16 results in DigitaltMuseum:

Grunnundersøkelse ved Kakhella bru i Grimsbu i Hedmark

Grunnundersøkelse ved Kakhella bru i Grimsbu i Hedmark

Kakhella bru i Grimsbu, Folldal i Hedmark

Kakhella bru i Grimsbu, Folldal i Hedmark

Grunnundersøkelse ved Kakhella bru i Grimsbu Folldal kommune

Grunnundersøkelse ved Kakhella bru i Grimsbu Folldal kommune i Hedmark

Kværnesodden bru i Rendalen i Hedmark

Kværnesodden bru i Rendalen i Hedmark

Kværnesodden bru i Rendalen i Hedmark

Kværnesodden bru i Rendalen i Hedmark

Leivdøla bru Sogn og Fjordane 1926

Leivdøla bru Sogn og Fjordane 1926

Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elv

Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i midten av september 2021, etter en lang tørrværsperiode. Følgelig var det svært liten vannføring, og den delen av elveløpet som lå nedenfor terskeldammen som skulle sikre oppstuving av vann til kraftverket ved vestre elvebredd, var langt på veg tørrlagt. Det sto bare litt vann i noen av forsenkningene i den berggrunnen som under mer normale omstendigheter skulle vært elvebotn. Bildet er tatt i det man under mer normale omstendigheter kunne kalle motstrøms retning, altså fra sør mot nord. I bakgrunnen ser vi den nevnte terskeldammen. Den første dammen her ble bygd for et kraftverk som ble satt i drift i 1910. Dammen ble imidlertid fornyet tidlig i 1970-åra, og de konstruksjonene vi ser her er nok fra denne ombygginga, som ble realisert samtidig med at den gamle kraftstasjonen ble supplert med en ny. Ingen av kraftstasjonene er synlige på dette fotografiet. Situasjonen vi ser på dette fotografiet skyldes ikke bare en langvarig tørkeperiode. Den har naturligvis også sammenheng med at regulanten ønsker å kjøre mest mulig av det vannet som tross alt kommer fra de ovenforliggende delene av vassdraget gjennom turbinene. Kabling som gjør det mulig å eksportere elektrisk energi fra det norske nettet til blant annet Tyskland og England gjør at det er god økonomi å la kraftverket gå for fullt også i sommerhalvåret, en periode da energiforbruket i den regionen Skjefstadfossen kraftverk opprinnelig skulle skaffe strøm til er beskjeden. Tørrlagte elveleier som dette vanskeliggjør naturligvis levekåra for fisk og annet liv i dette vassdraget.

Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elv

Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i midten av september 2021, etter en lang tørrværsperiode. Følgelig var det svært liten vannføring, og den delen av elveløpet som lå nedenfor terskeldammen som skulle sikre oppstuving av vann til kraftverket ved vestre elvebredd, var langt på veg tørrlagt. Det sto bare litt vann i noen av forsenkningene i den berggrunnen som under mer normale omstendigheter skulle vært elvebotn. Bildet er tatt i det man under mer normale omstendigheter kunne kalle motstrøms retning, altså fra sør mot nord. I bakgrunnen ser vi den nevnte terskeldammen. Den første dammen her ble bygd for et kraftverk som ble satt i drift i 1910. Dammen ble imidlertid fornyet tidlig i 1970-åra, og de konstruksjonene vi ser her er nok fra denne ombygginga, som ble realisert samtidig med at den gamle kraftstasjonen ble supplert med en ny. Ingen av kraftstasjonene er synlige på dette fotografiet. Situasjonen vi ser på dette fotografiet skyldes ikke bare en langvarig tørkeperiode. Den har naturligvis også sammenheng med at regulanten ønsker å kjøre mest mulig av det vannet som tross alt kommer fra de ovenforliggende delene av vassdraget gjennom turbinene. Kabling som gjør det mulig å eksportere elektrisk energi fra det norske nettet til blant annet Tyskland og England gjør at det er god økonomi å la kraftverket gå for fullt også i sommerhalvåret, en periode da energiforbruket i den regionen Skjefstadfossen kraftverk opprinnelig skulle skaffe strøm til er beskjeden. Tørrlagte elveleier som dette vanskeliggjør naturligvis levekåra for fisk og annet liv i dette vassdraget.

