35,052 results in DigitaltMuseum:

Bygg for Shahens harem i Teheran. Fotografi tatt av/ samlet inn av Elisabeth Meyer fra reise til Iran 1929.

Bok

Diktbok skrevet av den skotske forfatteren Walter Scott. Diktene ble først gitt ut i 1808. Denne utgaven fra 1866 inneholder 15 albuminfotografier, Bokens omslag er laget av tre.

Bok

Bok med innlimte albuminfotografier fra elven Thames. Fotografert av Frances Frith. Den første utgaven av boken var illustrert med over 300 tresnitt, mens denne utgaven kom med 15 fotografier på 10 x 14 cm, og et ovalt fotografi på bokens omslag. Publisert av Aldred W. Bennett. virtue & Co. i 1869 kom 2. utg., men den gang publisert av Cassell, Petter and Galphin i London.

Bok

Bok med reiseskildringer fra Norge. Inneholder 9 albuminfotografier som er limt inn i boken. Bokomslaget er mørkt med gullskrift.

Bok

Bok på 68 sider skrevet av A.G. Forbes med 13 albuminfotografier limt inn i boken. Fotografiene er tatt av den kjente skotske fotografen Thomas Annan. Bokomslaget er grønt med gull påskrift.

Bok

Bok på 116 s. med kart og beskrivelse av skogsområdet New Forest i Hampshire. Boken inneholder 10 fotografier som limt inn i boken. Fotografiene er tatt av John Golden Short.

Modell

Modell som viser Eidet (Broene), Skien anno 1796, med sagene og kirken.

Travancore er et sommerland evig blomstrende (Syd-india)

I denne flyktningleiren i Aleppo, Syria, har opp til 50.000 armenier levd i hytter av leire, kassebord og bensinkanner. Barnedødeligheten var her ca. 90%

Medlemmer av Syd-Indias tyve- og morderkaster ofrer gjerne i dette templet i Bhubaneswar før de drar ut på ekspedisjon, men en urørbar er adgang forbudt

Pemayagtse Klosteret i Sikkim er det rikeste utenfor Tibet. I annen etasje ble oppbevart klosteret største skatter, eldgamle tibetanske skrifter og rariteter som flere meter lange basuner og ....

Bagh-i-Takht- the Garden of the Throne at Shiraz

Hus Teheran. Fotografi tatt av/ samlet inn av Elisabeth Meyer fra reise til Iran 1929.

Øks

Holken: rektangulær med hull i begge ender, litt lenger på baksiden som vil ligge ned langs skaftet. Bladet er festet til holkens øverste del. Det er ganske smalt i festet og brer seg så ut til en bred bua, egg. Ornamenter på begge sider av bladet.

Benares, Ganges graver seg lengre og lengre inn under husene på breden, så de eft..? styrter sammen

Arbeiderboligen

Tomtegate 2, anneksbygning Frittstående bygning på Tomtegata 2. Tidligere leilighet. Brukt av museet til gammelt konditori. Under LOs 100 årsjubileum i 1999 omgjort og montert som arbeiderbolig. Ferdig i 2002. Boligen er oppført som et anneks til Tomtegata 2, som ligger ut mot veien. Det består av kjøkken, stue og en liten gang. I tillegg var det utedo og vedskjul. Kjøkkenet i et arbeiderhjem hadde mange funksjoner. Det var matlagingsrom, spiserom, oppholdsrom og svært ofte soverom. Vann måtte man hente ute i gata. Senere ble det lagt vann inn til en vannpost i gården, og til sist inn i huset. Stua: I de fleste leiligheter og små hus, med ett rom og kjøkken, fungerte dette som soverom, oppholdsrom og til dels finstue. Det var vanlig at noen av barna sov i kjøkkenet, mens andre sov i stua. The Workman's House Furnished as a workman's house in 2002. The house constructed ca. 1880. The house is erected as an annex to Tomtegata 2 (the Kleiv shop). It consists of a kitchen, living room and a small entrance hall. In addition there was an outside toilet and a woodshed. The kitchen in the worker's home had many functions. It was a place for preparing food, a dining room, a living room, and very often a bedroom. Water had to be fetched from a village pump out in the street. Later on, water was led into a water pump in the yard, and finally it was led into the house. The living room: In the majority of flats and small houses with one room and kitchen, it acted as bedroom, living room in addition to being the best parlour. It was common for some of the children to sleep in the kitchen, whilst others slept in the living room.

