48 results in DigitaltMuseum:

Oappášguovttos Badjenjár’ Lemet Rávdná, Ravna (1929-2008) gu

Oappášguovttos Badjenjár’ Lemet Rávdná, Ravna (1929-2008) gurot bealde, ja Gudnel Ánne, Gunhild Anna Klemetsdatter Kildedam (1927-2009). Ollesolmmožin Rávdná náitalii Sofe Ásllat Pierain, Per Aslaksen Mienna (1930-2013) ja Gudnel Ánne fas Hánas Johanas Álffain, Alf Johannessen Nystad (1921-2008). Beallešat nieiddaguovttos váccašeaba Lemet-Lemet gujis, mii lea oassi dálá Bieskkángeainnus. Várri duohkin lea Dákteroavvi, man allodat bajábeal meara lea 390 mehtera. Søstrene Ravna (1929-2008) og Gunhild Anna Klemetsdatter Kildedam (1927- 2009). Som voksne giftet Ravna seg med Per Aslaksen Mienna (1930-2013) og Gunhild Anna med Alf Johannessen Nystad (1921-2008). På bildet er søstrene henholdvis 11 år og 13 år og spaserer i Klemet Klemetsens fegate (passasje). Området er i dag en del av Bieskkángeaidnu. Fjellet i bakgrunnen er Dákteroavvi, der høyde over havet måles til 390 meter.

Lemet Máret, Marit Klemetsdtr. Biti (1864-1955) doallá skáhp

Lemet Máret, Marit Klemetsdtr. Biti (1864-1955) doallá skáhpemuora, ruoktot jođus gávppis - govviduvvon jagis 1949. Márkannjárggas. Lemet Máret elii náitalkeahttá, ja orui iežas goaskibiin Eleš Ánnáin (1881-1974) Bikkášmiellis, boares kirku lahka. Máreha nieida Sofe (1890-1979) ásaiduvai Osloi. Gurut bealde govas oaidnit Einár ođđa gávppi gárvaneamen, ja dobbelis Einár gáraša. Máreha duohkin Paul Erkke gávpi ja olgovisti, ja dobbelis oidno Einár návet. Marit Klemetsdtr. Biti (1864-1955) med et rognetre, på vei hjem fra butikken - fotografert i 1949 på Márkannjárga. Marit var ugift og bodde sammen med sin niese Elen Anna Biti Falk (1881-1974) på Bikkášmielli, i nærheten av kirka. Marits datter Sofie (1890-1979) bosatte seg i Oslo. Til venstre på bildet ses Einar Isaksens nye forretning og garasje under gjenreisinga. Bak Marit ses Paul Eriksens forretning med uthus, og bakenfor Einar Isaksens fjøs.

Bientta-Rávnná Rávdná, Ravna Marit Persdatter Gaup, r. 8.4.1

Bientta-Rávnná Rávdná, Ravna Marit Persdatter Gaup, r. 8.4.1927, j. 19.12.2011, goađi luhtte bajábeal Bissojotvári Bajitluobbala. Son lei biigán Peđar-Ásllat-Piera Niillasis ja Heaikka-Biehtár Máret Álehtás, ja doallá salas sudno nubbinboarraseamos nieidda Kirsten Ragnhild, r. 21.8.1948. Rávdná náitalii 10.9.1949 Johan Andreas Salamon Pettersenain (1914-2001). Govvaravddas oidno Kátjá-Ovllá-Rávnná-Rávnná nieida, Sturin Rávnná ja Juhán Ovllá Máret Ánne, r. 6.3.1937. Bientta-Rávdná lei Piera Niillasa vuosttašoarpmealle. Ravna Marit Persdatter Gaup, f. 8.4.1927, d. 19.12.2011, utenfor goahtien på øversiden av Bajitluoppal, Børselvfjellet. Hun var tjenestejente hos Nils Persen Sara og Marit Alette Guttorm Sara og holder her deres nesteldste datter i favnen, Kirsten Ragnhild Sara, f. 21.8.1948. Ravna giftet seg 10.9.1949 med Johan Andreas Salamon Pettersen (1914-2001). På høyre billedkant Marit Anne Nikkinen, f. 6.3.1937. Ravna var datter til Nils sin kusine, Bientta-Rávdná, Ravna Gaup.

Nieidagorzi (Pikefossen) i bakgrunnen ved Kautokeinoelv. Den

Nieidagorzi (Pikefossen) i bakgrunnen ved Kautokeinoelv. Den er 8 meter høy og ligger ca. 18 kilometer sør for Masi.

