6 results in DigitaltMuseum:

Nærbilde fra planteseng i Stiklestad planteskole i Nord-Trøn

Nærbilde fra planteseng i Stiklestad planteskole i Nord-Trøndelag, der det ble utført vintervatning for å beskytte plantene mot såkalt vintertørke. Slik vatning ble utført om natta i perioder i februar-mars da situasjonen for plantene kunne være kritisk i den forstand at det manglet snødekke, samtidig som det var mildvær på dagtid. Fuktigheten fra vannsprederne la seg som et tynt isdekke over plantene, som dermed fikk tilført fuktighet. Uten snø eller slik tilført fuktighet hadde de ”overjordiske” delene av plantene (særlig baret) lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at de avgav fuktighet, uten stammer og bar fikk tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele). Stiklestad planteskole hadde et vatningsanlegg som besto av cirka 20 sirkelspredere, fordelt på ledninger som lå med 28 meters mellomrom, slik at de nevnte sprederne skulle dekke et helt frilandsfelt. I forbindelse med vintervatning var det naturligvis viktig å få tømt slangene for vatn så snart som mulig etter bruk, slik at slangene ikke ble ødelagt av frostsprenging.

Snødekt frilandsareal i skogplanteskolen på Stiklestad i Ver

Snødekt frilandsareal i skogplanteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag, fotografert vinteren 1966. Da dette fotografiet ble tatt lå snøen såpass djup at vi ikke kan se de små bartreplantene som vokste i planteskolens frilandssenger. Derimot ser vi de såkalte rughekkene, som var plassert mellom plantesengene med henblikk på at de skulle bremse vind og snødrev, slik at snøen ikke ble feid bort fra de åpne dyrkingsarealene. Snødekket gav plantene beskyttelse i perioder med mildvær. På barmark vinterstid hadde nemlig de «overjordiske» delene av plantene lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at baret avgav fuktighet, uten at det ble tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele). Bildet viser også hvordan de i og for seg smale og spinkle rughekkene var stivet opp av horisontaltlagt ståltråd på stikker med cirka tre meters innbyrdes avstand. Rughekkene var en løsning planteskolebestyrer Georg Kjeldset lot seg inspirere til å bruke av kollegene ved Gruda planteskole på Jæren.

Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Ve

Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser hvordan plantesengene ble forsøkt beskyttet mot såkalt vintertørke ved hjelp av risskjermer. Skjerminga besto av rekker av halvannen til to meter høye, tettstilte lauvtrær (sannsynligvis or) som sto parallelt med plantesengene med fire- fem sengers mellomrom. Hensikten med en slik løsning var at risskjermen skulle bremse vinden, og dermed forhindre at snøen ble feid bort fra dyrkingsarealene. Snøen gav nemlig plantene beskyttelse i perioder med mildvær. På barmark vinterstid hadde nemlig de ”overjordiske” delene av plantene lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at baret avgav fuktighet, uten at det ble tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele). Å verne skogplantene mot vintertørke på denne måten var vanlig i 1960-åra, spesielt på planteskoler som lå i strøk der det var mye vind, lite snø og hyppig veksling mellom perioder med pluss- og minusgrader i februar og mars. I bakgrunnen ser vi de bygningene planteskolen på Stiklestad hadde i begynnelsen av 1960-åra, nemlig (fra venstre mot høyre) en driftsbygning fra 1958 (inneholdt lagerrom, samt spisesal, garderrober og vaskerom for arbeierne), et lagerhus fra 1939 og bestyrerbolig, som ble reist i 1941-42.

Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Ve

Frilandsdyrking av granplanter i Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser hvordan plantesengene ble forsøkt beskyttet mot såkalt vintertørke ved hjelp av en granhekk. Trærne i hekken hadde noe ujevn høyde, anslagsvis fra en til to meter. Hensikten med en slik løsning var at risskjermen skulle bremse vinden, og dermed forhindre at snøen ble feid bort fra dyrkingsarealene. Fotografiet viser at hekken var virkningsfull. Da bildet ble tatt lå det snø som dekket plantesengene helt nærmest hekken på begge sider, mens plantesenger som lå lengre unna tydeligvis hadde tynnere snødekke. Snødekket gav plantene beskyttelse i perioder med mildvær. På barmark vinterstid hadde nemlig de ”overjordiske” delene av plantene lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at baret avgav fuktighet, uten at det ble tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele). Fotografiet er antakelig tatt fra det området der driftsbygningene ved Stiklestad planteskole lå, mot nedenforliggende oppdyrkete myrflater med skogplanteproduksjon. Nedenfor dyrkingsarealene sto barskogen tett da dette bildet ble tatt.

Frilandsdyrking av bartreplanter i Stiklestad planteskole i

Frilandsdyrking av bartreplanter i Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser planteopptak om våren, og illustrer at det var viktig å få gjort dette arbeidet så tidlig som mulig. Da dette fotografiet ble tatt lå det fortsatt en snøskavl langs plantesengene i forgrunnen, antakelig på et sted der det hadde stått en plankeskjerm, noe som lett førte til en viss opphopning av snø. Noe lengre bak, på barmark, ser vi fem-seks personer som tok opp planter. Dette måtte gjøres etter at telen var gått, men mens plantene ennå var i vinterdvale. Slike planter kunne legges på fryselager og hentes ut igjen for distribusjon til skogeierne etter hvert som de var klare til å ta fatt på plantingsarbeidet i skogen. På Stiklestad planteskole varte den perioden da det var ideelt å foreta planteopptak om våren vanligvis en fjorten dagers tid, oftest i første halvdel av mai. Ettersom tida var knapp, var det om å gjøre å mobilisere mye mannskap i denne perioden. Fotografiet er tatt i 1962, et par år etter at planteskolen fikk sitt første kjølelager og samme år som det ble reist et stort, nytt kjølelager for planter ved anlegget. Opptak av planter var ble for øvrig ofte akkordarbeid etter at Stiklestad planteskole gikk til innkjøp av en traktormontert planteløfter i 1958. I bakgrunnen på bildet ser vi gardsbrukene Høknes (til venstre) og Li (litt til høyre for vertikale bildets midtakse).

"Sandåmo statsskog. Unggraner skadd av snetrykk"

"Sandåmo statsskog. Unggraner skadd av snetrykk"