80 results in DigitaltMuseum:

Johan Johannesen Kemi leier en lederein. Stedet er Vuojahang

Johan Johannesen Kemi leier en lederein. Stedet er Vuojahangohppi (Svømmbukta på norsk) i Magerøysundet på fastlands i 1983. På det her bildet er det en familie, siida, som flytter fra Karasjok til Magerøya i Nordkapp kommune. På 1980-tallet fikk siidaen reinen til å svømme til sommerbeite, bistand fra det norske forsvarets landgang fartøyer. Her har Johan Johannesen Kemi ledet en flokk inn i båten. Lederein ble brukt til å lede reinflokken i en ønsket retning, som oftest inn i gjerde. Lederein var temmet okserein, den hadde bjelle hengende rundt halsen. Når ledereinen ikke var i bruk gikk den fritt med resten av flokken, men til og med da når flokken var fri hadde ledereinen en "samlende" funksjon. De andre ville alltid følge den.

Gruppebilde. Menig soldat John Edvind Aslaksen (27.06.1920)

Gruppebilde. Menig soldat John Edvind Aslaksen (27.06.1920) fra Karasjok fra Den norske Brigade, 2. Bergkompani. Fotografert i Børselv. Til høyre for Johan står stifinner og kjentmann Per Nilsen Gaup fra Karasjok i samisk lue og pesk, han var reinvokter i Børselv. Per Nilsen Gaup, eller Nils Gaup bodde i ei lita hytte ved Børselva. Han gikk senere bort på Solbrått aldershjem. Kirsten Anne Vedhugnes var søster til Per Nilsen Gaup, de var i alt ti søsken. Mange norske reindriftssamer på innlandet unndro seg tvangsevakueringen høsten 1944 og rømte innover vidda mot Sverige og Finland med reinflokkene sine. De kunne derfor forsyne soldatene med ferskt reinkjøtt og ikke minst, bistå med transport og de hjalp soldatene med orienteringen. En av soldatene minnes: Samene, vet du, de var våre gode hjelpere. De var skikkelige nordmenn og lånte oss både reinsdyr og hester. De kjente terrenget og var gode på kart og kompass. Underveis rekrutterte de norske styrkene også lokale folk fra Finnmark, både kvinner og menn, mange av dem hadde tidligere bodd i huler i Finnmark, i skjul for tyske soldater. Bildet må være tatt vinteren 1944/1945. Bildeserien "Frigjøringen av Finnmark 1944-45" viser et unikt materiale fotografert av soldater i Den Norske Brigade, 2. Bergkompani under deres oppdrag "Frigjøringen av Finnmark" som kom i stand under dekknavn "Øvelse Crofter". Fakta rundt dette bildematerialet illustrerer iflg. vår informant, George Bratli: "2.Bergkompani, tilhørende Den Norske Brigade i Skottland, reiste fra Skottland 30. oktober 1944 med krysseren «Berwick» til Scapa Flow på Orkenøyene for å slutte seg til en større konvoi som skulle være med til Norge. Om bord på andre skip var det mange russiske krigsfanger som hadde vært på tysk side og som nå ble sendt hjem. 2.Bergkompani forlot havn 1.november 1944 og kom til Murmansk, Sovjetunionen, 6. november 1944. De ble her lastet om og fraktet til Petsamo, Sovjetunionen, hvor de ankommer 11.november 1944. Kompaniet reiser så til Sandnes utenfor Kirkenes og blir forlagt der frem til 26.november 1944. De flytter så videre til Skipparggura. Den 29.november reiser deler an kompaniet til Rustefielbma og Smalfjord og noen drar opp på Ifjordfjellet. 17. desember ankommer resten av kompaniet til Smalfjord. 30.desember blir en avdeling sendt til Hopseide og 8. januar 1945 blir noen sendt til Kunes. Den 14. januar er kompaniet delt og ligger i Kunes, Kjæs, Børselv, Hopseide og Smalfjord. 5. februar 1945 blir 3.tropp sendt over Porsangerfjorden for å operere i Olderfjorden. Her var de i kamp og hadde tap i Billefjord og Sortvik. 8.mars 1945 kom noen til Renøy og 12. mars kom første del av kompaniet til Brennelv. 7.mai begynte kompaniet å bygge ny kai i Hambukt. 19. mai ble de som hadde falt begravd i Lakselv. 8. juni ble kompaniet flyttet fra Brennelv til Tromsø for så å bli sendt videre til Mo I Rana 16.juni." Nasjonalbiblioteket har et hefte fra 1983 skrevet av Krigsinvalideforbundet, med intervjuer med soldater og deres opplevelser: https://www.nb.no/items/5d58d366b390666f671f57078519c2c7?page=0&searchText=Det%20glemte%20kompani%20-%202.%20Bergkompani%20og%20frigj%C3%B8ringen%20av%20Finnmark https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/befolkede-jordhuler-kjokken-i-det-fri-og-midlertidige-begravelser-privat-bildesamling-etter-soldat-i-2.bergkompani

