46 results in DigitaltMuseum:

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesf

Tømmertillegging på elveisen på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoalbum kalles «Torgerstuen». Torgerstue-navnet forekommer både i Elverum og Åmot. Da dette bildet ble innlemmet i Norsk skogmuseums samling mente registrator å vite at det var fra Elverum, der Torgerstua er et bruk som er fradelt garden Søndre Rustad i den nordre delen av kommunen. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i

Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. Denne tilleggingsmåten var arealkrevende, men det var jo ikke noe problem på ei bred elv som Glomma.

«Seteråa»

«Seteråa»

Delvis islagt vann villaer i bakgrunnen

Delvis islagt vann villaer i bakgrunnen

Bro over vann tamender og stokkender i forgrunnen vinter is

Bro over vann tamender og stokkender i forgrunnen vinter is på vannet

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya,

Vinter ved Klokkerfossen, Glommas østre løp forbi Prestøya, Elverum, Hedmark. Glomma.

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedm

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedmark, vinteren 1952. Ved å legge tømmeret på isen på denne måten sparte man seg for utislagsarbeidet som måtte til, om fløtingsvirket hadde ligget på elvebakken. Det var imidlertid flere betenkeligheter knyttet til å plassere tømmeret på denne måten. Når elva gikk opp her, ville tømmerstokkene følge med nedover, men det kunne få hard medfart dersom isflakene pakket seg sammen og dannet propp lengre nede i vassdraget. Vel så problematisk var det at det tømmeret som ble lagt på elveisen i slike floer lett ble eksponert for kjøving, noe som innebar at det ble vannmettet og tungt, og følgelig lett kunne synke på den lange fløtingsstrekningen sørover mot inustrien ved den nedre delen av vassdraget.

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedm

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedmark, vinteren 1952. Ved å legge tømmeret på isen på denne måten sparte man seg for utislagsarbeidet som måtte til, om fløtingsvirket hadde ligget på elvebakken. Det var imidlertid flere betenkeligheter knyttet til å plassere tømmeret på isen på denne måten. Når elva gikk opp her, ville tømmerstokkene følge med nedover, men det kunne få hard medfart dersom isflakene pakket seg sammen og dannet propp lengre nede i vassdraget. Vel så problematisk var det at det tømmeret som ble lagt på elveisen, i hvert fall det som lå underst, lett ble eksponert for kjøving, noe som innebar at det ble vannmettet og tungt, og følgelig lett kunne synke på den lange fløtingsstrekningen sørover mot industrien ved den nedre delen av vassdraget.

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedm

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedmark, vinteren 1952. Ved å legge tømmeret på isen på denne måten sparte man seg for utislagsarbeidet som måtte til, om fløtingsvirket hadde ligget på elvebakken. Det var imidlertid flere betenkeligheter knyttet til å plassere tømmeret på denne måten. Når elva gikk opp her, ville tømmerstokkene følge med nedover, men det kunne få hard medfart dersom isflakene pakket seg sammen og dannet propp lengre nede i vassdraget. Vel så problematisk var det at det tømmeret som ble lagt på elveisen i slike floer lett ble eksponert for kjøving, noe som innebar at det ble vannmettet og tungt, og følgelig lett kunne synke på den lange fløtingsstrekningen sørover mot inustrien ved den nedre delen av vassdraget.

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma ved Øyan på Tyns

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma ved Øyan på Tynset i Hedmark, vinteren 1952. Ved å legge tømmeret på isen på denne måten sparte man seg for utislagsarbeidet som måtte til, om fløtingsvirket hadde ligget på elvebakken. Det var imidlertid flere betenkeligheter knyttet til å plassere tømmeret på denne måten. Isen kunne gå før tømmerleveransen var målt og merket. Dette skjedde nok sjelden. Men når elva gikk opp her, ville tømmerstokkene følge med nedover, men det kunne få hard medfart dersom isflakene pakket seg sammen og dannet propp lengre nede i vassdraget. Vel så problematisk var det at det tømmeret som ble lagt på elveisen i slike floer lett ble eksponert for kjøving, noe som innebar at det ble vannmettet og tungt, og følgelig lett kunne synke på den lange fløtingsstrekningen sørover mot inustrien ved den nedre delen av vassdraget.

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedm

Nediset og delvis nedsnødd tømmer på Glomma på Tynset i Hedmark, vinteren 1952. Ved å legge tømmeret på isen på denne måten sparte man seg for utislagsarbeidet som måtte til, om fløtingsvirket hadde ligget på elvebakken. Stokkene var dessuten litt tilgjengelige for tømmermålerne når de kom med klaver og merkeøkser. Det var imidlertid flere betenkeligheter knyttet til å plassere tømmeret på isen på denne måten. Når elva gikk opp her, ville tømmerstokkene følge med nedover, men det kunne få hard medfart dersom isflakene pakket seg sammen og dannet propp lengre nede i vassdraget. Vel så problematisk var det at det tømmeret som ble lagt på elveisen, i hvert fall det som lå underst, lett ble eksponert for kjøving, noe som innebar at det ble vannmettet og tungt, og følgelig lett kunne synke på den lange fløtingsstrekningen sørover mot industrien ved den nedre delen av vassdraget. Fotografiet er antakelig tatt fra den nordvestre enden av brua mellom kommunesenteret på Tynset og Neby-grenda, med kameraet vendt ned mot det is- og snødekte elveløpet. I bakgrunnen ser vi Hopsæteråsen og fjellet Måna.

Råk i isen på Glomma i Fossvika ovenfor Braskereidfoss i Vål

Råk i isen på Glomma i Fossvika ovenfor Braskereidfoss i Våler, Hedmark, i april 1928, etter at noe av isen var sprengt.

Fløtingen går for fullt. Vann, tømmer og is. Fåa, Tynset, He

Fløtingen går for fullt. Vann, tømmer og is. Fåa, Tynset, Hedmark. I 1960 var det innmeldt 5 204 tømmerstokker til fløting i Fåa.

Tilfrosset fossefall i elva Rokka, som har sine kilder i et

Tilfrosset fossefall i elva Rokka, som har sine kilder i et myrområde på kjølen mellom Ytre Rendal og Stor-Elvdal i Hedmark. Særlig i den nedre delen av vassdraget renner gjennom trange, bratte gjel, som når våren kom skapte problemer for tømmerfløtinga. Rokka var fløtbar over en distanse på cirka 16 kilometer. Dette fotografiet er antakelig fra denne delen av Rokka.

Forberedelse til isskytning eller issprenging i Forssvika ne

Forberedelse til isskytning eller issprenging i Forssvika nedenfor Braskerudfossen eller Braskereidfossen i Glomma i Våler i Hedmark. Her ser vi en mann som stakk en stolpe ned i et hull i isen, der det antakelig skulle plasseres en ladning. Flere stolper lå på isen bak mannen. Målet med dette arbeidet var antakelig å etablere en isfri kanal, der fløtingstømmeret kunne passere.