![Tømmertillegging på Osensjøen, antakelig i Søre Osen, som li]()
Tømmertillegging på Osensjøen, antakelig i Søre Osen, som ligger i Trysil kommune, i 1964. På den snødekte isflata skimter vi tømmer som var lagt ut i floer eller flaker - ett lag av parallelle tømmerstokker vinkelrett oppå et par underlagsstokker. På denne måten kom tømmermålerne som skulle «annamme» tømmeret på vegne av kjøperne lett til med diameterklavene sine, slik at de kunne dokumentere hvilken kubikkmasse det var snakk om. Tanken var at når våren kom, med snøsmelting og regnvær, så skulle vannspeilet på de regulerte innsjøen heves og løfte tømmeret, slik at det enkelt kunne samles i bommer og bukseres bak slepebåten «Trysilknut» mot innsjøens avløp i det nordvestlige enden. Dette lyktes ikke i 1964, for tilsiget av vann ble for lite, slik at mye av tømmeret ble liggende på bare strender etter at snøen ble borte. Dermed måtte Glomma fellesdfløtingsforening ty til kraftige anleggsmaskiner for å få de store tømmervolumene ut på vannet. Avisa Østlendingen omtalte denne prosessen slik:
Lørdag 23. mai 1964 hadde Østlendingen følgende reportasje fra Søre Osen:
«20 000 kbm tømmer ligger tørt ved Sjøenden i Osen
Uten maskinkraft ville mesteparten bli liggende igjen.
20 000 kubikkmeter tømmer ligger tørt ved Sjøenden i Osen og fløterne har forgjeves ventet på nedbør og høyere vannstand i Osensjøen. Det er maskinene fløterne må ty til. Med håndkraft ville det vært uoverkommelig å bli ferdig i tide og mesteparten av tømmeret ville blitt liggende over. To showeldozere og en bulldozer har imidlertid ikke vanskeligheter med det tunge arbeid å frakte tømmeret ut i sjøen. Fra mandag skal maskinene gå i skift døgnet rundt og showeldozerfører Odd Wiik mener at maskinene skal klare oppgaven i løpet av omkring 14 dager.
Av de aller verste år
Det har ikke mer enn en gang tidligere vært så umulige forhold som i år. Det var i 1958, da var det like ille, men enkelte år ellers har det også vært problematisk fløtning på grunn av liten vannstand. Det skal det ikke nektes for. Nå er situasjonen slik at vi må regne med at praktisk talt alt tømmeret må ut med maskinkraft, uttaler arbeidsformannen for fløterlagene, Georg Harviken. Han har vært med i Osensjø-fløtingen siden 1920 og vet hva han snakker om.
Det er ikke nytt at vi bruker maskiner, fortsetter Harviken. Tidligere har vi hadde både bulldozere og traktorer til hjelp, men det er showeldozerne vi setter vår lit til i den situasjonen vi er kommet opp i. Maskinene er utstyrt med klør og gjør et utmerket arbeid. De er raskere og enda et viktig moment er det at tømmeret blir lagt ut i flak og ikke i store hauger, slik det blir når man bruker bulldozer. Dessuten farer bulldozeren ille med tømmeret.
Stille i kanalen
Sammen med tre andre fløtere strever Harviken med tømmeret langs kanalen som forbinder Lille Osen og Osensjøen. Vannstanden er så lav at vannet står nesten stille.
Men vi har en slags flo og ebbe og utrolig nok går det endel tømmer ut gjennom kanalen allikevel, bemerker Harviken. Bare man påser at tømmerstokkene ligger fritt. Kanalen kan ligge tettpakket av tømmer om kvelden, men i løpet av natten pleier den å være fri.
Mannskapet på båten
Mannskapet mønstrer på slepebåten mandag. Under stort strev fikk man den på vannet, men den lave vannstanden byr ikke på problemer for båten når den først er kommet på sjøen. Slepingen kan derimot bli vanskelig i Valmen. Nei, vanskeligheten er nok først og fremst å få tømmeret flytende, slutter Harviken.»