Oappášguovttos Badjenjár’ Lemet Rávdná, Ravna (1929-2008) gu

Oappášguovttos Badjenjár’ Lemet Rávdná, Ravna (1929-2008) gurot bealde, ja Gudnel Ánne, Gunhild Anna Klemetsdatter Kildedam (1927-2009). Ollesolmmožin Rávdná náitalii Sofe Ásllat Pierain, Per Aslaksen Mienna (1930-2013) ja Gudnel Ánne fas Hánas Johanas Álffain, Alf Johannessen Nystad (1921-2008). Beallešat nieiddaguovttos váccašeaba Lemet-Lemet gujis, mii lea oassi dálá Bieskkángeainnus. Várri duohkin lea Dákteroavvi, man allodat bajábeal meara lea 390 mehtera. Søstrene Ravna (1929-2008) og Gunhild Anna Klemetsdatter Kildedam (1927- 2009). Som voksne giftet Ravna seg med Per Aslaksen Mienna (1930-2013) og Gunhild Anna med Alf Johannessen Nystad (1921-2008). På bildet er søstrene henholdvis 11 år og 13 år og spaserer i Klemet Klemetsens fegate (passasje). Området er i dag en del av Bieskkángeaidnu. Fjellet i bakgrunnen er Dákteroavvi, der høyde over havet måles til 390 meter.

Bientta-Rávnná Rávdná, Ravna Marit Persdatter Gaup, r. 8.4.1

Bientta-Rávnná Rávdná, Ravna Marit Persdatter Gaup, r. 8.4.1927, j. 19.12.2011, goađi luhtte bajábeal Bissojotvári Bajitluobbala. Son lei biigán Peđar-Ásllat-Piera Niillasis ja Heaikka-Biehtár Máret Álehtás, ja doallá salas sudno nubbinboarraseamos nieidda Kirsten Ragnhild, r. 21.8.1948. Rávdná náitalii 10.9.1949 Johan Andreas Salamon Pettersenain (1914-2001). Govvaravddas oidno Kátjá-Ovllá-Rávnná-Rávnná nieida, Sturin Rávnná ja Juhán Ovllá Máret Ánne, r. 6.3.1937. Bientta-Rávdná lei Piera Niillasa vuosttašoarpmealle. Ravna Marit Persdatter Gaup, f. 8.4.1927, d. 19.12.2011, utenfor goahtien på øversiden av Bajitluoppal, Børselvfjellet. Hun var tjenestejente hos Nils Persen Sara og Marit Alette Guttorm Sara og holder her deres nesteldste datter i favnen, Kirsten Ragnhild Sara, f. 21.8.1948. Ravna giftet seg 10.9.1949 med Johan Andreas Salamon Pettersen (1914-2001). På høyre billedkant Marit Anne Nikkinen, f. 6.3.1937. Ravna var datter til Nils sin kusine, Bientta-Rávdná, Ravna Gaup.

