32 results in DigitaltMuseum:

NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal

Bildene veksler mellom figurasjon og abstraksjon. Motivkretsen er fra landskapet på Vestlandet, blant annet Bøyabreen i Fjærland, og av natur og industri. Verkene er holdt i svart-hvitt med innslag av farge enkelte steder. Noen steder er bildene tilført spor av kunstneren. Hun har tegnet linjer eller brukt pensel på transparente lag som hun så har eksponert sammen med negativene. Ludvigsens bruk av formale grep i billedflaten gjør bildene vitale og energiske, selv om motivet ofte fremstår abstrahert eller kun delvis oppfattes. Verket Vindur består av to fotografier montert ved siden av hverandre. Bildet til høyre er et fargefoto av en ung jente som står i et kystlandskap og holder et tøystykke i sterk vind. Den tydelige vinden gir bildet energi og kraft, og tøystykket skaper en voluminøs form som fortsetter inn i det svart-hvite fjellandskapet ved siden av. Landskapet ses opp ned, som gjennom et camera obscura, og fremstår like rolig som vinden i fargefotoet er kraftfull. Klara Sofie Ludvigsen (f. 1983) er utdannet ved Kent Institute of Art & Design i England og bor og arbeider i Bergen. Hun arbeider med fotografi og er interessert i det fysiske aspektet både ved arbeidet med og opplevelsen av det fotografiske mediet. Hun arbeider analogt med storformatkamera og i mørkerom, og motivene er valgt ut fra estetisk nysgjerrighet, med naturen i sentrum. Gjennom ulike teknikker tilfører hun grep som forstyrrer det gjenkjennelige fotografiet.

NTNU i Ålesund

Utsmykkingsutvalget valgte å prioritere tre områder til utsmykking. Områdene ble valgt ut fra en helhetsvurdering av anlegget med særlig vekt på arkitektoniske egenskaper og mulig samspill mellom kunst og arkitektur, kommunikasjon, bruker- og signalfunksjoner. De tre områdene som ble valgt var uteområdet ved hovedinngangen, sentralrommet og biblioteket/ lesesalen.

Statped midt Heimdal

Statped midt yter spesialpedagogiske tenester til opplæringssektoren i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og har lokale i Heimdal i Sør-Trøndelag. Senteret har fagavdelingar for høyrsel, syn, språk og tale, EHV («ervervet hjerneskade») og samansette lærevanskar. Det finst også ei eiga avdeling for utvikling av læringsressursar og teknologi. Målet er at barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov skal kunne ta aktivt del i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Høgskolen i Molde

Ålesund lufthavn, Vigra, Ekspedisjonsbygg

NAV Ålesund, avd. Ystenesgata

Høgskulen i Volda

Kristiansund lufthavn, Kvernberget

Høgskulen i Volda, Henrik Kaarstadbygget

Høgskulen i Volda

Kystverket Midt-Norge, avd. Ålesund

Statped midt Heimdal

Statped midt yter spesialpedagogiske tenester til opplæringssektoren i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og har lokale i Heimdal i Sør-Trøndelag. Senteret har fagavdelingar for høyrsel, syn, språk og tale, EHV («ervervet hjerneskade») og samansette lærevanskar. Det finst også ei eiga avdeling for utvikling av læringsressursar og teknologi. Målet er at barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov skal kunne ta aktivt del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Kontorlokala til Statped midt er no rehabilitert for å auke talet på arbeidsplassar, og eit nytt tilbygg gir rom til meir kurs- og konferanseaktivitet. KOROs kunstprosjekt for tilbygget har resultert i innkjøp av det monumentale oljemåleriet Untitled (2015) av Thomas Falstad. Måleriet viser hjørnet av eit rom, men går mot det abstrakte gjennom fargebruk og penselstrøk. Det brunlege mørket i rommet er kontrastert av eit stort, kvitt felt. Dette feltet kan oppfattast som ein kaskade av lys, men like gjerne av mental og åndeleg karakter som fysisk. Det brune har også innslag av gulare lys, smaragdgrønt og spisse felt i turkis. I ytterkanten kan ein skimte noko som liknar hav og blå himmel. Den kjølege paletten og møtet mellom strenge, geometriske former, rennande måling og grove penselstrøk skaper eit inntrykk av at rommet blir opna opp. Thomas Falstad er fødd i Trondheim i 1977 og utdanna ved Strykejernet kunstskole i Oslo og Kingston University i London. Han er kjend for måleri og skulpturar som utforskar draumar og mentale tilstandar, ofte med referansar til mytologi og kunsthistorie. Han bur og arbeider dels i Lofoten, dels i Oslo.

