31 results in DigitaltMuseum:

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Her, oppunder mønet var arbeidsstillingen vanskelig. Høyrehendte Nordli satt på mønet med hammerhanda under venstre kne for å kunne spikre stikker som lå til venstre for seg. Høsten 2017 fikk Kvannstranddamkoia nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker øverst på søndre hal

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker øverst på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker øverst på søndre hal

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker øverst på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 tommer brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli på taket av Kvannstranddamkoia på N

Tømrer Knut-Arild Nordli på taket av Kvannstranddamkoia på Norsk skogmuseum, der han høsten 2017 la nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli på søndre halvdel av taket på Kvann

Tømrer Knut-Arild Nordli på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseum friluftssamling på Prestøya, der han høsten 2017 la nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 tommer brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli, fotografert på søndre halvdel av t

Tømrer Knut-Arild Nordli, fotografert på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseum friluftssamling på Prestøya. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli planer ei takstikke med ei lita øks

Tømrer Knut-Arild Nordli planer ei takstikke med ei lita øks. Fotografiet er tatt på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av

Tømrer Knut-Arild Nordli fester stikker på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli med takstikker i hendene på søndre

Tømrer Knut-Arild Nordli med takstikker i hendene på søndre halvdel av taket på Kvannstranddamkoia i Norsk skogmuseums friluftssamling på Prestøya i Elverum. Høsten 2017 fikk dette husværet nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene var i dette tilfellet lagd av furuvirke. De var 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene ble lagt i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli, fotografert med et knippe takstikk

Tømrer Knut-Arild Nordli, fotografert med et knippe takstikker i hendene. Stikkene er lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 tommer brede og 3 til 6 centimeter tjukke. Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en tynn, lang, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli på taket av Kvannstranddamkoia på N

Tømrer Knut-Arild Nordli på taket av Kvannstranddamkoia på Norsk skogmuseum, der han høsten 2017 la nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke. Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en tynn, lang, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Tømrer Knut-Arild Nordli på taket av Kvannstranddamkoia på N

Tømrer Knut-Arild Nordli på taket av Kvannstranddamkoia på Norsk skogmuseum, der han høsten 2017 la nytt stikketak som siste operasjon i et større restaureringsprosjekt. Stikkene er i dette tilfellet lagd av furuvirke. De er 20 norske tommer (52 centimeter) lange, 8 til 12 centimeter brede og 3 til 6 millimeter tjukke (tjukkest på ytesida). Stikkene legges i tre lag med seks tommers opptrekk og festes med en lang, tynn, ugalvanisert spiker gjennom hver stikke mot underliggende kløvde lekter. For å få lagene rette brukes et rettbord som anlegg for stikkenes nederkant. Spikertypen leveres av den svenske fabrikanten «Gryts» under typebetegnelsen «Sponspik blank» og med dimensjonsbetegnelse 65/1,7. Erfaring har vist at spiker av denne typen ruster «i takt med» at stikkene råtner. Når taket skal skiftes kan man derfor med pendlende bevegelser med en flatbladet spade kappe spikeren og flekker av spona i samme operasjon.

Kjell Haugen fra Nord-Odal legger flistak på ei koie i Romed

Kjell Haugen fra Nord-Odal legger flistak på ei koie i Romedal allmenning. Før dette arbeidet ble gjort hadde koia et gammelt, råttent flistak som karene først flekte av ved hjelp av ei roko (en flat spade). Da oppdaget de at det trengtes nytt bordundertak og nye sperrer også, før taket kunne lektes og flistekkes på nytt. Lufting er viktig på slike tak. Flisa legges rekke for rekke eller flo for flo, fra breddingen nederst mot mønet øverst. Alle floer skulle delvis overlappe underliggende eller nedenforliggende flo, slik at det overalt er tre lag med flis. Her hadde Kjell og arbeidskameratene hans kommet et stykke opp på takflata. Vi ser hvordan de hadde lagt et bord på tvers av taket, som anlegg for de nedre endene på flisene i neste flo. Dette bordet ble flyttet oppover taket, hver gang karene skulle begynne med ei ny flo. Kjell haugen var kledd i mørke vadmelsbukser, grålig skjorte og en svart vest. På hodet hadde han en svart filthatt. I bakgrunnen til venstre skimter vi arbeidskameraten og slektningen Bjørn Haugen. Fotografiet er tatt under opptakene til den kulturhistoriske dokumentasjonsfilmen «Flisbane og flistak – fra emne til ferdig tak» sommeren 1998.

Ola Kolstad, Bjørn Haugen og Kjell Haugen – alle fra Nord-Od

Ola Kolstad, Bjørn Haugen og Kjell Haugen – alle fra Nord-Odal – legger nytt flistak på ei koie i Romedal allmenning. Før dette arbeidet ble gjort hadde koia et gammelt, råttent flistak som karene først flekte av ved hjelp av ei roko (en flat spade). Da oppdaget de at det trengtes nytt bordundertak og nye sperrer også, før taket kunne lektes og flistekkes på nytt. Lufting er viktig på slike tak. Flisa legges rekke for rekke eller flo for flo, fra breddingen nederst mot mønet øverst. Arbeidet startet nederst, der det ble spikret et bord mot den nedre enden av taksperrene, med mellomliggende kiler, slik at flisa fikk et utstikk på 4-5 centimeter (dryppkant) som skjermet underliggende konstruksjoner mot væte. Alle floer skulle delvis overlappe underliggende eller nedenforliggende flo, slik at det overalt er tre lag med flis. Da dette fotografiet ble tatt hadde de tre arbeidskameratene hans kommet et stykke opp på takflata. Vi ser hvordan de hadde lagt et bord på tvers av taket, som anlegg for de nedre endene på flisene i neste flo. Dette bordet ble flyttet oppover taket, hver gang karene skulle begynne med ei ny flo. Fotografiet er tatt under opptakene til den kulturhistoriske dokumentasjonsfilmen «Flisbane og flistak – fra emne til ferdig tak» sommeren 1998. Koia står nå ved Malungen i Romedal allmenning, men den skal være flyttet dit i nyere tid fra en annen lokalitet i allmenningen.

Fra opptakene til den kulturhistoriske dokumentarfilmen «Fli

Fra opptakene til den kulturhistoriske dokumentarfilmen «Flisbane og flistak – fra emne til ferdig tak». Denne filmen ble produsert sommeren 1998. Dette fotografiet er tatt i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum, der flisbanescenene ble filmet. På dette fotografiet ser vi de to fjordingene som trakk «flisoksen» - høvelen som ble brukt i flisproduksjonen - over «flisrajene», emneveden, som var fastspent på bakken. Personene på fotografiet er (fra venstre) Kjell Haugen, Bjørn Haugen, Ola Kolstad, Magne Rugsveen og Jarle Leirpoll. De tre førstnevnte var med som tradisjonsbærere og filmskuespillere. Ola Kolstad bidro seinere også med kommentarer på filmens lydspor. Magne Rugsveen var prosjektleder ved Norsk Skogmuseum, og Jarle Leirpoll var innleid som filmfotograf og tekniker.