To samer med en tamreinflokk på et nes mellom to vatn et eller annet sted i Bardu kommune i Troms. Dette er antakelig mennesker og dyr som hadde vinterbase i Sverige, men som vandret over riksgrensa for å nyttiggjøre seg sommerbeitene der. Etter unionsoppløsningen i 1905 oppsto det en strid om denne aktiviteten, og i begge land mobiliserte man kompetent ekspertise til å utrede de økologiske konsekvensene av den driftsformen det dreide seg om. Det startet med at norske Ivar Rudens, på oppdrag fra skogdirektøren i Landbruksdepartementet, utgav et hefte «Fremstilling av en del av den skade som de svenske flytlapper og ren har voldt på skogen i Tromsø Amt» (1911). Det var under arbeidet med denne publikasjonen at dette bildet ble tatt. Ruden ble imøtegått av en svensk kollega, jägmästare Anders Harald Holmgrens skrift «Studier öfver nordligaste Skandinaviens björkskogar» (1912), som igjen fikk tilsvar fra norske Agnar Barth i boka «De svenske flytlappers skogødelæggelser i Tromsø Amt og disses følger for skogenes nuværende beskaffenhet og utstrækning» (1915).