645 results in DigitaltMuseum:

Arbeid i fargelaboratorium

Fra salongen under dekk på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut). Fotografiet viser to av mannskapsmedlemmene, sittende på en vinklet benk ved et bord med askebeger, kaffekopper og - kjele. Akkurat da dette fotografiet ble tatt var Nikolai Myrene, som var maskinist, i ferd med å skjenke kaffe fra en kvitemaljert kjele. Dette fotografiet ble antakelig tatt i 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting på Osensjøen. Denne innsjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig ble både eksteriøret og interiøret en helt ombygd. Den nye innredningen, som vi ser noe av her, ble levert av Iver Hagens båtbyggeri på Hjelset ved Molde.

Fra salongen under dekk på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut). Fotografiet viser et av mannskapsmedlemmene, som slappet av med et ukeblad på ei køye, bak en vinklet sittebenk og et spisebord. Dette fotografiet ble antakelig tatt i 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting på Osensjøen. Denne innsjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig ble både eksteriøret og interiøret en helt ombygd. Den nye innredningen, som vi ser noe av her, ble levert av Iver Hagens båtbyggeri på Hjelset ved Molde.

To av mannskapet på slepebåten Trysilknut (Trysil-Knut) fotografert i styrhuset, antakelig i 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting på Osensjøen. Begge sto med ansiktene framovervendt, og den ene betjente rattet. Osensjøen er om lag 28 kilometer lang og bortimot 3 kilometer bred. Slepebåten Trysilknut ble kontrahert ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad med sikte på at man skulle kunne mekanisere bukseringa av tømmeret over det 47 kvadratkilometer store vannspeilet. Komponentene ble transportert med jernbanen til Rena stasjon på Rørosbanen, og derfra ble de kjørt videre til Nordre Osen på hestesleder. Der ble komponentene klinket og skrudd sammen, slik at fartøyet kunne sjøsettes så snart isen var gått i 1914. Fra starten av hadde Trysilknut dampmaskin med en yteevne på 75 hestekrefter. Vinteren 1957-58 ble fikk båten dieselmotor med 135 hestekrefter. Samtidig ble både eksteriøret og interiøret en helt ombygd. Den nye innredningen, som vi ser noe av her, ble levert av Iver Hagens båtbyggeri på Hjelset ved Molde.

Karding av ull

Fiskernes bank, interiør

Johan Kildal foran disken i Essostasjonen på Sama.

Honningsvåg. Hans Nørstads snekkerverksted. 1926.

Mann og kvinne, sannsynligvis en skogsarbeider og ei skogskokke, fotografert i koia der de bodde i driftssesongen. Bildet ble antakelig tatt i Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Mannen satt, kledd i vadmelsbukser og ullgenser med glidelåsåpning i halsen. Han holdt tobakkspipa si i hendene. Kvinna sto ved siden av, kledd i rutete skjørt med et lyst forkle over og en mørk bluse på overkroppen. Bak henne var det en arbeidsbenk, og under denne ei hylle der det blant annet lå ei sinkbalje, som sannsynligvis ble brukt under oppvask av dekketøy og annet kjøkkenutstyr. På veggen bak mannen var det ei hylle. På den lå det en del aviser. Vi ser også et par glass, som antakelig inneholdt hermetiserte næringsmidler. På veggen over hylla hang blant annet et speil, ei håndveske, ei saks og et lommeur. Til høyre for kvinnas hode hang det ei parafinlampe. Fortskandidaten Johan Sønnik Andersen (1899-1973), som tok dette fotografiet, var opptatt av at skogsarbeiderne ville dra fordeler av å ha kokker som kunne bidra til bedre kosthold og reinhold i koiene, men han konstaterte at en slik oppfatning ble møtt med stor skepsis. Andersen skrev blant annet: «Det vil møte mange vanskeligheter å forsøke å innføre felleshusholdning i skogshyttene over Østlandet. Først og fremst fordi man er vant til å søle hver for sig og reagerer overfor enhver forandring. Dernæst har jeg hørt mange innvende at det ikke går an å dra med kvinnfolk i skogen. Det måtte komme til å gå rent galt! I Bangdalsbrukets skoger har man nu snart i 20 år brukt kvinnelige skogskokker, og så vidt jeg har hørt – jeg har spesielt spurt efter det – har man ikke vært utsatt for at kokkene har lidt nogen overlast. Riktignok ligger forholdene her særskilt til rette for å bruke felleshusholdning med kokke. Bangdalsbruket setter i almindelighet bort et avgrenset driftsområde til en bestemt «skogdriver» som er ansvarlig for hele driften – hugst, lønning og kjøring. Denne har som opgave å lønne de folk som er beskjeftiget i hans drift og er som en husbond for arbeiderne. Kokkene er ofte døtre eller slektninger av driveren eller en av de andre arbeiderne i hytten.» Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Interiør fra skogskoie. Fotografiet skal være tatt i ei av koiene i Mathiesen-Eidsvold Verks skoger, nærmere bestemt ved Nordseter i Hurdal, der Harald Nicolay Storm Wergeland (1884-1953) var skogforvalter på dette tidspunktet. Koia var, som skogshusvær flest i denne delen av landet, laftet. Dette fotografiet er tatt mot et hjørne, der det var bygd en kjøkkenbenk framfor et vindu. Til høyre i forgrunnen sto det et bukkebord. Både på benken og bordet sto det diverse løsøre. På benken ser vi to ryggsekker, ei trekasse, flasker, glass og ei øskje. På bordet sto det tre gryter, en kaffekjele ei øskje og diverse annet løsøre. På veggen over kjøkkenbenken hang det et hjemmesnekret skap. På veggen til høyre hang det ei jakke under ei hylle. Under bordet sto det ei trekasse med et krøllet papir oppå. Dette fotografiet er tatt av Sønnik Andersen (1899-1973) i 1939, et par år etter at han ble ansatt som arbeidsinspektør for skogbruket.

