet. Det er egen oljetank for motorolje. Motoren er luftavkjølt med vifte. Det er for øvrig rundt "viftehjulet" i bakant på motoren man vikler på ei startsnor når man skal starte saga. Motoren har magnettenning, høyspenttenning, av merket Bosch med stifter. Tenningssystemet kan også brukes på en motor med to sylindre. Forgasseren er en flottørforgasser av typen AMAC No 902 / 146 Breveté SD6 (tekst oppå flottørhuset). Oppå flottørhuset er det en liten knapp som trykkes ned for å gi saga litt ekstra bensin i startøyeblikket, man holder knappen nede til det renner ut litt bensin. Saga har manuell clutch, ikke sentrifugalclutch, sagkjedet sette si drift ved å trykke ned en hendel på venstre håndtak. Denne hendelen kan forøvrig settes i fast posisjon. Gasspådraget reguleres med en annen hendel på høyre håndtak. Sverdet på saga snus manuelt fra felle- til kappestilling ved å trekke ut en hendel på sagkroppen, sverdet kan også skråstilles. Det er en egen oljetank for kjedeolje som er montert på siden av sverdet lengst fram mot sverdspissen. Smøringen av kjedet skjer ved fall, det er altså ingen egen pumpe koblet til denne oljetanken. Sverdtrinsa er opplagret med et kulelager. Sverdet har en total lengde på 112 cm, det vil si om lag 100 cm skjærelengde. Sagkjedet er av typen rivtannkjede, med en avstand mellom lekkene på cirka 4 cm. Kjedestrammeren sitter lengst fram ved sverdspissen i forlengelsen av oljetanken. For øvrig er det en egen lufteanordning for veivhuset, slik at oljetrykket ikke blir for høyt.

Skrentpussemaskin

Gul, (hovedfarge), skrentpussemaskin, beltegående. Mangler skuffe. Motoren er en tresylindret, totaktsmotor, dieseldrevet, med mekanisk kompressor. Motorfabrikat er GM. Merking fra produsent.

Kniv

Kniv med slire i nysølv og tre. Skaft med holker i nysølv, midtfelt i tre. Endekule i nysølv. Slire med endeholker av nysølv, dekorert med trambulering og gravering. Tre vinduer i slira, det midtre er hjerteformet. Vinduene har avrundede kanter og dekorative hakk. Hengslet hempe i lær. Ikke signert med initialer.

Koffert

Koffert i tre, trukket utvendig og innvendig med lerret. Kofferten har utvendig 3 langsgående trelister og metallbeslag i på hjørner og kanter. Bærehåndtak i lær, kun på den ene kortsiden, den andre mangler. Koffertlokket er en del av selve trekassen og skråskjært. Det vippes opp i front og blir liggende på toppen av kofferten. I lokket er det to mappelommer og et rom med lokk. Her har det også i følge opplysningene hengt et speil midt mellom mappene. Selve koffertrommet er bygd som en kommode med tre løse skuffer.

Kaffebrenner

Klokke

vott

Totrådvotter, strikket av grålig ullgarn. Vottene er av en type som på Finnskogen ble kalt "Skasli-votter", etter Marie Skaslien fra Grue Finnskog, som igjen hadde lært det av sin mor, Marte Skaslien. Forfatteren og tradisjonsbæreren Åsta Holth mener at Marte må ha lært strikketeknikken av sin mor igjen, som var fra Græsberget på Brandval Finnskog. Vottene har vrangbord med to vridde rettmasker og en vrangmaske, og er deretter strikket med to tråder av samme gråfarge. Strikketeknikken går ut på å strikke en rett og en vrang, for deretter i neste omgang å gjøre motsatt. Ved ujevnt maskeantall vil en få rett over vrangt og vrangt over rett, hvis ikke vil en få en tolags vott. Kvinner som strikket liknende votter i Trøndelag sier at de alltid strikket rett med den venstre tråden og alltid kaste vrangt med den høyre. På dette votteparet er det brukt rundfelling, men fra Grue kjenner en også slike votter med spiss felling. Åsta Holth skrev følgende: "Skal dei bli jamne og fine heilt til topps, er det best med spiss felling. Det blir da fire fellingar på kvar side av votten, annakvar omgang. Eg for min del finner det best å strikke vrangmaska med den tråden ein har over vinstre pekefinger. .... Og da dei av en eller annen mystisk grunn alltid blir jamnare på vranga, så snur vi dei når vi er ferdige!" Åsta Holth anbefalte for øvrig å bruke tjukke pinner slik at vottene skulle bli elastiske. Hun gjorde også oppmerksom på at en måtte ha flere masker enn i vanlige, glattstrikkete votter.... "Minst 18 masker på pinne til mannsvott, og ei maske meir på en av pinnene. " Denne dobbeltstrikkete typen votter ble ansett for å være både varme og elastiske. Strikketeknikken finnes det fortsatt kvinner på Finnskogen som kan ifølge Åsta Holth (1984) og Margit Bredesen (2010). En liknende strikkevottradisjon, "døbbeltvotta", er også dokumentert fra Tydal i Sør-Trøndelag, men ikke fra nabobygda Selbu, som er kanskje er mer kjent for sine strikkevottradisjoner. Margit Bredesen forteller (2011) at denne vottetypen har blitt strikket i hele Grue, men tradisjonen har vært best bevart på Finnskogen, der man har fortsatt å strikke slike votter siden Åsta Holths dager. Tidligere har det vært vanligst med dame- og herrevotter. Grue Finnskog Husflidslag har utarbeidet mønster på dame- og herrevotter, tre ulike størrelser og modeller på barnevotter og en enkel, liten babyvott. Det er utarbeidet materialposer med mønster, 3-tråders Rauma strikkegarn. Dette er til sallgs ved å kontakte Grue Finnskog Husflidslag.

Sag

«Svans» - handsag som er konstruert og produsert med sikte på felling av trær i tømmerskog. Saga er 109,5 centimeter lang. Bladet, som er lagd av om lag 1 millimerter tjukt valsestål, er om lag 94 centimeter langt, men de øverste cirka 5 centimetrene er slisset inn i et spor i enden av handtaket. Bladryggen er rett, mens tannlinja er svakt konvekst buet. Bladet er 11,5 centimeter bredt bakerst ved handtaket og 3,9 centimeter i den fremre enden. Det har 59 støtstilte tenner, noe som betyr at svansen primært skar og transporterte spon ut av skåret når skogsarbeideren skjøv den framover. Tannhøyden er cirka 1,5 centimeter. Tennene er vikket (vigget) slik at saga etterlot seg et drøyt 2 millimeter bredt skår. Bakerst på bladet, like under ryggen og nær handtaket, er det et gjennombrutt hull. Handtaket er lagd av drøyt 2,3 centimeter tjukk 10-lags finér. Det har et «avrundet trapesformet» handtakshull og er festet til bladet ved hjel av tre gjennombrutte messingskruer. Bladet er noe rustent, og handtaket er lett oppsprukket, skader som antakelig kan tilskrives bruk og oppbevaring i fuktige miljøer. Vi kan ikke se noe stempel som kan fortelle hvor denne svansen er produsert.

Sko

Flettet neversko.

Sukkersaks

Form: Fiolinforma fjøl m/kniv på stativ

Stav

Form: Rett stav i rundt tverrsnitt

Trekile

Brukt til kontfletting. Denne kilen ble brukt til å stikke føre med når man flettet never, Navnet på redskapen er på Finnskogen "pril", et navn med finsk opprinnelse.

Snøplog