«N.561.a) 4 gode venner fra Stugudalsstevnet. N. 61.» står d

«N.561.a) 4 gode venner fra Stugudalsstevnet. N. 61.» står det på glassplaten, som også er merket med Foto: Schrøder, T.hjem.» står det på glassplaten. Bildet viser fire menn i samiske kofter som ser ut til å være sør-samiske, muligens fra Riastdistriktet -Gåebrien sijte? Stugudalen ligger ved Stuggusjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Norsk Samemisjon holdt stevner i Stugudal. Mann nr. 2 fra venstre ligner på Lars N. Holm som deltok på samelandsmøtet i Østersund. Han var medlem av kommunestyret i Brekken, i Sør-trøndelag i 7 år og hadde flere kommunale verv. Om dette er samme mann er usikkert.

"N. 356.) Teltstengene opstatt. E.39." står det på glassplat

"N. 356.) Teltstengene opstatt. E.39." står det på glassplaten. Sametelt under montering. Teltstengene er satt opp. Tre samiske menn i pesk og med samiske luer står til høyre for teltstengene. Mannen til venstre har en samekniv hengende i beltet. Et par hunder ligger og står bak teltstengene. Det er vår og blader på lyng og fjellbjørk. I bakgrunnen ligger vidda så langt øyet rekker. Det er muligens sommerteltleiren som er i ferd med å settes opp etter at reinen er flyttet nærmere kysten.

"N.542a) Fra Kautokeino. Vintertelt." står det på den ene gl

"N.542a) Fra Kautokeino. Vintertelt." står det på den ene glassplaten. På den andre identiske platen står det "Fjellsametelt i Kautokeino". På bildet ser man en liten samisk familie kledd i pesk og samiske luer stå utenfor vinterteltet sitt. Mannen står med en øks og hugger ved. Kvinnen holder noe i hendene sine, muligens et reinskinn? Et lite barn står ved siden av og ser på. En pulk er parkert til venstre i bildet, den er malt med symboler eller ornamenter i enden av pulken. Til venstre for teltet står et stativ for oppbevaring av mat, ved og gjenstander som trenger beskyttelse for dyr og fukt. En mørk hund kan skimtes mot teltduken. Det er snø på bakken og lav vegetasjon rundt teltet. Bildet forteller noe om hverdagslivet i en samisk vinterleir.

"N.361.) Sommertelt." står det på glassplaten. Portrett ved

"N.361.) Sommertelt." står det på glassplaten. Portrett ved sametelt. En samisk kvinne og to samiske jenter står ved et sametelt. Teltet er bygget av bjørkestammer trukket med lerret. Kvinnene er kledd i samekofter med sjal ogluer. I livet har de samiske belter. I bakgrunnen skimtes vidda og til venstre i bildet er det en haug med det som sansynligvis er reinsdyrskinn og tekstiler, mulig er det garvet skinn som henger til tørk.

"(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassplaten. Raide

"(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassplaten. Raide (på samisk Raido) betyr rekke av rein, rekke av kjørerein med pulker (el.sleder), bundet etter hverandre. Også rekke av kløvrein, står det i Store Norske Leksikon. En same sitter i den første sleden. De påfølgende reinsdyrene er kjedet sammen med et langt tau og trekker sleder med utstyr. Det er snø og det kan se ut som om samen kjører på et islagt vann. Det er vinter og mye snø. Samen er kledd i samelue og pesk eller kofte. Vi kan se til sammen 8 reinsdyr i følget.

"51. Raide". "(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassp

"51. Raide". "(00.015.) Renskyss. Raide." står det på glassplaten. Raide (på samisk Raido) betyr rekke av rein, rekke av kjærerein med pulker (el.sleder), bundet etter hverandre. Også rekke av kløvrein, står det i Store Norske Leksikon. Foran går det en same kledd i pesk (reinsdyrpels) med lue og leder flokken i riktig retning. Reinsdyrene er kjedet sammen med tau og drar på sleder med utstyr og proviant til neste leirplass. Det er mye snø i området og landskapet er flatt som på vidda.

