Tineapparat
Propanbeholder med manometer og pumpeslange, brukt under opptining av stikkerenner under skogsbilveger. Beholderen er rund. Den er lagd ved at to fatliknende elementer er sveiset sammern mot hverandre. Sentralt på den halvdelen som skulle stå oppovervendt er det påsveiset en gjenget krage for et lokk, som har en lukket rørforbindelse til gassen i tanken. På et av hjørnene i dette tilnærmet rektangulære røropplegget er det en gjenget åpning, antakelig for en slange. Røret er også påmontert et manometer med skala fra 0 til 4, antakelig for å at brukerne av apparatet skulle kunne ha et øye med trykket i tanken. På oversida av tanken er det også påsveiset to stålslisser, som tjener som holdere for et lettmetallskilt med følgede tekst: «IWE 1. Tilverkare: Fma I Westerling. Tillv. nr. 494, Tilv. år: 1981, Typ 1463 Volym 0,016 m3, Högsta till. driftstr. 1,2 bar, Högsta till. temperatur 120 oC. Lägsta till. temperatur 0+ oC». På undersida av beholderen er det påsveiset bnuete jernlameller i et konsentrisk mønster. Ved denne lamellringens innerkant er det et utløpsrør av stål som er påsatt en cirka 70 cerntimeter lang gummislange med utvendig diameter 2,4 centimeter. Ytterenden av denne slangen er festet til et cirka 46 centimeter langt messingrør med utvendig diameter på 4,2 centimeter. Inni dette røret later til det å være et pumpestempel på en akse som ender i et handtak. Beholderen står på et trebeint stativ, laghd av jernrør. Høyden over underlaget ble dermed cirka 25 centimeter. Den nedre delen av rørbeina er forbundet ved hjelp av et trearmet beslag av stangjern. Rundt cirka halvparten av beholderens nedre del er det pånaglet et cirka 20 centimeter langt «skjørt» av galvanisert jern. Ellers er beholderen og stativet den står på grønnlakkerte.
Stikkrennene under de mange skogsbilvegene som ble opparbeidet i de første par tiåra etter 2. verdenskrig hadde lett for å tettes av is i vintersesongen. Når snsøsmeltinga begynte var det viktig å få åpnet dem, slik at ikke smeltevannet rant over vegbanen og førte med seg grusdekket. Opptiningsarbeidet ble ofte utført ved å føre varm damp gjennom slanger som var lagt i rennene. Man trengte bare å tine en smal passasje, så vil smeltevannet etter hvert utvide den.