Interiør, antakelig fra kjøkkenet på et lite gardsbruk. Fotografiet viser i hvert fall en vedkomfyr, plassert i et hjørne mellom en brannmur og ei pipe. Gjennom ei åpen dør til høyre i bildet kan vi se at murverket fortsatte i det tilstøtende rommet. I kjøkkenrommet var teglsteinsmurene pusset og kvitmalt. Komfyrten hadde bakerovn (til venstre) og ilegg for ved til høyre, der det var ringer som kunne løftes opp for å tilpasses kokekar og steikepanner. Komfyren sto på ei blikkplate som skulle forebygge at glør som kunne falle ut av ovnen antente tregolvet. Det lå en del kløvd ved under komfyren. I hjørnet mellom pipa og døra til høyre i bildet sto det en sopelime og på veggen til høyre for døra hang det en utslagsvask. I det tilstøtende rommet skimter vi et par taburetter. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Skogskokke, fotografert på sin arbeidsplass, antakelig ei skogstue i Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Kvinna står framfor et lembord, som er montert ved et vindu, i arbeidsforkle. På bordplata framfor henne sto det tallerkner og kaffekopper som sannsynligvis nettopp var vasket eller skulle vaskes. I hjørnet bak bordet hang det et skap, lagd av ei trekasse med ei fortrekksgardin framfor de innvendige hyllene. På den ytre skapveggen hang det et par sleiver og en kaffesil. Innvendig er det nærliggende å anta at det ble oppbevart dekketøy. Under skapet var det ei vegghylle hvor det også sto ting som hørte husholdningen til, og i taket hang det ei bismervekt. Til høyre for døra i bakgrunnen var det tre kroker for håndklær på veggen, og under disse sto det et kasse med et emaljert vaskevannsfat, antakelig for hånd- og ansiktsvask. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase. Et annet fotografi, tatt i samme koie, men i litt lengre avstand fra det hjørnet hvor dette fotografiet er tatt, har fått denne underteksten: «Hvor kokka forestår renholdet.» (figur 25, side 48.