Berge eldhus

BERGE ELDHUS Fra Berge, Miland i Tinn. Byggeår: Sen middelalder (1260). Eldhuset har opprinnelig vært en årestue med med ett rom. Laftemåten, formen på tømmeret og utformingen av dørpartiet daterer huset til senmiddelalder. Den nåværende takkonstruksjon og utskotet over døra synes å være av yngre dato. Stua har fått installert peis ant. på 16- eller 1700-tallet og små (blyglass-) vinduer, som sporene i veggen viser. Vinduene med tresprosser er ant. fra 1800-tallet. Den gamle stua ble degradert til eldhus da gården fikk ny og større stuebygning. Eldhusets funksjon på gården kan sammenlignes med bryggerhusets og grovkjøkkenets i bynære strøk. Her ble det vasket, bakt og gjort opp kjøtt- og fiskemat. Navnet henspeiler på ilden, som var viktig for alle slike funksjoner og gjøremål. THE BERGE FIREHOUSE From: Berge, Miland in Tinn (Northeast Telemark). Constructed in the late Middle Ages. Rebuilt at the museum in 1962. The firehouse has originally been an open-hearth cottage with one room. The way the timber is notched, the shape of the timber and the shape ov the doorway dates the house to the late Middle Ages. The present day roof construction appears to be of a newer date. The old cottage was downgraded to firehouse when a larger house was built on the farm. The function of the firehouse can be compared to theat of the wash-house and the scullery in urban areas. Here there would be washing, baking and preparation of meat and fish. The name indicates the fire, which was important for all such duties and tasks.

Loft fra Solli i Åmotsdal

SOLLILOFTET fra Solli i Åmotsdal, Seljord. Byggeår: 1500-tallet. Det kom til museet i 1930. Loftet ble i 1712 flyttet fra Lognvik i Øyfjell til Solli i Åmotsdal. Det hører til en type renessanseloft som finnes i bygdene Åmotsdal, Rauland og Vinje. 1. etasje i loftet ble brukt på samme måte som buret - til oppbevaring av mat. Oppe var det gjesterom med seng. På senga oppe i Solliloftet er årstallet 1514 risset inn. Det ser ut til at den alltid har stått der, og derfor kan dette årstallet indikere alderen på selve loftet. Svalgangen rundt den laftede bygningskroppen og treskjæringen (skurden) utvendig er sannsynligvis fra da loftet ble flyttet, i 1712. Rikard Berge skriver: "Det hører til den smukke, skulpehuggede type med bladkjede ved svaldøren, kjent omtrent bare fra Vinje, Rauland og Åmotsdal. I "underburet", som var matbod, sees kornbyrer (den utskaarne ifra Fyresdal), kornkjer, redskaper. I selve loftet, som annen etasje kalles, er gjesteseng, aaklær i tak og rundt vegger, rosemalte kister. Dette var bondens gjesterum før vaaningshuset fikk fornødne gjestestuer." (i Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Kort veiledning, Skien, 1947 s. 13). THE SOLLI LOFT From: Solli, Åmotsdal, Seljord. Constructed: 16th century. Moved to the museum: 1930. The loft was moved from Lognvik in Øyfjell, Rauland, to Solli in Åmotsdal in 1712. It belongs to a type of Renaissance lofts found in Åmotsdal, Rauland and Vinje. The ground floor of the loft was used in the same way as the storehouse - for storing food. Upstairs there was a guest room with a bed. The bed upstairs in the Solli Loft has the year 1514 carved into it. It looks as if the bed always has been there, and so this date may indicate the age of the loft itself. The hallway round the notched timber body of the building and the external wood carvings are probably from the time the loft was moved, in 1712.

Tveitenstua

TVEITENSTOGA kjem frå garden Tveiten i Tinnegrend i Heddal (ikkje langt frå bysentrum i Notodden i dag). Liksom Holtastoga er Tveitenstoga også ei treromsstoge, men den er bygd i to høgder med uppstoge i andre høgda. Tveitenstoga er ein typisk representant for ei tvihøgdes Aust-Telemarksstoge med tverrsval og framsval, den siste over halve langveggen på huset. Byggjeskikken med stoger i to høgder blei vanleg i dei øvre Telemarksbygdene etter midten av 1700-talet, medan den alt på 1500-tallet hadde fått innpass i Grenlandsbygdene. Dette syner dei store kulturelle skiljelinene i Telemark i gamal tid, og kor lang tid det tok før det nye vann innpass i øvre Telemark. