14 results in DigitaltMuseum:

To ulike typer damstengsler, som var vanlige i Trysil på 190

To ulike typer damstengsler, som var vanlige i Trysil på 1900-tallet. Til høyre i forgrunnen ser vi den øvre delen av en lukedam, til venstre sveivinnretningen på en sett- eller bjelkedammen. Dette er de to midtre løpene på Storhådammen i Varåa i Trysil. Bildet er tatt fra dambrua, med kameraet vendt fra øst mot vest. Lukene var lagd av bord som var spikret mot firskårne trebjelker og utstyrt med jernbeslag langs ytterkantene. På midten, på motstrøms side, var det også jernbeslag. Disse hadde noenlunde kvadratiske hull. De perforerte midtbeslagene ble brukt når lemmene skulle jekkes opp ved hjelp av et spisst spett, som ble lagt an mot en horisontal, dobbelt H-bjelke som lå på tvers over damkrona. Her ble lukene holdt oppe av omvendt Y-formete jern, der de nedre endene var hengslet til den horisontale H-bjelken, mens de øvre endene ble presset inn i de kvadratiske hullene i beslagene på baksida av lukekonstruksjonene. Da dette fotografiet ble tatt sto samtlige luker i det nærmeste løpet i senket stilling. I bjelkedamløpet til venstre var det montert loddrettstilte vinkeljern på murverket på steinkarene på begge sider. Her ble trebjelker med kvadratisk tverrsnitt senket ned i eller løftet opp fra damløpet når reguleringshøyden for dammen skulle justeres. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene.

Sveivinnretningene som ble brukt ved senking og heving av da

Sveivinnretningene som ble brukt ved senking og heving av dambjelker på Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet er tatt fra nordøst, med de to nevnte innretningene sentralt og til høyre i bildeflata. De var montert på overenden av vinkeljernene som var boltet fast loddrett på de to steinkistene som omgav damløpet. Her er det ei kasse som omgir et lite tannhjul med en kvadratisk endetapp som det kan settes ei sveiv på. Det lille tannhjulet møter et større, som sitter mer åpent, og som har en aksling med en vaier som var festet til jernstenger med endekrok, brukt ved den nevnte senkinga og hevinga av bjelkene eller «settene» som fungerte som stengsler i damløpet. Storhådammen er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Ombygginga til sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet, skjedde antakelig omkring 1950.

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil.  Fotograf

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet viser damløpet, sett fra sør, med deler av det ovenforliggende myrområdet som tjente som vannreservoar til venstre og den østre delen av den skogkledde moreneryggen som tjente som damarm til høyre i bakgrunnen. Dette er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Domgolvet er for øvrig lagt i to avsatser. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Seinere er den ombygd til en sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene. Fire av bjelkene nærmest elvebotnen satt fortsatt i damåpningen da dette fotografiet ble tatt. Dambrua var derimot ikke lenger intakt da dette fotografiet ble tatt. I stedet var det lagt en del tømmerstokker tett inntil hverandre fra damkrone til damkrone. På den østre damarmen ser vi ei kvilebrakke av bordkledd bindingsverk, som antakelig brukes i forbindelse med friluftsliv i dette området. Det samme gjelder to robåter, som da dette fotografiet ble tatt lå hvelvet ved elvebredden, like nord for dammen.

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil.  Fotograf

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet viser damløpet, sett fra nord. Dette er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Domgolvet er for øvrig lagt i to avsatser. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Seinere er den ombygd til en sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene. Vindespillene er skjermet med rekkverk av rundjern på de hjørnene av damkronene som vender mot damåpningen. De vertikale jernene som var boltet inn i murverket på damsida var festeinnretninger for ledelenser, som skulle sørge for at fløtingstømmeret ble ledet mot damåpningen. Dambrua var ikke lenger intakt da dette fotografiet ble tatt. I stedet var det lagt ei gangbane av en del stokker som var plassert tett inntil hverandre, fra damkrone til damkrone.

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil.  Fotograf

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet viser damløpet, sett fra nord. Dette er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Domgolvet er for øvrig lagt i to avsatser. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Seinere er den ombygd til en sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene. Vindespillene er skjermet med rekkverk av rundjern på de hjørnene av damkronene som vender mot damåpningen. De vertikale jernene som var boltet inn i murverket på damsida var festeinnretninger for ledelenser, som skulle sørge for at fløtingstømmeret ble ledet mot damåpningen. Dambrua var ikke lenger intakt da dette fotografiet ble tatt. I stedet var det lagt ei gangbane av en del stokker som var plassert tett inntil hverandre, fra damkrone til damkrone.

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil.  Fotograf

Storhådammen eller Hådammen i elva Kolåa i Trysil. Fotografiet viser damløpet, sett i motstrøms retning (fra sørøst mot nordvest). Dette er en steindam, der to opprinnelig tørrmurte kistekonstruksjoner av kvadret stein er plassert mot åas utløp fra det nevnte myrområdet. Sementeringa av fugene i murverket virker sekundær. Damløpet er 5,8 meter bredt og høyden fra damkronene ned til den øvre delen av damgolvet er 2,6 meter. Domgolvet er for øvrig lagt i to avsatser. Den sørvestre steinkista er om lag 8 meter lang og 5 meter bred, den nordøstre er 5,5 meter lang og 4,6 meter bred. Begge har lavere, murte forlengelser (skådammer) langs begge sider av damløpet. Denne steindammen har sannsynligvis opprinnelig vært en lukedam med fire luker. Seinere er den ombygd til en sett- eller bjelkedam, der firskårne trebjelker ble senket horisontalt ned i slisser av vinkeljern som var boltet loddrett mot kistemurene ved den øvre delen av damløpet. Ved senking og heving av disse bjelkene brukte dampasserne vindespill av støpejern som var montert øverst på de nevnte jernkonstruksjonene. Vindespillene er skjermet med rekkverk av rundjern på de hjørnene av damkronene som vender mot damåpningen. De vertikale jernene som var boltet inn i murverket på damsida var festeinnretninger for ledelenser, som skulle sørge for at fløtingstømmeret ble ledet mot damåpningen. Dambrua var ikke lenger intakt da dette fotografiet ble tatt. I stedet var det lagt ei gangbane av en del stokker som var plassert tett inntil hverandre, fra damkrone til damkrone.

Share to