To jettegryter i Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i

To jettegryter i Glommas elveløp nedenfor Skjefstadfossen i Heradsbygda i Elverum. Fotografiet ble tatt i midten av september 2021, etter en lang tørrværsperiode. Følgelig var det svært liten vannføring, og den delen av elveløpet som lå nedenfor terskeldammen som skulle sikre oppstuving av vann til kraftverket ved vestre elvebredd, var langt på veg tørrlagt. Det sto bare litt vann i noen av forsenkningene i den berggrunnen som under mer normale omstendigheter skulle vært elvebotn. Bildet er tatt i det man under mer normale omstendigheter kunne kalle motstrøms retning, altså fra sør mot nord. I bakgrunnen ser vi den nevnte terskeldammen. Den første dammen her ble bygd for et kraftverk som ble satt i drift i 1910. Dammen ble imidlertid fornyet tidlig i 1970-åra, og de konstruksjonene vi ser her er nok fra denne ombygginga, som ble realisert samtidig med at den gamle kraftstasjonen ble supplert med en ny. Ingen av kraftstasjonene er synlige på dette fotografiet. Situasjonen vi ser på dette fotografiet skyldes ikke bare en langvarig tørkeperiode. Den har naturligvis også sammenheng med at regulanten ønsker å kjøre mest mulig av det vannet som tross alt kommer fra de ovenforliggende delene av vassdraget gjennom turbinene. Kabling som gjør det mulig å eksportere elektrisk energi fra det norske nettet til blant annet Tyskland og England gjør at det er god økonomi å la kraftverket gå for fullt også i sommerhalvåret, en periode da energiforbruket i den regionen Skjefstadfossen kraftverk opprinnelig skulle skaffe strøm til er beskjeden. Tørrlagte elveleier som dette vanskeliggjør naturligvis levekåra for fisk og annet liv i dette vassdraget. I forgrunnen ser vi to djupe, skålformete groper i berget, som det sto vann i. Dette er såkalte jettegryter. De ble dannet ved en slipeprosess som oppsto når en eller flere steiner, eventuelt grovt sediment (grus), ble stående å rotere i en strømvirvel over ei stein- eller bergflate. Slike prosesser forutsatte naturlig nok helt andre vannmengder og andre strømforhold enn dem vi ser på dette fotografiet.

Vinterbilde fra Grundbrandsdalslågen ved Tråsdal eller Tråså

Vinterbilde fra Grundbrandsdalslågen ved Tråsdal eller Tråsådal på Lesja i Nord-Gudbrandsdalen. Bildet ble tatt en kald oktoberdag i 1955, sannsynligvis fra ei bru over elva. I forgrunnen ser vi et delvis islagt elveleie der det stikker opp ei ledelense mot djupålen i elva, som fortsatt var åpen. Langsmed vassdraget vokste det furuskog, nederst i liene avbrutt av en del åpne åkerflater.

«Isgangen ved Ophus, Sundhaugen 1935.»

«Isgangen ved Ophus, Sundhaugen 1935.»

Tømmer og is i Glomma etter isgang seinvinteren 1916. Fotogr

Tømmer og is i Glomma etter isgang seinvinteren 1916. Fotografiet skal være tatt ved Koppang i Stor-Elvdal. I forgrunnen har elva lagt igjen en masse isklumper på ei grunne mot land. Mellom disse isklumpene ligger det en del barket fløtingstømmer. Til venstre i bildet skimtes et åpent, isfritt elveleie med lav vannstand. I bakgrunnen skogkledde åser. Såkalt «vårisgang» eller «flomisgang» oppstår gjerne etter væromslag med plutselig varme eller kraftig regn over et vassdrag som gjennom vintersesongen hadde fått et kraftig isdekke. Med stigende vannføring brytes isdekket opp, slik at sørpe og isflak føres med strømmen nedover i elva. På steder med lite fall, eller der det er trange passasjer, kan isen og sørpa pakke seg sammen i voller, i hvert fall for en periode, stenger for gjennomstrømminga av vann med is og sørpe, som stadig tilføres ovenfra. Når presset fra dette tilsiget etter hvert blir tilstrekkelig stort, brytes isproppen, og vannet, med noe av sørpa og isen føres videre, kanskje for å danne en ny isvoll på tvers av elveløpet et sted lengre nede, der forholdene lå til rette for det. Men mye is ble også liggende tilbake der hvor elva, mens den var oppdemt, hadde gått langt ut over sine bredder. Ofte skjedde det samme med tømmer som var levert på isen på vassdraget, eller så tett ved elvebredden at flomvannet rev det med seg.

