Folkemusikksenteret i Buskerud holder til en bygning som opprinnelig ble reist som Sigdals første gamlehjem. Huset ble flyttet til sin nåværende plass på 1990-tallet og tatt i bruk av Folkemusikksenteret i 1995. Huset rommer blant annet møtelokaler, folkemusikkarkiv og lydstudio, og er en faglig og sosial møteplass.
Låven fra Nordre Støvern er den eldste bygningen på Sigdal Museum, og en av landets eldste bevarte låvebygninger. Tømmeret i bygningen er årringsdatert til vinteren 1595-96, og den er sannsynligvis oppført sommeren 1596 eller noen år senere. Store, solide bygninger som dette forteller om et samfunn som hadde kommet seg gjennom nedgangstiden som fulgte svartedauden på 1300-tallet.
Lita lafta stove med lem og torvtak. Innreia som felemakarverkastad.
Nybyggarstova eller Pionerboligen (Underwood Pioneer House) er ei lafta stove i nær 2 etasjar. Amerikansk sinkelaft med stor glipe mellom laftestokkane. Fuga med chink av nyare dato, i form av betong. Kledningen er innsett med overflatestoff for å hindre roteskadar i nytt klima. I 2014 tilført klassvernebygg for å hindre for stor fuktinntrengning, og dermed roteskadar. Taket er tekt med trespon.
1891 Paviljongen ble oppført som ventehall for passasjerer som skulle reise med fjordbåtene. Den lå i skråningen opp mot Kontraskjæret. Bygningen er ett av arkitekt Holm Munthe (1848 - 1898) tidligste arbeider (se også NF185). Veggene er laftet av maskinhøvlet plank. På begge sider er det åpne svaler med spissgavlet tak over dørene, et motiv hentet fra stavkirkene. Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Eikjebygningen er et eksempel på storgårdsbebyggelse i Sigdal mot slutten av 1700-tallet, og er den første bygningen som ble flyttet til museet. Huset fikk sin nåværende form under lensmann Knut Larsen Eikje, omkring 1790. Fremdeles lever det sagn og historier i Sigdal om "Eikjelensmannen" og huset hans.
Lemstove.
Røykstove, jordgolv, åre og ljoreopning.
Berganstua er sannsynligvis oppført i 1790-årene, og er en laftet treromsstue med svalgang. Stua representerer en type bolighus som var vanlig i sigdalstraktene mot slutten av 1700-tallet.
2 etasjes laftet bygg med sval framme. Står stabbar.
1752 Huset ble bygd av presten Geelmuyden og utseendet er nokså uendret siden 1752, bortsett fra at vinduer og hovedportal er fornyet. Svaitakene er an takelig opprinnelige. Storstuen eller "herrekammeret" utgjorde i sin tid hele østre del av huset. Herrekammeret var påbudt på prestegårder som losji for biskoper og andre fornemme reisende. Selve rommet var litt smalere enn bygningskroppen, den ble utfylt av en svalgang på baksiden. De største forandringene i huset skjedde i 1820-årene da den gamle storstuen ble delt i fire rom. Disse rommene har klassisistisk stilpreg i kontrast til rokokkoformene i rommene mot vest. Kjøkkenet kan gi en idé om den matkulturen som prestegårdene var bærere av. Norsk folkemuseums guidebok, 1996
Sigdalske kompani er første gang nevnt i 1718, under den store nordiske krigen. Kompaniet hørte da inn under det 2. Opplandske infanteriregiment og bestod av 100 mann. Telthuset, også kalt kornmagasinet, ble bygget i 1802 som erstatning for et eldre lagerhus som var blitt for lite. Det stod opprinnelig i nærheten av Holmen kirke i Prestfoss.
Ei kjone er et tørkehus i to etasjer. Den kunne brukes til å tørke korn, lin og malt, halm til dyrefôr eller til å røyke kjøtt. I underetasjen er det plass til en steinovn uten pipe – varmen og røyken steg opp i overetasjen gjennom glipper i gulvet. Her fantes det hyller og karmer som ga effektiv luftsirkulasjon rundt det som skulle tørkes.
Stabburet fra Nordre Gren er årringsdatert til vinteren 1605-06, og ble sannsynligvis bygget sommeren 1616 eller noen få år senere. Det er et kornstabbur, vesentlig brukt til oppbevaring av korn og kjøtt.
Åsandfjøset er et av de eldste bevarte fjøsbygningene i Norge, dendrokronologisk datert til 1614-15. Det er et laftet tømmerfjøs, som kan ha hatt plass til omkring 20 kyr.
Stor langsmal laftebygning i tre lengder, med mjølkebu, sel, skut og fjøs. Denne selstype med fjøs, skut, sel og bu i ei lengd er det mest ikkje att i Valdres.
Langloft med svalgang på tre sider i andre høgda.
Share to