15 results in DigitaltMuseum:

Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnes

Fra «Toppen», inntakspartiet til tømmertunnelen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Distansen mellom rennas ytterpunkter var på drøyt 3,1 kilometer. Herav skulle 2,6 kilometer gå i en tunnel som skulle sprenges i berg. Tunnelen ble bygd i perioden 1906-1908. Femti år seinere vakte sprekker i berget ved tunnelinnløpet ved Toppen, ytterst i Isnesfjorden, bekymringer blant eierne og brukerne av tunnelen. I denne situasjonen søkte Glomma fellesfløtingsforening ekspertbistand fra Arne Bugge (1887-1968), som siden 1921 hadde vært statsgeolog i Norges geologiske undersøkelse. Fellesfløtingsforeningen ønsket å få vurdert rasfaren og hva som eventuelt kunne iverksettes av sikringstiltak. Dette og en serie andre fotografier tyder på at Bugge anbefalte at det nevnte området skulle fotograferes, slik at man kunne overvåke situasjonen over tid.

Parti fra Trya, et sidevassdrag til Glomma i Stor-Elvdal. F

Parti fra Trya, et sidevassdrag til Glomma i Stor-Elvdal. Fotografiet er tatt mot et djupt skar i berggrunnen. Innerst i skaret faller vassdraget, som på opptakstidspunktet bare var en ørliten bekk, nedover en bratt fjellskrent. Fotografiet er tatt fra kanten av et platå mot skaret, med gras og buskvegetasjon i forgrunnen.

Stilleflytende elv med bratt skråning i bakgrunnen. I skrån

Stilleflytende elv med bratt skråning i bakgrunnen. I skråningen har det vært utrasninger i den sandrike grunnen. Rasflata er fattig på vegetasjon. Det står tømmerfløtere ved elva. Bare et par veltete trær og noen torvstykker bryter den lyse sandflata. I forgrunnen flyter et par tømmerstokker i det rolige elvevannet. På bakkekammen i bakgrunnen vokser det furuskog. Dette fotografiet er innklebet i Glomma Fellesfløtingsforenings album nummer 19 uten tekst som informerer om hvor og når bildet er tatt. Elvelandskap av denne typen finnes det særlig mye av langs Folla.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1908, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen i hoveddalføret skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Dette fotografiet later til å være tatt fra øst mot vest, altså i motstrøms retning. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1908, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Siste ordinære fløtingssesong i Vinstraelva ser ut til å ha vært 1966, men det ble liggende igjen noen småkvanta som ble tatt året etter. Fotografiet er tatt fra vest mot øst, altså i medstrøms retning. Fossen ser vi ikke, men vi skimter et hus, antakelig en av bygningene ved sag- og møllebruket ved Vinsterfossen. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1908, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Siste ordinære fløtingssesong i Vinstraelva ser ut til å ha vært 1966, men det ble liggende igjen noen småkvanta som ble tatt året etter. Dette fotografiet later til å være tatt fra øst mot vest, altså i motstrøms retning. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1906, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen i hoveddalføret skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Siste ordinære fløtingssesong i Vinstraelva ser ut til å ha vært 1966, men det ble liggende igjen noen småkvanta som ble tatt året etter. Dette fotografiet later til å være tatt fra øst mot vest, altså i motstrøms retning. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1908, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen i hoveddalføret skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Siste ordinære fløtingssesong i Vinstraelva ser ut til å ha vært 1966, men det ble liggende igjen noen småkvanta som ble tatt året etter. Dette fotografiet later til å være tatt fra øst mot vest, altså i motstrøms retning. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i O

Fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, vinteren 1909 eller 1910. Fotografiet er tatt fra en posisjon på det islagte og snedekte elveløpet, som sommerstid var temmelig utilgjengelig på grunn av mye vann og strid strøm. Bildet er antakelig tatt i sambande med ei befaring der fløtingsfunksjonærene vurderte om de kunne foreta seg noe som ville gjøre det enklere å fløte tømmer gjennom dette gjelet. Blant hindringene var en del framstikkende bergnabber, blant annet den «stabben» som ruver sentralt i dette fotografiet. Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1908, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen i hoveddalføret skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Dette fotografiet later til å være tatt fra vest mot øst, altså i medstrøms retning. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1908, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen i hoveddalføret skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Fotografiet er tatt fra vest mot øst, altså i medstrøms retning. Fossen ser vi ikke, men gjennom den kløfta i berget som elva renner i skimter vi deler av Lomoen på vestsida og Sødorpbygda på østsida av Lågen. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra

Loholet [i eldre dokumenter kalt «Lohullet»] i elva Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland. Dette vassdraget renner inn i Gudbrandsdalslågen fra vest. Snaut to kilometer fra utløpet passerer Vinstra et trangt gjel mellom to bratte berghammere før vannmassene faller kvitskummende utfor en ni meter høy foss, Vinsterfossen. I denne passasjen hadde tolv alen lange tømmerstokker lett for å sette seg fast om de fikk drive inn mellom bergveggene på tvers. Slike stokker ble gjerne liggende som stengsel for tømmer som kom flytende etterpå, og kombinasjonen av strid strøm, stupbratte elvebredder og en strid foss gjorde det både vanskelig og farlig å få løsnet slikt tømmer. Derfor var det nok ikke bare da dette fotografiet ble tatt, i 1906, at tømmeret ble liggende til vinteren kom med kulde, is og lav vannføring. Vinstra ble likevel regnet som et noenlunde «sikkert» fløtingsvassdrag i den forstand at tømmeret som ble levert ved denne elva vanligvis ble fløtet ut i Lågen og videre i løpet av en sesong. Fløtinga fra Slangen i Skåbu og ned til Lågen i hoveddalføret skal vanligvis ha tatt 8-10 dager. Fotografiet er tatt fra vest mot øst, altså i medstrøms retning. Fossen ser vi ikke, men vi skimter et hus, antakelig en av bygningene ved sag- og møllebruket ved Vinsterfossen. Førsteleddet i navnet Loholet refererer til garden Lo, som er en av de større landbrukseiendommene i området.

"Tysladammen og Tysla-fallet"

"Tysladammen og Tysla-fallet"

«Lohullet 24/2 - 26»

«Lohullet 24/2 - 26»

«Lohullet 24/2 - 26»

«Lohullet 24/2 - 26»