174 results in DigitaltMuseum:

Sandnes. 
Etter at malmen var kommet til Sjeidehuset, enten

Sandnes. Etter at malmen var kommet til Sjeidehuset, enten med taubanene eller på transportbandet fra Grunnstollen ble malmen knust ned til mindre fraksjoner. Deretter ble ”det gagnbare” plukket ut for hand av mennesker. (Dette arbeidet ble omtalt som ”å arbeide på plukken”. Arbeidet foregikk enten ved et roterende sjeidebord eller langs et transportband.) Da bedriften begynte med selektiv flotasjon sist i 1920-årene ble det ikke lengre nødvendig med alle sjeiderne og antallet ble gradvis redusert, de fikk andre jobber eller de sluttet. I 1936 ble det anskaffet en større knuser (steintygger) og dermed var det slutt med dette arbeidet for de siste 5 sjeiderne. (En ny steintygger, den gang nettopp ankommet og oppmontert satte H.M.K. Haakon 7 sin signatur på med kritt under besøket ved gruveselskapet i 1937. Signaturen ble senere meislett ut i skjelettet på knuseren. Fortsatt står det å lese ”Haakon R” på den og selvfølgelig fikk denne knuseren i ettertiden navnet ”KONGEN”.) I de første årene var der ingen knuser som knuste råmalmen som kom fra gruvene. Da var det å knuse steinen med slegge eller klubbe, plukke ut det som var mineraler og kaste det som var gråberg. I Sulitjelma finnes det i dag to synlige ”minnesmerker” fra dette arbeidet. Det ene er tippen i Langvannet utenfor stedet der taubanestasjonen og sjeidehuset til Furuhaugen gruve en gang var. Furuhaugen hadde ikke elektrisitet så der ble nok all utbrutt stein slått i stykker med slegge og gråberget tippet ut i vannet. Det andre minnesmerket er ”gråbergtippen” på Jakobsbakken der tippen nok er en blanding av gråberg fra inndrift av stollen i gråberget og senere gjennom årene sjeidingen av malm. (Sjeiding for hånd på Jakobsbakken etter at taubanen kom i drift til Sandnes har jeg ikke sett omtalt noe sted. Man sjeidet vel helst produktet der oppe på høyfjellet i den tiden malmen ble kjørt med hest ned til Granheibukta?? Da taubanen var bygget er det å tro at steinen den første tiden ble knust med slegge for å tilpasses kibbenes kasser, så fikk sjeidingen foregå på Sandnes.) I 1925 ble det montert en Morgårdshammar steinknuser på Jakobsbakken så da var det nok også slutt med å knuse steinen med slegge for å tilpasse den til kibbkassene. Da ble alt sendt med taubanen til Sandnes. (Etter at sjeiding av råmalm for hånd avtok i mengde og til slutt stoppet helt opp, så økte jo avgangen etter vaskingen fra flotasjonen som slam ut i Langvannet tilsvarende. Men det øyet ikke ser har ingen vondt av sies det, så da så.) Foto Ukjent

Giken. 
Fra Olavs stoll. Her startet man med 5 pneumatiske b

Giken. Fra Olavs stoll. Her startet man med 5 pneumatiske boremaskiner alt fra årsskiftet 1893/94. Dermed økte inndriften pr/skift slik at man kunne skyte og kjøre ut tre salver pr. døgn. Arbeidstiden ble derfor snart redusert til 8 timers skift på inndrift av denne stollen. (Drivkraften til kompressoren var et vannhjul som ble drevt av vann fra Giken elv. Samtidig med vannhjulet til kompressoren ble det også satt opp et vannhjul til et likestrømsanlegg som skaffet belysning til alle beboelsesrom og til gruven på Giken. (Hans Trondsen forteller i sine erindringer at den første julen etter at det elektriske anlegget var satt opp så var det elektrisk belysning i alle beboelsesrom.) Trykkvannet fikk man ved å anlegge en 500 meter lang og 8 tommer tykk vannledning fra en holme i elva oppe på Hankbakken ned til Giken. Lokalt var navnet på denne holmen – ”Djeveløya”, oppkalt etter en annen kjent øy fra denne tidsperioden. Høydeforskjellen i trykkrøret var ca 100 meter. Vannføringen i Giken elv var ikke konstant så man førte også vann fra Lomi elv over til Giken elv for å sikre en stabil vanntilførsel til anlegget. Dette ble gjennomført ved at man på et sted i Lomi elv, benevnt som ”Små-Lomi” bygget en dam i 1893. For å få vannet derfra over til Giken elv grov man en kanal frem til Ny-Sulitjelma. Over et dalsøkk som denne kanalen måtte krysse ble det bygget en trerenne i en lengde av 300 meter, og dermed var vanntilgangen for anlegget ved Olavs stoll sikret.) Ca 10 år senere, den 1. november 1913 ble det som en prøveordning gjennomført 8 timers skiftordning ved samtlige av gruvene i Sulitjelma. Denne skiftordningen varte som en prøveordning frem til i 1915 da 8-timers skift ved underjords gruvedrift ble gjennomført ved lov i Norge. Foto Ukjent.

Share to