DigitaltMuseum

Jern

Meddragsjern med håndtak i tre og dobbel risseklo i jern. Meddragsjern ble brukt i lafting. Man trakk meddraget langs tømmeret for å merke medfaret, dvs. hvor mye en skulle ta av stokkene når de skulle legges oppå hverandre. Veden mellom strekene ble hogget bort.

Jern

Meddragsjern med vridd håndtak og dobbel risseklo i jern. Meddraget er laget i ett stykke. Enden av håndtaket er formet som en ring. I ringen er det festet en ny ring. Risseklo i to ulike størrelser. Meddragsjern ble brukt i lafting/tømra hus. Man trakk meddraget langs tømmeret for å merke medfaret, dvs. hvor mye en skulle ta av stokkene når de skulle legges oppå hverandre. Veden mellom strekene ble hogget bort.

Jern

Meddragsjern med håndtak i tre og dobbel risseklo i jern. Risseklo i to ulike størrelser. Inngravert inititaler på enden av håndtaket. Meddragsjern ble brukt i lafting. Man trakk meddraget langs tømmeret for å merke medfaret, dvs. hvor mye en skulle ta av stokkene når de skulle legges oppå hverandre. Veden mellom strekene ble hogget bort.

Lafting

Tilpassing av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Her ser vi hvordan kursleder Knut-Arild Nordli meddrar ovenforliggende stokk etter at den nye svillstokken på langveggen – midlertidig – er satt på plass. Meddraget er et risseredskap, som avsetter ei linje som gjenspeiler eventuelle kuvinger den underliggende stokken måtte ha i lengderetningen. Ved å hogge en hulkil på undersida av ovenforliggende stokk etter de linjene meddraget har avsatt, oppnår man en noenlunde tett vegg, som også kan isoleres med «husmose» (en av Hypnaceae-artene). Ettersom dette dreide seg om et naust var ikke slik isolasjon aktuelt her. Ovenforliggende stokk hadde allerede et hogd medfar, men det måtte bearbeides noe som en tilpasning til den nye svillstokken.

Tilpassing av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Her ser vi hvordan kursleder Knut-Arild Nordli (til venstre) meddrar ovenforliggende stokk etter at den nye svillstokken på langveggen – midlertidig – er satt på plass. Meddraget er et risseredskap, som avsetter ei linje som gjenspeiler eventuelle kuvinger den underliggende stokken måtte ha i lengderetningen. Her tydeliggjør kursdeltaker Bjørn Erik Hansen (foran) den innrissete linja ved hjelp av en blå tusj. Ved å hogge en hulkil på undersida av ovenforliggende stokk etter de linjene meddraget har avsatt, oppnår man en noenlunde tett vegg, som også kan isoleres med «husmose» (en av Hypnaceae-artene). Ettersom dette dreide seg om et naust var ikke slik isolasjon aktuelt her. Ovenforliggende stokk hadde allerede et hogd medfar, men det måtte bearbeides noe som en tilpasning til den nye svillstokken.

Tilpassing av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Her ser vi hvordan kursdeltaker Bjørn Erik Hansen (til høyre) – under oppsyn av kursleder Knut-Arild Nordli – markerer nødvendige tilpasninger av laftehodene på nordvestre nov med blå tusj. Dette ble gjort i samband med at også den øvrige delen av andrestokken på nordre langvegg var meddratt. Tømrerne hadde altså risset et spor på undersida av denne stokken, som avspeilte eventuelle kuvinger på den underliggende, nye svillstokken. Etter disse linjene skulle det hogges en hulkil, slik at veggstokkene ble liggende tett i hop. Legg også merke til kniven som er stukket med spissen ned i den nye svillstokken, med eggen i kanten av ovenforliggende laftehode. Dette er gjort for å sikre at stokkene ikke forskjøv seg mens meddragslinjene ble opptrukket.

Tilpassing av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. Her ser vi (til venstre) kursdeltaker Knut Melby fra Glomdalsmuseet som former kinningene i laftets nakkeparti med ei bile, mens kollegaen Bjørn Erik Hansen følger interessert med. Arbeidet gjøres med stokken liggende på et par bukker, noe som innebar at tømrerne i denne operasjonen hadde en ganske behagelig arbeidsstilling. Det samme kan ikke sies om tilpassinga av meddraget på stokken som skulle ligge over den som Melby arbeidet med. Til høyre i bildet ser vi kursleder Knut-Arild Nordli som ligger på ryggen på marka og hogger medfar ved hjelp av ei teksle. Teksla er ei kortskaftet øks med tverrstilt, buet egg. Kursdeltaker Bjørn Erik Hansen, som sitter på huk til høyre i forgrunnen, og følger Nordlis arbeid med interesse.

Tilpassingsarbeid for innsetting av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum (SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. På dette fotografiet ser vi kursdeltaker Bjørn Erik Hansen fra Glomdalsmuseet, som ved hjelp av et hoggjern og ei treklubbe former medfaret på undersida av den stokken som skal ligge over den nye svillen. Før denne arbeidsoperasjonen kunne igangsettes hadde tømrerne meddratt andrestokken med den nye svillstokken i noenlunde riktig posisjon (jfr. SJF-F.008100 – SJF-F.008102). Poenget med den hulkilen meddraget er, er å få stokkene til å slutte tett sammen. I praksis betyr dette at eventuelle kuvinger i underliggende stokks lengderetning må speiles i faret på undersida av overliggende stokk.

Tilpassingsarbeid for innsetting av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum (SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. På dette fotografiet ser vi kursdeltaker Bjørn Erik Hansen fra Glomdalsmuseet, som ved hjelp av et hoggjern og ei treklubbe former medfaret på undersida av den stokken som skal ligge over den nye svillen. Før denne arbeidsoperasjonen kunne igangsettes hadde tømrerne meddratt andrestokken med den nye svillstokken i noenlunde riktig posisjon (jfr. SJF-F.008100 – SJF-F.008102). Poenget med den hulkilen meddraget er, er å få stokkene til å slutte tett sammen. I praksis betyr dette at eventuelle kuvinger i underliggende stokks lengderetning må speiles i faret på undersida av overliggende stokk. I forgrunnen til høyre ser vi ett av jekkepunktene som ble brukt når svillstokkene på Breisjønaustet skulle skiftes. Løftearmen på jekken er plassert i et hull i andrestokken. Dette hullet ble spunset etter at nye svillstokker var på plass.

Tilpassingsarbeid for innsetting av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum (SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. På dette fotografiet ser vi kursleder Knut Arild Nordli, som ligger på ryggen på marka og hogger medfar ved hjelp av ei teksle. Teksla er ei kortskaftet øks med tverrstilt, buet egg. Den brukes her til å hogge en hulkil, et spor på undersida av den stokken som skal ligge over den nye svillen. Før denne arbeidsoperasjonen kunne igangsettes hadde tømrerne «meddratt» andrestokken med den nye svillstokken i noenlunde riktig posisjon (jfr. SJF-F.008100 – SJF-F.008102) ved å risse spor i yteveden som viste hvor medfaret skulle gå. Poenget med meddraget er, er å få stokkene til å slutte tett sammen. I praksis betyr dette at eventuelle kuvinger i den underliggende stokkens lengderetning må speiles i faret på undersida av stokken over.

Tilpassingsarbeid for innsetting av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum (SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. På dette fotografiet ser vi kursleder Knut Arild Nordli (til venstre), som sitter på huk inne i naustet og forsøker å justere medfaret på undersida av andrestokken ved hjelp av et buet hogg- eller stemjern. Kursdeltaker Bjørn Erik Hansen fra Glomdalsmuseet følger interessert med fra en posisjon fra utsida av veggen. Meddraget er en hulkil, et buet spor, på undersida av den stokken som skal ligge over den nye svillen. Før denne arbeidsoperasjonen kunne igangsettes hadde tømrerne «meddratt» andrestokken med den nye svillstokken i noenlunde riktig posisjon (jfr. SJF-F.008100 – SJF-F.008102) ved å risse spor i yteveden som viste hvor medfaret skulle gå. Poenget med meddraget er, er å få stokkene til å slutte tett sammen. I praksis betyr dette at eventuelle kuvinger i den underliggende stokkens lengderetning må speiles i faret på undersida av stokken over. Mellom Nordlis hode og veggen skimter vi en av jekkene som ble brukt for å løfte laftekonstruksjonen, slik at tømrerne fikk rom for å tilpasse og plassere nye svillstokker. Løftearmen på jekken ble tappet inn i et nyboret hull i andrestokken, som etter at den nye svillstokken var på plass, ble spunset ved hjelp av en treplugg.

Tilpassingsarbeid for innsetting av ny svillstokk i den nordre langveggen på Breisjønaustet i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum(SJF-B.0011). Arbeidet ble utført som et kurstilbud for vedlikeholdspersonale ved avdelingene i Anno museum. På dette fotografiet ser vi kursleder Knut Arild Nordli (til venstre) og kursdeltaker Bjørn Erik Hansen som justerer medfaret på undersida av andrestokken ved hjelp av buete hogg- eller stemjern. Meddraget er en hulkil, et buet spor, på undersida av den stokken som skal ligge over den nye svillen. Før denne arbeidsoperasjonen kunne igangsettes hadde tømrerne «meddratt» andrestokken med den nye svillstokken i noenlunde riktig posisjon (jfr. SJF-F.008100 – SJF-F.008102) ved å risse spor i yteveden som viste hvor medfaret skulle gå. Poenget med meddraget er, er å få stokkene til å slutte tett sammen. I praksis betyr dette at eventuelle kuvinger i den underliggende stokkens lengderetning må speiles i faret på undersida av stokken over.