Ålesund trafikkstasjon

Vi må alle til trafikkstasjonen når vi skal ta teoriprøva for førarkort, gjennomføre den praktiske førarprøva eller fornye førarkortet. På trafikkstasjonen blir også køyretøy kontrollerte, som eitt av fleire tiltak for å betre tryggleiken i trafikken. På grunn av sprengd kapasitet vart Ålesund trafikkstasjon i 2014 bygd ut med nye garasjeplassar, lager og areal til tekniske installasjonar. I tillegg vart kantinen utvida. Etter utbygginga har trafikkstasjonen arbeidsplassar til 59 tilsette. Kunstprosjektet som vart gjennomført i samband med utbygginga, resulterte i innkjøp av to oljemåleri av Ålesund-kunstnaren Ørnulf Opdahl (NO). Dette var etter ønske frå dei som arbeider ved trafikkstasjonen. Vintervei (2014) er 50 x 60 cm stort og viser hjulspor gjennom eit snødekt landskap. Utsikta er mot noko ein berre anar som eit mørkt kystlandskap under ein raudnande himmel. Måleriet Horisont (2014) er mørkt og monumentalt med eit format på 55 x 185 cm. Motivet er eit vidstrekt nattlandskap der skiljet mellom hav og himmel blir markert av tre snødekte og låge, nesten lysande holmar. Ørnulf Opdahl (f. 1944) er utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi, kor han også var professor i perioden 1985–92. Studiar av figurar og landskap står sentralt i måleria og litografia til Opdahl, og særleg arbeida med kystlandskap har gjort at han har blitt omtala som ein stor romantikar i norsk samtidskunst.

Molde trafikkstasjon

Trafikkstasjonen ligg skjerma frå riksvegen, omgjeve av lauvskog og med utsyn mot fjellet «Tussen». Det låge, langstrakte bygget er av kvit mur og svartmåla trepanel. Bygget blei totalrenovert i 2011, og to nybygg, eitt i kvar ende av hovudbygget, er føydd til på ein måte som gjer at bygningen ligg godt integrert i landskapet. Da kunstverk skulle kjøpast inn til det nye bygget var det eit ønske om at både publikum og besøkande kunne ha glede av det. Dei tilsette var involvert i prosessen med å velje ut kunst til anlegget, og to abstrakte måleri av kunstnaren Mona Eckhoff Sørmo vart valt til den store, sørvendte endeveggen i resepsjonsområdet. Eckhoff Sørmo har laga ei rekkje offentlege kunstverk tidligare, mellom anna for Postgirobygget og NRK sitt hovudkontor. Ho har arbeidd mykje på pleksiglas og finérplate, ofte med bruk av materiale frå naturen og industrien, som fjør og sement, avtrykk frå blad eller tekstiler. Bilda på Trafikksentralen er ein del av serien "Light and Ultra Black", ein serie abstrakte tablå kor kunstnaren med enkle middel skapar eit bildeunivers i eit tvitydig grenseland mellom det mikro- og makrokosmiske. Bilda sendar tankane til fjerne galaksar, så vel som førestillingar av livet på cellenivå. Kunstverka i trafikkstasjonen er godt motteke av dei som arbeider der.

Volda og Ørsta lensmannskontor

Det enkle overbygget framfor inngangen til lensmannskontoret er gjort om til ein skulpturell lysinstallasjon. Verket Opposite Mountain Lights tek i bruk heile himlingen i overbygget og er inspirert av fjellkjeda som strekkjer seg frå Ørsta mot Vartdal, med fjelltoppane Saudehornet, Vassdalstinden, Stabben, Liahornet og Bergehornet. Kunstprosjektet held fram inne. Her er dei 134 triangelformene frå lysinstallasjonen ute falda ut i eit større veggmåleri med tittelen Opposite Mountain Lights (unfolded). På mørke vinterdagar leier lysinstallasjonen besøkande til politistasjonen frå dei svingar av vegen og køyrer opp bakken mot parkeringsområdet. I den lysaste tida av året fungerer formene i taket som skulpturelle element som gjev huset ein karakteristisk profil. Kunstnaren tok utgangspunkt i eit kart over fjellkjedene, og ved hjelp av eit dataprogram gjorde han konturlinene frå fjella om til stiliserte tredimensjonale former. Frå nokre stader på parkeringsplassen ser det ut som om fjella omkring blir spegla i lysinstallasjonen. Når det er mørkt ute og regnar, vil den opplyste triangulære forma skape vakre speglingar i vassdammane. Maleriet i korridoren er bygd opp på staden ved hjelp av pappsjablongane som blei laga for å kutte til pleksiglasset i lysinstallasjonen. Systemet med dei 134 sjablongane er konseptuelt strengt, mens måten han har komponert og plassert formane er friare og meir spontan. Sletvold Moe sitt verk gjev politihuset eit estetisk løft, samstundes som det signaliserer plasseringa til ein viktig offentleg institusjon.

Sunnmøre tingrett, Ålesund

Hestvold tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige bruksgjenstander som for eksempel biler, klær, møbler eller dekketøy, som hun så bruker deler av og kombinerer med elementer fra andre sammenhenger. Hun bearbeider de kjente formene ganske langt vekk fra den funksjonen og historien de bærer med seg, og inn i en abstrakt billedverden. Der tar form, materialitet og uttrykk overhånd. Resultatet er både intuitivt gjenkjennbart, og samtidig fremmedartet. Til de åtte kunstverkene Hestvold har laget for publikumssonene i Sunnmøre tingrett, har hun gjort nettopp dette: hentet logikken til en form, i dette tilfellet mønsterblader som man syr klær etter. Formen er deretter blitt forenklet, og overført til et materiale som ikke har noe med den opprinnelige formen å gjøre. Mønsterbladserien har Hestvold jobbet med over lengre tid. De første verkene i denne serien ble vist ved Astrup Fearnley museet i Oslo i 2015 i utstillingen NN-A NN-A NN-A som viste nye tendenser innen norsk abstraksjon i kunsten. Hver skulptur tilsvarer grunnformen til et spesifikt klesplagg i en gitt størrelse, og med direkte relasjon til kroppens dimensjoner. Hestvold har valgt materialer som gir konnotasjoner til industri og bygg: vannskjærte stål – og aluminiumsplater, formede kobberrør og tråder, epoxystøp tilsatt farge. Mye av spenningen ligger i balansen mellom logikken i formen og logikken i materialet, og den bristen som finnes mellom de to. Johanne Hestvold (1988) er født i Bergen og oppvokst på Sandøya utenfor Tvedestrand, og bor i dag i Oslo. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Malmö, ved Kunsthøgskolen i Bergen og ved Kunstakademiet i Helsinki. Hun har hatt flere soloutstillinger og deltatt i en rekke gruppeutstillinger de seneste årene.

NTNU i Ålesund, laboratoriebygget

Laboratoriebygget ved NTNU i Ålesund rommer tre avdelinger: automasjon og data, bygg og anlegg, og produkt og design. I midten av bygget er det også en gymsal og garderober som brukes av alle studentene på universitetet. Laboratoriebygget er et sted hvor ting skapes, og kunstutvalget ønsket at kunsten her skulle ta opp i seg aktiviteten og dynamikken som studentenes utforskning og nysgjerrighet genererer. To verk av Siv Bugge Vatne henger i hver sin foajé på motsatte sider av Laboratoriebygget, nemlig papircollagen The Broken Sea og glasscollagen Twelve Waves and a Mountain. I den første har Bugge Vatne bygget opp et hav av tusenvis av ulike bølger hentet fra tegneserieverdenen: De mange fragmentene har blitt satt sammen med tanke på at linjene, formene og fargene passer sammen og skaper et helhetlig bilde. Kunstneren har arbeidet med komplekse rytmer, og bryter med de vante perspektivene. I de to motivene strekkes materialet fra mikro- til makronivå på ulike måter; i papircollagen gjøres det ved å samle nok fragmenter til å bygge opp et hav, og i glassmosaikken ved å forstørre fragmentene opp så mye at det føles som om bølgene tar over rommet. Bugge Vatnes arbeider er inspirert av amerikansk popkunst, slik vi for eksempel kjenner den fra Roy Lichtensteins malerier, så vel som tradisjonelle japanske landskapstresnitt, og ikke minst arbeidene til Katsushika Hokusais fra midten av 1800-tallet. Bugge Vatne videreutvikler dette uttrykket ved å fremheve tegneseriens materialitet, som bruken av papir og raster, og ved å åpne opp flatene og gjøre dem mer organiske.

NTNU i Ålesund

NTNU Ålesund held til i eit eldre undervisningsbygg og huser maritime fagområde som nautikk, skipsdesign og shipping. I foajeen heng det nitten måleri av Vibeke Slyngstad, og i etasjen over blir serien forlenga med ytterlegare fire bilete. Måleriserien er prega av stor variasjon; liggjande, ståande og kvadratiske lerret blir presenterte om kvarandre, og fargane spenner frå det kaldaste blå til ein varm, gyllenbrun tone. Dei fleste måleria har konkrete motiv – som trafikkerte motorvegar, aude skogsscener eller bygater fulle av menneske – andre er meir abstraherte. Slyngstad er kjend for ein fotobasert arbeidsmetode og akkurat som fotografi er nokre av måleria hennar skarpe, mens andre er meir ute av fokus. Måleria kom på plass i 2010 etter ei større opprusting av bygningen, og fyller ein sentral vegg i foajeen. Trass i ulikskapane er det ikkje vanskeleg å sjå at måleria utgjer ein heilskapleg serie med eitt viktig trekk til felles: det snødekte landskapet. Store, tjukke snøfnugg laver ned og dominerer synsfeltet og dannar linjar mellom bileta. Eit tema for serien til Slyngstad er kontrasten mellom naturen som pittoresk idyll og uregjerleg kraft. Nokre av bileta viser rolege skogsstiar, andre er meir urovekkjande. Her er ein nedsnødd bil, ein slapsete motorveg, frontlykter i det fjerne, ei form som kan likne eit bilvrak, og personar med hovudlykt og refleksband på kleda. Desse elementa gjev serien eit strok av usikkerhet og ei spenning som mange av dei som ser verka til dagleg vil kjenne att. I dei vakre kystnære landskapa på Vestlandet blir ein også stilt overfor dei lunefulle, forrykande naturkreftene, krefter studentane ved studiestaden førebur seg på å møte i sine framtidige yrke.

