Petromaxlampe
Petromaxlampe.
Brukt under krigen på Hemnskjela
Petromax er merkevarenavn for en trykkparafinlampe som ble utviklet av Max Graetz (1851–1937) i Berlin rundt 1910. Prinsippet for lampen er at fordampet parafin brenner i et glødenett av thorium- og ceriumoksid og avgir et hvitt og kraftig lys.
Faktaboks
ETYMOLOGIav petroleum og oppfinneren Max Graetz
OGSÅ KJENT SOMpetromaks
Denne typen lampe var mye brukt inntil den ble erstattet av elektrisk lys, mange steder til ut i 1960-årene.
Beskrivelse
Nederst har lampen en beholder for parafin, utstyrt med en luft-håndpumpe og et oljepåfyllingslokk kombinert med en åpne- og stengeventil. Fra tanken og opp til en dyse går et forvarmingsrør som nederst er utstyrt med en kombinert oljeventil og dyserenser (en nål).
Før tenning må røret varmes opp slik at parafinen går over i dampform (cirka 250 °C). Dette skjer ved at en beholder med rødsprit, som er plassert rundt røret, antennes. Når forvarmerrøret er tilstrekkelig oppvarmet, oljebeholderen er oppumpet, og oljeventilen åpnes, strømmer parafindampen ut gjennom dysen og inn i glødehetten. Såfremt det fortsatt er flamme til stede i rødspritbeholderen antennes glødehetten og lampen lyser opp.
Hvor kraftig lys lampen avgir bestemmes av dampmengden som tilføres, det vil si trykket på parafintanken.
Lampen slukkes ved å åpne ventilen i tanken. Da forsvinner trykket, og parafinen slutter å strømme ut.