Nieidagorzi (Pikefossen) i bakgrunnen ved Kautokeinoelv. Den

Nieidagorzi (Pikefossen) i bakgrunnen ved Kautokeinoelv. Den er 8 meter høy og ligger ca. 18 kilometer sør for Masi.

"N.526b) Sametelt ved Okstindene." står det på glassplaten.

"N.526b) Sametelt ved Okstindene." står det på glassplaten. Bildet viser en samisk boplass med sommertelt. Utenfor teltet står det 5 samer oppstilt, muligens en familie. Mannen som sitter på huk holder en lys hund i fanget. Det kan se ut som en famile med mor, far og 3 barn. I midten står en gutt med hendene i livet. Ytterst til venstre står det en ung pike. Teltet står midt i en skogkledd fjellside og det er høye fjell med snøflekker i bakgrunnen. Okstindene er et fjellmassiv som ligger på indre Helgeland, i Hemnes kommune i Nordland.

Reinen hentes ned fra fjellet.

Reinen hentes ned fra fjellet.

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathi

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathis" i samiske kretser, møter sine postkunder langt ute på Finnmarksvidda. Her sitter Mathis og slår av en prat med reindriftssamene, uten for lavvoen. Rundt lavvoen står både skutere og sleder og benyttes som sitteplasser i solskinnet. I bakgrunnen går reinflokken og beiter. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathi

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathis" i samiske kretser, møter en reindriftssame i arbeid med reinflokken, langt ute på Finnmarksvidda. Her har fotografen fanget en reindriftssame som jobber med vinterlasso for å fange inn reinsdyret. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathi

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathis" i samiske kretser, møter en reindriftssame i arbeid med reinflokken, langt ute på Finnmarksvidda. Her har fotografen fanget en reindriftssame som jobber med vinterlasso for å fange inn reinsdyret. På dette bildet ser man bare lassoen som har fanget inn dyret. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathi

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathis" i samiske kretser, møter en reindriftssame i arbeid med reinflokken, langt ute på Finnmarksvidda. Her har fotografen fanget en reindriftssame som jobber med vinterlasso for å fange inn reinsdyret. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

Risten Elle Gaup Juuso fotografert ute på Finnmarksvidda i s

Risten Elle Gaup Juuso fotografert ute på Finnmarksvidda i solskinnet, foran en lavvo. I bakgrunnen går deler av reinflokken og beiter. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathi

Postfører Mathis Mathisen Buljo, bedre kjent som "Post-Mathis" i samiske kretser, møter sine postkunder langt ute på Finnmarksvidda. Her har fotografen fanget "Post-Mathis" som har stoppet for å slå av en prat med en reindriftssame, Inger Marie Sokki Hætta, som er i forflytning. Utstyr transporteres med trekkdyr og samisk slede. Solbrillene forteller at bildet er tatt på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

Portrett av Risten Elle Gaup Juuso tatt ute på Finnmarksvidd

Portrett av Risten Elle Gaup Juuso tatt ute på Finnmarksvidda i solskinnet. Fotograf Henrik Ørsteds bilder er tatt langs den 30 mil lange postruta som strakk seg fra Mieronjavre poståpneri til Náhpolsáiva, videre til Bavtajohka, innover til øvre Anárjohka nasjonalpark som grenser til Finland – og ruta dekket nærmere 30 reindriftsenheter. Ørsted fulgte «Post-Mathis», Mathis Mathisen Buljo som dekket et imponerende område med omtrent 30.000 dyr og reingjetere som stadig var ute i terrenget og i forflytning. Dette var landets lengste postrute og postlevering under krevende vær- og føreforhold var beregnet til 2 dager. Bildene gir et unikt innblikk i samisk reindriftskultur på 1970-tallet. Fotograf Henrik Ørsted har donert ca. 1800 negativer og lysbilder til Finnmark Fylkesbibliotek i 2010.