Isgang i Glomma gjennom Stor-Elvdal våren 1916. Fotografiet

Isgang i Glomma gjennom Stor-Elvdal våren 1916. Fotografiet er tatt fra en grasbakke over vegen mot vassdraget. Elveleiet og slettene omkring er dekt med isblokker, og oppå dem igjen er det spredt en god del fløtingstømmer. Grasvollen i forgrunnen er snøbar. Vegen har grusdekke med tydelige hjulspor. Til venstre i bildet en telegrafstolpe. Inntil stolpen står det ei kjerre for hestetransport. I bakgrunnen lave åser med barskog. Såkalt «vårisgang» eller «flomisgang» oppstår gjerne etter væromslag med plutselig varme eller kraftig regn over et vassdrag som gjennom vintersesongen hadde fått et kraftig isdekke. Med stigende vannføring brytes isdekket opp, slik at sørpe og isflak føres med strømmen nedover i elva. På steder med lite fall, eller der det er trange passasjer, kan isen og sørpa pakke seg sammen i voller, i hvert fall for en periode, stenger for gjennomstrømminga av vann med is og sørpe, som stadig tilføres ovenfra. Når presset fra dette tilsiget etter hvert blir tilstrekkelig stort, brytes isproppen, og vannet, med noe av sørpa og isen føres videre, kanskje for å danne en ny isvoll på tvers av elveløpet et sted lengre nede, der forholdene lå til rette for det. Men mye is ble også liggende tilbake der hvor elva, mens den var oppdemt, hadde gått langt ut over sine bredder. Ofte skjedde det samme med tømmer som var levert på isen på vassdraget, eller så tett ved elvebredden at flomvannet rev det med seg.

Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961

Landskapsfotografi fra Sollia i Stor-Elvdal, tatt i mai 1961. Det bemerkelsesverdige var at landskapet, såpass seint på våren, fortsatt var snødekt. Her ser vi ned mot et gardstun med et digert våningshus, en eldre sidebygning med bakstue og noen mindre uthusbygninger. Dette er Solligarden/Solligården, som er en av de eldste eiendommene i denne bygda, Gardstunet ligger drøyt 650 meter over havet, i ei sørvendt li som heller bratt ned mot elva Setninga. Mens gardene lå på nordsida var sørsida skogkledd, men med et par forholdsvis store snauflater etter store hogster. I en rapport fra riksantikvarembetet «En fjellbygd med tradisjoner – Kulturminner fra nyere tid i Atnavassdraget, Hedmark, Oppland» (1983, skrevet av Arne Lie Christensen) heter det blant annet: «Solligården er den eldste i Atndalen og den sentrale gården i dalens historie. Det første tunet fra omkring 1687 lå nederst ved elva, men tunet ble flyttet oppover i skråningen. Solligården er berømt for sine gamle, fredede bygninger. Men husene er i dag lite i bruk og mangelfullt vedlikeholdt.» I en bildetekst i samme bok heter det at «Solligården var lenge den største skogeiendommen i Atndalen, noe som ga seg utslag i bygningene. Vi ser interiør fra den fredede toetasjes stua bygd omkring 1830. Tilbygget til venstre er fra århundreskiftet og ble bygd i forbindelse med at Solligården var skysstasjon.» Solligarden er også omtalr i Johan Meyers «Fortids kunst i norske bygder», nærmere bestemt i det andre Østerdalsbindet, side 16-17.

«Isgangen ved Ophus, Sundhaugen 1935.»

«Isgangen ved Ophus, Sundhaugen 1935.»

«Isgangen ved Ophus, Sundhaugen 1935.»

«Isgangen ved Ophus, Sundhaugen 1935.»