Interiør fra skogskoie. Fotografiet er antakelig tatt i Hedmark eller Oppland i 1920-åra. Koia var laftet, antakelig med bare ett rom med åpen himling. Bildet er tatt mot den ene langveggen, der det (til venstre) satt en sklogsarbeider på en krakk ved et lite bord, en lem som var forankret i veggen og ble holdt oppe av en stolpe i forkant. På bordet sto det ei brennende parafinlampe og kopper og glass. Til høyre i bildet var det en liggebrisk, lagd av halvkløvninger i cirka en halvmeters høyde over golvet. Her satt det to karer, den ene i skyggen av den andre, med ryggen mot veggen og ansiktene vendt mot den sentrale delen av rommet, der ildstedet antakelig var. Når de skulle kvile la de seg bakover, med hodene mot veggen og beina mot ildstedet. Sannsynligvis hadde de lagt et underlag av granbar - som fungerte som madrass - med striesekker - som laken - oppå. Det han våte klær til tørk på takåsene, og framfor brisken sto det en ryggsekk. Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Interiør fra såkalt «murkoie» eller «peiskoie». Fotografiet er antakelig tatt i Hedmark eller Oppland i andre halvdel av 1920-åra. I forgrunnen til venstre ser vi det innredningselementet som var opphavet til de nevnte koietypebetegnelsene - en peis. Skogskoiene lå gjerne uvegsomt til i skogslandskapet, og de ble følgelig i hovedsak bygd av materialer man kunne finne på stedet, eller i hvert fall i nærheten av koietomta. Dette bildet er tatt i ei lita laftet stue, antakelig oppført av tømmer fra tørrgran eller annet virke som hadde liten kommersiell verdi. Inne i rommet var det sitte- og liggebrisker langs veggene, også her med rundtømmer som bærende elementer, men sannsynligvis med halvkløvninger eller bord i den flata skogsarbeiderne skulle sitte og sove på. Her sto det bare en bæremeis og ei lita blikkflaske på brisken. Peisen var oppført av kantete naturstein, antakelig med et minimum av bindemiddel. Den later til å være murt inntil en av tømmerveggene, og murverket skjermet i hvert fall veggen for ildsfarlige gnister. Den hadde dessuten et pipeløp som, i hvert fall når været var noenlunde vindstille, ledet mesteparten av røyken ut av rommet. Men mye av varmeenergien fra den brennende veden gikk også rett opp gjennom pipa - varmestrålinga inn i rommet var beskjeden. I det koierommet der dette fotografiet er tatt målte Sønnik Andersen likevel 32 grader 1,5 meter over jordgolvet tidlig på kvelden, mens karene lagde seg dagens varme måltid på peisen - etter tur. Samtidig var det bare 2 varmegrader 10 centimeter over golvet. Påfølgende morgen hadde romtemperaturen sunket til 14 grader, og nede ved golvet var temperaturen på frysepunktet. Dette forklares slik: «Her er peis. Den lave temperatur ved gulvet kommer meget av det. For at peisen skal trekke er det gjort hull under nederste kvarv i veggen. Døren er gissen omkring karmene og her er jordgulv. Alder 10 år.» I peisen vi ser på dette bildet var det ikke mindre enn tre kaffekjeler. To av dem stå ytterst på den såla der ilden skulle tennes, den tredje hang i en ståltråd høyere oppe, der varmestrålinga var på det kraftigste. Johan Sønnik Andersens far, fylkeslege Einar Andersen (1864-1954), skrev en epilog til sønnen Sønnik Andersens «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår». Fylkeslegens tekstsekvens handlet om skogsarbeidernes kosthold. Når det gjaldt kaffe fomulerte distriktslegen seg balnt annet slik: «Om vinteren er det ikke lyst nok til å arbeide i skogen lenger enn fra 7 ½ fm. til kl. 5 em. De må utnytte arbeidstiden og får ikke tid til å få sig ordentlig kokemat før dagsarbeidet er endt. Hele arbeidsdagen lever de på kaffe og smørbrød. Når de så kommer inn kl. 5 om eftermiddagen, må de foreløpig stagge den verste sult – fremdeles med kaffe og smørbrød.» Men etter hvert lagde de seg vanligvis et varmt måltid, etter tur og etter fattig evne. Andersen føyer til denne betraktningen om kaffen: «Der drikkes svært meget kaffe i kojene – 5 ganger om dagen foruten en del ganger om natten, og visstnok store porsjoner hver gang. Det er forståelig at folk som arbeider i kulden, har trang til varmt drikke og noget å stive sig op på. Men all denne kaffen kan allikevel ikke være bra.» Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.

Maskinell fremstilling av s/hv. bilder på amatøravdelingen hos Fotograf Schrøder

Interiør med konvertorovn fra smeltehytta på Røros ca. 1894

Mann snakker i telefonen på et kontor.

Gamle Kuråsfossen kraftstasjon på Glåmos.

Fra Furuholmen, Varteig, Østfold. Interiør soverom. Seng og garderobeskap i velferdsbygget som ble brukt av arbeidere i forbindelse med tømmerfløting i Glommavassdraget.

Fotografi

Fotografiet er innrammet i ei mørkebrun ramme av nøttetreliknende materiale med to smale gulvitehvite kantstriper. Rammelistenes endeflater er skrådd i 45 graders vinkel og sammenføyd ved hjelp av små spiker, to fra ei side, en fra den motstående i hvert hjørne. Ramma har oppheng i form av ei snor som er spent mellom to øyeskruer, hvorav den ene åpenbart er sekundær. Fotografiet, en noe bruntonet kopi som måler 17×12 centimeter, er klebet opp på ei gulkvit papplate. Under bildet finner vi innskriften: "Min Ven And. Kjær hengivent fra P. Chr. Asbjørnsen", noe som viser at eventyrsamleren, forstmannen og torvmesteren har brukt dette fotografiet av seg sjøl som gave til en venn med bakgrunn i det norske trelasthandleraristokratiet. Papplata med bildet er innlagt bak det rektangulære glasset i ramma og forankret ved hjelp av småspiker. Det finnes også et stykke bakpapp, med følgende innskrift: "Skal engang tilfalde Hans C. Kiær eller hans Efterkommer Anders F. Kiær. Tenken Hjort". Dette tyder altså på at fotografiet har vært et arvestykke i familien Kiær etter Asbjørnsens død. Fornavnet "Tenken" mangler en prikk over første vokal, og skulle vært "Tinken" - en kortform for Marthine (Cappelen Kiær, gift Hjort).