8 results in DigitaltMuseum:

Tømmerkjører med dølahest, som er pålagt arbeidssele og fors

Tømmerkjører med dølahest, som er pålagt arbeidssele og forspent et såkalt bøyledrag. Dette lunneredskapet besto av to dragarmer av tre som er jernbeslåtte i den bakre enden, der de ligger mot det snødekte underlaget som meier. Oppå denne bakre delen av meiene er det montert ei kraftig, omvendt U-formet jernbøyle. Øverst på denne bøyla var det montert snarekjettinger. Når kjørekaren skulle lunne med dette redskapet ble stokkene snaret i enden og hengt opp i denne bøyla, slik at framendene hang over bakken mens bakendene ble slept langs den snødekte bakken. Noen bøyledrag hadde en hendel som kunne brukes til å heve og senke stokkene. Denne redskapstypen ble ansett for å være et godt redskap for transport av tømmer over korte avstander, og den ble mest brukt ved «lunning» - transport av stokker fra fellingsstedene til tømmervelter i skogen, der de seinere ble hentet med meieredskaper som hadde større lastekapasitet, vanligvis tømmerrustninger, en todelt sledetype, som også ble kalt «bukk og geit». Kjørekaren på fotografiet var kledd i mørke vadmelsbukser og ei noe lyse dongerijakke. Han hadde lærstøvler med snøsokker på beina, greppvotter på hendene og skjoldlue på hodet. Bildet er tatt mens hesten og kjørekaren sto stille – uten tømmer i bøyledraget – på en brøytet veg, omgitt av ung furuskog, sannsynligvis et sted i Elverum.

Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum lunner gr

Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum lunner grantømmer i skogsområdet Svartholtet i hjemkommunen. Fotografiet er tatt vinteren 1975. Her ser vi hvordan Rasch, med lange tømmer i hendene, drev hesten framover mot en posisjon der lunneredskapet – et såkalt «bøyledrag» – ble stående slik at han kunne få «stroppet» endene av stokker som lå på den snødekte marka. Bøyledraget besto av to dragarmer av tre som er jernbeslåtte i den bakre enden, der de lå som meier mot det snødekte underlaget. Oppå denne bakre delen av meiene var det fastskrudd ei kraftig, omvendt U-formet jernbøyle. Øverst på denne bøyla var det montert snarekjettinger. Når kjørekaren skulle transportere tømmer med dette redskapet ble stokkene snaret i enden og hengt opp i denne bøyla, slik at framendene hang over bakken mens bakendene ble slept langs den snødekte bakken. Noen bøyledrag hadde en hendel som kunne brukes til å heve og senke stokkene. Denne redskapstypen ble ansett for å være et godt redskap for tømmerkjøring over korte avstander, og den ble mest brukt ved «lunning» - transport av stokker fra fellingsstedene til tømmervelter i skogen, der de seinere ble hentet med meieredskaper som hadde større lastekapasitet, vanligvis tømmerrustninger, en todelt sledetype, som også ble kalt «bukk og geit». Da dette fotografiet ble tatt var tømmerkjøreren Johan Rasch kledd i mørke vadmelsbukser og ei noe lyse dongerijakke. Han hadde lærstøvler med snøsokker på beina og topplue på hodet. Bildet er tatt på ei lita hogstflate med forholdsvis tett barskog i bakgrunnen.

Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum lunner gr

Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fra Elverum lunner grantømmer i skogsområdet Svartholtet i hjemkommunen. Fotografiet er tatt vinteren 1975 på ei lita hogstflate, der det lå kvistete, men ubarket tømmerstokker på ei seng av bar på den snødekte marka. Rasch og dølahesten hans arbeidet med et såkalt «bøyledrag» som transportredskap. Bøyledraget besto av to dragarmer av tre som var jernbeslåtte i den bakre enden, der de lå som meier mot det snødekte underlaget. Oppå denne bakre delen av meiene var det fastskrudd ei kraftig, omvendt U-formet jernbøyle. Øverst på denne bøyla var det montert snarekjettinger. Når kjørekaren skulle transportere tømmer med dette redskapet ble stokkene snaret i enden og hengt opp i denne bøyla, slik at framendene hang over bakken mens bakendene ble slept langs den snødekte bakken. Noen bøyledrag hadde en hendel som kunne brukes til å heve og senke stokkene. Da dette fotografiet ble tatt hadde Johan Rasch tilsynelatende snaret og hevet tre stokker i bøyledraget, og var klar for å kjøre dem til nærmeste velteplass. Bøyledrag ble ansett for å være et godt redskap ved tømmerkjøring over korte avstander, og den ble mest brukt ved «lunning» - transport av stokker fra fellingsstedene til tømmervelter i skogen. Derfra ble de gjerne hentet seinere med meieredskaper som hadde større lastekapasitet, vanligvis tømmerrustninger, en todelt sledetype, som også ble kalt «bukk og geit». Da dette fotografiet ble tatt var tømmerkjøreren Johan Rasch kledd i mørke vadmelsbukser og ei noe lyse dongerijakke. Han hadde lærstøvler med snøsokker på beina og topplue på hodet.

Share to