82 results in DigitaltMuseum:

Søsknene Bjørg, Sæmund og Solveig Lombnæs fra Øvre Rendal, f

Søsknene Bjørg, Sæmund og Solveig Lombnæs fra Øvre Rendal, fotografert sittende på en benk i snødekt terreng, antakelig i 1938. De tre barna var sportslig antrukket - jentene hadde like buksedresser og rutete skjorter, gutten med strekkbukser, tynn ullgenser og beksømsko. Bjørg, Sæund og Solveig var barna til lensmannsparet i bygda, Sæmund Peder Semingsen Lombnæs (1880-1949) og Signe Bertha Lombnæs, f. Grøtting (1901-1990). Peder ble lensmann i Rendalen sommeren 1918, etter å ha vært lensmannsbetjent og sorenskriverkontorist. På dette tidspunktet var han ungkar og bodde på Elvål. Forgjengeren i embetet, Thorkild Wennesland (1851-1919) hadde, da han ble gammel og sjuk, solgt Storstu Berger, som lensmennene i bygda hadde eid etter tur, til en mann som ikke hadde tilknytning til etaten. Herredsstyret i Øvre Rendal trengte imidlertid en lensmannsgard, og fikk omstøtt denne handelen ved å benytte sin forkjøpsrett. Følgelig var det på Storstu Berger lensmannen bodde da han i 1924 giftet seg med den langt yngre Signe Grøtting. De fikk de tre avbildete barna i perioden 1925-28. Ingen av dem ble boende i bygda som voksne. Solveig giftet seg med en mann fra Elverum og bosatte seg i Oslo, Bjørg giftet seg med en kar fra Hurum og flyttet dit og Sæmund giftet seg med ei kvinne fra Sarpsborg og ble boende i Oslo. Lensmann Lombnæs fikk kjøpe Storstu Berger av kommunen i 1936 og hadde denne eiendommen som base for sitt embete inntil lensmannskarrieren var over i 1945.

Fire stolte jegere med geværer og to hunder med sju harer, f

Fire stolte jegere med geværer og to hunder med sju harer, fotografert på ei trapp framfor våningshuset på Storøya – den gang kalt «Storøen» – i Tyrifjorden. Vi kjenner foreløpig bare identiteten til en av jegerne, nemlig Ole Kjellsen Glorvigen (1869-1931) fra Åsnes i Solør. Fotografiet er tatt etter at Glorvigen, Sigurd Svenneby (1879-1965) og John Bjørneby (1874-1927), alle fra Solør, i 1910 inngikk avtale med godseier Olaf Færden (1872-1913) om å kjøpe store store skogeiendommer på Ringerike, blant annet Storøya. Denne transaksjonen ble for øvrig satt litt på vent, for mens Færden var på konkursens rand og trengte penger, reiste søstera hans odelssøksmål. Eierskapet ble først endelig avklart i 1912, etter at Færdens konkurs var et faktum og skogspekulantene fra Solør fikk auksjonsskjøte på eiendommene. Det var mye grovt, salgbart tømmer, men rentene på de summene solungene hadde lånt i forbindelse med skogkjøpet var drøye. Da de tre investorene videresolgte skogene i 1916 hadde de likevel tjent 120 000 kroner, et stort beløp på den tida. En tidligere eier av Storøya hadde sluppet harer der, og de hadde formert seg godt. For skogspekulantene og deres venner innebar dette jaktmuligheter. Sigurd Svenneby beskriver dette i sine erindringer: «Den største turen gjorde vi dog en høst. Gamle lensmann [Jens] Høye, Grue og hans sønn Simon (nå lensmann i Elverum), som da i tre år var min fullmektig, var med Ole Kj. Glorvigen og meg på jakt. Da skjøt vi på et par dager 28 - åtte og tyve - harer, store og feite som kalver. Jeg «maga» harer, som de sier her, så jeg var matlei mange dager etterpå. Ole Kj. hadde nylig anskaffet seg en førstepremiehund, en schweizer-støver. Den var gamle Høye så uheldig å skyte i losen, for haren gikk virkelig i los, selv om det var en del biløpere. «Faen au», sa gamle Høye, «jeg skyter da ellers alltid bom, men denne helvetes bikkja var jeg da kar om å råke». Hunden fikk tarmforsnevring av skuddet, og ble ubrukbar siden. Disse 28 på et par ettermiddagstimer. I lengden er sånn jakt slett ikke morsom!»

Share to