DigitaltMuseum

Leirkar

Leirkar i fragmeter, stygt sammenlimt, av form som Rygh 354. Godset er grovt, grått av farge, ganske tykt. Ingen opplysninger. Datering: Sannsynligvis keltertid.

Leirkar

Sterkt restaurert leirkar, med hank på siden, av form som Bøe: Jernalderens keramikk, fig. 73 (se også fig. 113), med lavbuket nederdel, høy, jevnt svinget skulder og hals, således at randen er svinget ut til større bredde enn buken. Hanken er rund, uornert. I halssvekket løper en dyp hulkile, litt nedenfor den er en skråriflet ribbe. det smale nedre felt av skulderen er dekorert med avbrutte hulkiler av form som langstrakte trapeser, uten nedre linje, denne dannes av bukovergangen. Inni hver av disse felter er det to små fordypninger. Godset er ganske tynt, som det synes jevnt glattet, fargen er mørk, men den sterke restaurering som karet har vært utsatt for, kan ha forårsaket mye. Ingen funnopplysninger Datering: overgangen romertid-folkevandringstid, sannsynligvis begynnelsen av 5. årh.

Leirkar

Fra protokollen: Stort pent leirkar, helt bevart, av hovedtypen Rygh 360, men sterkt avvikende fra typeeksemplaret. Ståflaten er liten, sterkt innbuet, buken høy, jevnt buet, med svakt markert, høyt oppskjøvet bukovergang og kort skulder, videre høy sylinderformet hals, svakt utsvinget, altså en form som kommer nær opptil Müller: Ordning av Danmarks oldsaker, fig 293. orneringen er innskrenket til den smale skulder og består først av en fiflet, litt høy valk i halssvekket, og derunder et par små avtrapninger, med rundtgående linjer. Den nederste del av skulderen er dekorert med forskjellige mønstre, som veksler i felter, avbrutt av loddrette linjer. Her finnes vinkelborder i forskjellige størrelser, og små skålgroper satt sammen i grupper på tre stykker, som en trekant, videre halvsirkelformede hulkiler, ganske brede og dype. Hals og buk er udekorert, godset er svært tynt, grågult av farge, helt jevnt flattet. I det hele tatt et pent kar, bra formet. Funnet samlet i en gravhaug, ca. 40 fot i tverrmål, 3 fot høy, bygget av jord og stein. Yngre romertid, 4.årh.

Spenne

Fra protokollen (J. S. Munch, 1952): Korsformet spenne av bronse, avbildet fig. 72 i Shetelig: Cruciform Brooches, Bergens Museums Årbok 1906. Spennen har firkantet plate ornert med streker fra hjørne til hjørne, som er kors (på avbildningen to konsentriske sirkler, en dekor som forekommer på neste nr.), helt kulerunde, støpt i ett med stykket. Foten er lang og slank, og ender i et dyrehode med utstående øøyøne og mule. Bøylen er kort, rygget, med to fliker på midten. Om funnet som helhet: Funnet samlet i en grav, ellers ingen opplysninger. Datering: Folkevandringstid, første halvpart av 6.årh.

Leirkar

Fra protokollen (J. S. Munch, 1952): Leirkar, fragmenter, som det synes et meget fint kar med kuleformet nederdel, kort litt utsvinget hals og trang munning. Formen skulle da bli å sammenlikne med Bøe: 1. c, fig. 236 (se også fig. 193). Hele nederdelen fra hals til bunn er dekorert, og orneringen består av flere vinkeborder, begrenset av omløpende linjer, og oppdelt i felter av små groper, samlet i grupper på 3 stykker. Størrelsen lar seg ikke sikkert fastslå. Om funnet som helhet: Funnet samlet i en grav, ellers ingen opplysninger. Datering: Folkevandringstid, første halvpart av 6.årh.

Leirkar

Fra protokollen (J. S. Munch): Leirkar i fragmenter, av hovedtypen Rygh.364 med hank ved randen, og negleinntrykk på buken. Hverken form eller dekor kan nærmere bestemmes. Godset er gråsvart, med noe avglattet overflate. KBB komm. 2018: Det er flere forskjellige typer skår; forskjeller både i godsets tykkelse, farge og dekor. Det må være snakk om minst 4 forskjellige leirkar i dette skårmaterialet. Se bilder. I tillegg er det en jern-gjenstand, svært forrustet, muligens en del av en spenne. Leirkarene: 1 av typen R.364 (el. 365?), 1 grovt (R.354?), 3 små skår fra et spannformet kar + 3 skår fra et nyere leirkar (ser ut til å ha vært tilvirket på dreieskive). Det første bildet til denne registreringen viser alle deler som er registrert under dette nr.

Leirkar

Fra protokollen (J. S. Munch): Leirkar i fragmenter, svært små og ikke nok til at form og dekor kan bestemmes. Ingen hankfragmenter foreligger. Karet har også trollig hatt udekorert hals og rand, derimot er det rester av en opphøyet, skråiflet ribbe som vel har hatt sin plass i halsinnknipningen. Enkelte skår har og rester etter strekornering og små forsenkete groper. Godset er gulgrått, tynt, med glattet overflate. Disse saker er funnet samlet i en gravhaug av langstrakt form, 20 fot lang, omgitt av en grøft. I haugen var 3 brannsteder, mellom dem lå sakene. Noen forrustete jernfragmenter ligger også ved funnet. Datering: Yngre romertid eller overgangen til folkevandringstid. Sammen med leirkarskårene lå rester av en fibula - se bilde. (2018)

