91 results in DigitaltMuseum:

Jakobsbakken. Daganlegget utenfor gruva med heisetårnet oppe i tåka. Foto Ukjent.

Ny-Sulitjelma. Fra den første vinteren, 1892. Stoll 1, se tekst for bilde 0949. Foto Ukjent.

Avilon. Fra arbeidet med å anlegge en fylling over Langvannet fra den nye Avilon stoll til Grønli. Avilon stoll var en transportstoll som var planlagt drevet inn under Sagmo og Jakobsbakken gruver. Avstanden fra dagåpningen av denne transportstollen til Jakobsbakken gruve var anslått til å skulle bli i overkant av 7 km. Med en slik stoll i drift unngikk man heising av malm fra driftstedene nede i dypet av gruvene og opp til ”dagen” for deretter å sende produktet med taubane langs fjellsiden nedover til Sandnes. Samtidig kunne vann fra bl.a. boringene ”nede i dypet” og ikke minst fra lekkasjen fra dagen for Jakobsbakkens vedkommende ledes ut gjennom Avilon som i gruvene måtte pumpes opp og ut. Man forutsatte også bedre ventillering i gruvene med ”skorsteinseffekt” fra Avilon og ikke som tidligere at luft måtte blåses ned til de forskjellige driftene. Og sist men ikke minst viktig - all forbindelse med driftsstedene i de to gruvene skulle for ettertiden kunne skje gjennom Avilon stoll. Og folkene som arbeidet i de to gruvene kunne bo nede i Sulitjelma og bostedene Jakobsbakken og Sagmo skulle da legges ned. Inndriften av denne stollen var sporadisk, litt nå og litt da. Noen år var det ikke noe arbeid på stollen. Da Jakobsbakken gruve ble nedlagt var det omkring 250 m som gjensto før målet var nådd, sies det. Sagmo gruve var nedlagt noen år. Da arbeidet her ble tatt opp igjen så kom malmen fra Sagmo ut gjennom Avilon, først med tog og etter at Sulitjelma fikk veg – med bil. (Et gammelt ord forteller at da Grunnstollen var ferdig utdrevet i 1908 så foreslo den lokale ledelsen i Sulitjelma en lignende stoll inn i sydfeltet fra sørsiden av Langvannet nede ved vannkanten. Noe de svenske eierne den gang besvarte med et nei. Hva ville en slik stoll ikke ha betydd i kroner og ører for ettertiden? Men dette kan være en av de mange vandrehistorier som går her i dalen.) Vi ser Grønli på andre siden av vannet. Fra tidlig i 1940-årene. Foto Ukjent.

Jakobsbakken. Driftsbygninger foran stollmunningen til Jakobsbakken gruve, øverst heisetårnet til hovedsjakta. Dette heisetårnet omsluttet ”brytskivene og det støpte fundamentet” som i dag står som et monument til minne om forgangene tider oppe mot høyfjellet ovenfor bebyggelsen på Jakobsbakken. Foto Ukjent.

Sjønstå. Lossing av kobberbarrer fra en jernbanevogn nede ved elva. Se teksten til bilde 0711. Foto Ukjent.

Charlotte. Konvolutt med bilder av de 9 siste hestene som gruveselskapet eide eller hadde i leie. Dette var Harald Olsens hest. Foto Ukjent

Truger

Gjenstand av tre, skinn og dekorativ ulltråd. Rammen til trugen er laget av en trelist som er lett dråpeformet. Listen samles i det som er bakre del av trugen, og disse er festet sammen med to bolter eller skruer. Ved den øvre og nedre delen av dråpen er det isatt tverrstykker av tre. På dette rammeverket er det påknyttet og flettet skinntråder.

Killingdal gruver (kopi)

Killingdal gruver i Fagervika

Snøbrøyting med caterpillar, Bjørnevatn 11. april 1947.

Utsikt fra kote 60 over brikettverket, Kirkenes vinteren 1944/45.

Juchokrana med kullager, Kirkenes vinteren 1944/45.

Bassengavdelingen ved separasjonsverket i ruiner, vinteren 1944/45.

Utsikt fra kote 60 over kulekvernslommer og brikettverk, Kirkenes vinteren 1944/45.

Utsikt fra kote 60 over øvre lager og brikettverk, Kirkenes vinteren 1944/45.

Inne fra separasjonsverket, kulemølle- og forseparatoravdelingen, vinteren 1944/45.

Malmbil fast i snøen, 1938. Flere menn med spader står rundt og oppå lastebilen.

Majavatn med lokomotivstall under bygging

Flotasjonsanlegget ved Killingdal Grubeselskab bygges ut

Bygging av Astrup sjakttårn, Løkken Verk.