"N.366. Renen melkes." står det på glassplaten.
En samisk ma

"N.366. Renen melkes." står det på glassplaten. En samisk mann står og holder en rein i bånd mens en samisk kvinne sitter bøyd og melker reinen. Begge har samiske kofter og luer, hun har sjal. Mannen har skaller og skallebånd rundt anklene. En annen kvinne eller jente står lenger bak i bildet og holder det som kan se ut som en bøtte. Melk fra rein ble brukt til å lage reinost. Reinosten ble ofte brukt i kaffen. Fra wikipedia: Reinost (nyn./bokm.; bokm./sv. renost; sørsam. bovtsenvuasta; pitesam. buhtsuvuässta -st-; lules. boahttsuvuosstá -st-) er ein ost som tradisjonelt er basert på reinmjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken harr (Thymallus thymallus). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (lules. dæjvvo -jv-) eller utskore tre (lules. skáhppo -hp-) og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som ost i kaffen. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i verdde-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. I samisk folkemedisin har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.[1] I tradisjonell samisk religion var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring gåhten som offer til sjukdoms- og dødsdemonen Rota for å verne kvinnfolka.

"(N:364.) Kautokeino-samer. Sametelt for fjellfinner på vand

"(N:364.) Kautokeino-samer. Sametelt for fjellfinner på vandring." står det på glassplaten. Gruppeportrett av samer fra Kautoeino utenfor teltet sitt. Teltet er satt opp med bjørkestammer og de har også laget en skigard rundt teltet. Det henger reinskinn på gjerdet til høyre i bildet. Foran teltet til venstre i bildet står det en tønne eller butt. En liten pike står foran teltåpningen. Mannen til høyre i bildet har pipe i munnen. En kvinne står bak reinskinnene og ser mot fotografen. Boplassen er satt ved foten av et fjell eller en høyde. Solen skinner, det er løv på bjørketrærne og antagelig sommer.

"N.479.) Bala iesso eller iesto i Kautokeino" står det på gl

"N.479.) Bala iesso eller iesto i Kautokeino" står det på glassplaten. Samisk boplass. Husene er reist i tømmer med torvtak. Rundt boplassen er det reist en skigard av trestammer. Huset i midten ser ut til å være bolig, men til høyre i bildet kan man også se det som ligner på en torvgamme. Foran bolighuset et par uthus. Hovedhuset har pipe på taket. Mellom bolig og uthus ser man også at det er reisverk med gjenstander som henger under et provisorisk tak, med matforråd eller høy. Det henger skinn eller kjøtt til tørk og i bakgrunnen er det også reist en stor samling av bjørkestammer opp mot hverandre. En slede og en pulk er parkert både foran og bak reisverket. Til venstre i bildet sees to samer og reinsdyr, samt en hund - og flere sleder står parkert i nærheten av samlingen med bjørkestammer.

Mikkel Mikkelsen Logje og Inger Anne Magnusdatter Sara foto

Mikkel Mikkelsen Logje og Inger Anne Magnusdatter Sara fotografert foran sleden med kjørerein på hver side, i Kautokeino påsketider 1940.

Raide med reindriftssame i hvit pesk foran raiden. Fotografe

Raide med reindriftssame i hvit pesk foran raiden. Fotografert i Kautokeino i perioden 1939-40. Person ukjent.

Johan Johansen Vik. Johan har antakelig sett Roald Amundsens

Johan Johansen Vik. Johan har antakelig sett Roald Amundsens fly og laget en kopi hjemme i Kautokeino. Fotografert i perioden 1939-40 da Johan var 11 eller 12 år gammel.

Aslak Johansen Eira. Fotografert i Kautokeino-området i peri

Aslak Johansen Eira. Fotografert i Kautokeino-området i perioden 1939-40. Aslak holder en rein han muligens har fanget inn med lasso. Vinterlandskap.

"507b) Reisende samer" står det på glassplaten. En samisk ma

"507b) Reisende samer" står det på glassplaten. En samisk mann med Kautokeino-lue (?) og pesk står og holder tre kjørerein med flere sleder bak. En kvinne i pesk og samisk lue står litt lenger til høyre og holder en kjørerein med slede i et tau. Det er vinter og landskapet er dekket av snø. I bakgrunnen sees et høydedrag dekket med småskog. Bildet er håndkolorert for å gjenskape vinterhimmel i rosa, gult og blått. Det kan se ut til at følget er fotografert på en frosset elv eller innsjø.

Johan Andersen Sara sittende i pesk på skiene sine, i snøen

Johan Andersen Sara sittende i pesk på skiene sine, i snøen. Han holder muligens en tobakkspung i hendene. Reinsdyr og en reinslede i bakgrunnen. Vinterlandskap.

Johan Andersen Sara.

Johan Andersen Sara.