«N.561.a) 4 gode venner fra Stugudalsstevnet. N. 61.» står d

«N.561.a) 4 gode venner fra Stugudalsstevnet. N. 61.» står det på glassplaten, som også er merket med Foto: Schrøder, T.hjem.» står det på glassplaten. Bildet viser fire menn i samiske kofter som ser ut til å være sør-samiske, muligens fra Riastdistriktet -Gåebrien sijte? Stugudalen ligger ved Stuggusjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Norsk Samemisjon holdt stevner i Stugudal. Mann nr. 2 fra venstre ligner på Lars N. Holm som deltok på samelandsmøtet i Østersund. Han var medlem av kommunestyret i Brekken, i Sør-trøndelag i 7 år og hadde flere kommunale verv. Om dette er samme mann er usikkert.

"Flytting i Karasjok" står det på glassplaten. Reindriftssam

"Flytting i Karasjok" står det på glassplaten. Reindriftssamer flytter reinen til nye beiteområder. Samene har sameluer fra Karasjok og flere er kledd i pesk. Reinen trekker sleder med ustyr og det er snø på bakken med noen bare flekker, så det kan antas at dette er vårflytting på vei til sommerbeite. Vidda strekker seg utover både foran og bak reinflokken.

"N.542a) Fra Kautokeino. Vintertelt." står det på den ene gl

"N.542a) Fra Kautokeino. Vintertelt." står det på den ene glassplaten. På den andre identiske platen står det "Fjellsametelt i Kautokeino". På bildet ser man en liten samisk familie kledd i pesk og samiske luer stå utenfor vinterteltet sitt. Mannen står med en øks og hugger ved. Kvinnen holder noe i hendene sine, muligens et reinskinn? Et lite barn står ved siden av og ser på. En pulk er parkert til venstre i bildet, den er malt med symboler eller ornamenter i enden av pulken. Til venstre for teltet står et stativ for oppbevaring av mat, ved og gjenstander som trenger beskyttelse for dyr og fukt. En mørk hund kan skimtes mot teltduken. Det er snø på bakken og lav vegetasjon rundt teltet. Bildet forteller noe om hverdagslivet i en samisk vinterleir.

"N. 356.) Teltstengene opstatt. E.39." står det på glassplat

"N. 356.) Teltstengene opstatt. E.39." står det på glassplaten. Sametelt under montering. Teltstengene er satt opp. Tre samiske menn i pesk og med samiske luer står til høyre for teltstengene. Mannen til venstre har en samekniv hengende i beltet. Et par hunder ligger og står bak teltstengene. Det er vår og blader på lyng og fjellbjørk. I bakgrunnen ligger vidda så langt øyet rekker. Det er muligens sommerteltleiren som er i ferd med å settes opp etter at reinen er flyttet nærmere kysten.

"51. Raide". "(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassp

"51. Raide". "(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassplaten. Raide (på samisk Raido) betyr rekke av rein, rekke av kjærerein med pulker (el.sleder), bundet etter hverandre. Også rekke av kløvrein, står det i Store Norske Leksikon. Foran går det en same kledd i pesk (reinsdyrpels) med lue og leder flokken i riktig retning. Reinsdyrene er kjedet sammen med tau og drar på sleder med utstyr og proviant til neste leirplass. Det er mye snø i området og landskapet er flatt som på vidda.

"(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassplaten. Raide

"(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassplaten. Raide (på samisk Raido) betyr rekke av rein, rekke av kjørerein med pulker (el.sleder), bundet etter hverandre. Også rekke av kløvrein, står det i Store Norske Leksikon. En same sitter i den første sleden. De påfølgende reinsdyrene er kjedet sammen med et langt tau og trekker sleder med utstyr. Det er snø og det kan se ut som om samen kjører på et islagt vann. Det er vinter og mye snø. Samen er kledd i samelue og pesk eller kofte. Vi kan se til sammen 8 reinsdyr i følget.