Høgskulen i Volda, Synnøve Riste-huset

I 2010 blei det bygd eit tilbygg til Berte Kanutte-huset ved Høgskulen i Volda. Denne delen av høgskulen husar primært humanistiske fag for lærarutdanning. Det nye tilbygget, som har fått namnet Synnøve Riste-huset, er først og fremst eit administrasjonsbygg med kontor og grupperom for dei tilsette. Verk frå to kunstnarar er kjøpt inn. «DEI SAMANHENGANE SOM VEKS FRAM NÅR MEDVITET FÅR INFILTRERE MELLOMROMMA» står det i store bokstavar på gangbrua mellom Berte Kanutte-huset og det nye Synnøve Riste-huset. Utanfor ein kontordør står det: «EIN KVISKRAR LØYNDOMAR FRÅ DEI UTSETTE POSTANE». Orda kjem frå kunstnaren Aud Marit Skarrebo Holmen, som jobbar med tekstinstallasjonar basert på eigne tekstar, aforismar og dikt. Ho er særleg interessert i korleis ord og uttrykk er påverka av kontekst og utforming. Tekstane hennar er gjerne haltande, paradoksale og tvitydige, slik at dei kan tolkast på fleire måtar. På den tredje tekstinstallasjonen hennar, som er å finne i fellesområdet, står det: «TYDINGANE SPRIKJER I ALLE RETNINGAR». Kjersti Sundland er den andre kunstnaren som har bidrege til tilbygget. Også hennar kunstverk tar tak i kor flyktige og ustadige tolkingar kan vere. Dei digitale teikningane hennar, som er plassert i fellesområdet, er basert på motiv frå nettet. Sundland har skrella dei ned, viska dei ut og omarbeidd dei slik at berre spor frå den opphavelege teikninga står att. I samtalar ho har hatt med dei tilsette i ettertid, har det likevel komme fram at teikningane blir sett inn i svært konkrete, dagsaktuelle rammer: Fotografiet "Blind spot", som viser ein skikkelse med ein papirpose på hovudet, går blant dei tilsette under namnet "Abu Ghraib-fangen". Likeeins har fotografiet "Stills", som viser ryggen til ein mann med vest og belte, fått tilnamnet "Sjølvmordsbombaren".

Høgskulen i Volda, Hans Strøm-huset

Høgskulen si avdeling for samfunnsfag og historie held til i bygningen, som etter ombygginga består av verkstader for mediefag, store nye læringsrom, eit ope studentareal og arbeidsplassar for 47 høgskuletilsette. Ein serie på fem handlaga silketrykk av Matteo Rosa (IT/SE) har fått plass i bygget. Silketrykka viser skriftteikn frå ulike språk og frå ulike kjelder. Desse er skanna og lagt oppå kvarandre slik at dei skaper abstrakte motiv. Ein kjenner igjen teksten som skrift, men den er likevel ikkje mogleg å forstå. Slik blir kunstverka ei form for historiske manuskript med innhald som er blitt omarbeidd og brukt om igjen. Kunstverka kan leie tanken til studentnotat. Motiva viser dermed både til det som skjer i bygget, og til korleis kunnskap blir utvikla og vidareformidla – i kvar og ein av oss og i eit større perspektiv gjennom at forsking blir til ny kunnskap ved at ein bygger stein på stein på tvers av språk og fagfelt. Samtidig viser silketrykka til eit samansurium av stemmer. Dei er eit bilde på liva som utspeler seg ved ein utdanningsinstitusjon, og på relasjonane mellom alle dei ulike menneska som har sitt daglege virke her. Matteo Rosa (f. 1978) brukte fleire år på å samle inn tekstane som silketrykka er baserte på. Tekstutdraga er henta frå brev skrivne av migrantar til venner og slektningar i heimlanda deira. Dei er frå ulike tidsepokar og på ulike språk. Serien er opphavleg laga som eit offentleg rom-prosjekt til den fleirkulturelle bydelen Möllevången i Malmö, men er også montert i Kongsvinger fengsel, som er eit høgsikkerheitsfengsel for personar som ikkje er norske statsborgarar. Arbeida utforskar migrantperspektivet og dei ofte dramatiske, andre gonger kvardagslege forteljingane til migrantar på ein poetisk måte. I eit globalt perspektiv er kunstverka i serien til Rosa evig aktuelle, da menneske alltid har flytt på tvers av landegrenser og språk. Studentar som er langt heimanfrå, kanskje for første gang, kan oppleve verka som ei forteljing om deira nye tilvære.