Leirkar

Fra protokollen (J. S. Munch): Lite leirkar med hank, av form som Bøe: Jernalderens keramikk fig.127, med litt høy nederdel, skarp bukovergang og jevnt svinget skulder og hals. Hanken har en nærmest rund form og er udekorert. Orneringen på skulderen består av en vinkelbord med øvre og nedre linjebegrensning. Godset er grått, ganske tynt, med mørkere polert, noe spettet overflate. Om funnet som helhet (TGM-SM.3723-3728): Funnet samlet i en grav, ellers ingen opplysninger. Datering: Folkevandringstid, første halvpart av 6.årh. (R.361 - Christies protokoll)

Leirkar

Fra protokollen (J. S. Munch, 1952): Leirkar i fragmenter, bare bunnen og noe av siden bevart, hele overdelen med randen mangler. Godset er grovt, grålig av farge, noe avglattet på oversiden. Formen kan komme opp imot Rygh 354. Disse saker (SM.2733-2737) ble funnet i en stor rund gravhaug 24 fot i tverrmål og 4 fot høy. I haugen, som tidligere var noe forstyrret, var det 4 store brannsteder. Oldsakene forteller også at her har vært flere graver, idet den ovale spennen helst bør dateres til yngre del av merovingertiden mens leirkarene er eldre, uten at de med sikkerhet kan dateres.

Leirkar

Fra protokollen (J. S. Munch, 1952): Lavt situlaformet leirkar, av form som Rygh 354, men med mer kuleformet buk, lavere, og med mer utbøyd rand. Godset tykt, gulgrått av farge. Funnet i en gravhaug, fylt med brente bein. Datering usikker, sannsynligvis keltertid.

Leirkar

Spannformet leirkar i fragmenter (satt sammen med teip tidl. 1900-t.), som Shetelig: Spannformede leirkar, fig.13, i årsberetning 1904.

Leirkar

Leirkar i fragmenter, stygt saammenlimt, som Shetelig: Den førromerske jernalder i Norge, Oldtiden III, fig. 24. Skiller seg ikke ut fra typeeksemplaret. Laget av grovt gods, grålig av farge noe flatklemt over buken.

Leirkar

Helt bevart leirkar, av form som Bøe: Jernalderens keramikk, fig.111, med bred, rundbuket nederdel, jevnt avrundet bukovergang, forholdsvis skarp bukovergang i halssvekket, til nesten rett, høy hals og skarpt utoverbrettet rand. Hanken er høy, svært utbuet, rund av form, som Bøe: Jernalderens keramikk fig. 108-109, og er på yttersiden ornert med langsgående, grunne linjer. Orneringen ellers innskrenker seg til halssvekket og består av 4 rundtgående parallelle linjer, brutt 4 steder, bla. på begge sider av hanken med felter med flere små groper. Godset er grått, ikke særlig godt polert, formen noe slapp og utvasket. Funnet i en gravhaug, 8 alen i tverrmål, 2 alen høy, fylt med brente bein. Datering, slutten av 4. årh, yngre romertid.

Leirkar

Lite leirkar i fragmenter, nå sammenlimt og sterkt restaurert, av form som Bøe: Jernalderens keramikk, fig 254, men ikke så bred i forhold til høyden og bukovergangen litt høyere oppskjøvet. Karet er helt uornert, med hank ved randen, laget av mørkt gods, pent avglattet. Funnet i en gravhaug. Yngre romertid, 4. årh.

Leirkar

Fragmenter av et stort leirkar, enten situlaformet eller noe nær Rygh 354. Bunnen og noe av sidene satt sammen, til en høyde av 12 cm. Godset er tykt, dårlig glattet og grovt i konsistensen. Fargen er nå rødlig på yttersiden, mer grå på innsiden. TGM-SM.1092-93: Her foreligger ingen funnopplysninger utover det at disse kar skal være funnet sammen, noe som dog kan betviles Datering: yngre romertid eller folkevandringstid.

Leirkar

Leirkar i fragmenter, sett av Jan Petersen, som henviser til Rygh 354. Funnet under pløying, ved gjennomgraving av en haug.

Leirkar

Leirkar uten hank, helt bevart, av situlaform omtrent som Rygh 354. Jevnt buket form, med svært kort, litt utoverhvelvet rand. Laget av litt grovt gods, tykt, av lys brun farge. Funnet under flat mark, dekket av en helle, stående med bunnen oppe på et underlag av kitt og tre. Like ved ble det funnet brent bein, og omkring noen jernfragmenter.

Leirkar

Fra protokollen: Leirkar uten hank, bra bevart, men mangler hals og rand, synes å være av samme form som Shetelig: Den førromerske jernalder i Norge, Oldtiden III, fig.21. Godset er ganske tynt, fargen grålig, overflaten noe avpusset. TGM-SM.1140-43: Funnet under flat mark ved siden av hverandre, men sannsynligvis stammer de fra hvert sitt gravfunn. Keltertid

Leirkar

Leirkar, helt bevart (???), når unntaes noen skår i randen. Formen er nærmest som Rygh 354, med jevnt svinget, litt bred buk og skulder og kort, rett rand. Randen er noe fortykket. Godset er tykt, til dels noe avglattet på overflaten. Fargen er lysgrå. Funnet under flat mark sammen med noen jernlevninger, som nå ikke kunne finnes (J. S. Munch, 1952). Sannsynligvis gravfunn. Keltertid, yngre del.

Leirkar

Leirkar i fragmenter, stygt sammenlimt, bør vel sammenliknes med Shetelig: Den førromerske jernalder i Norge., Oldtiden III, fig.24. Grovt, litt tykt gods, grått av farge. Høyde og bredde ikke målt. Funnet under flat mark, fylt med brente bein. Datering: keltertid.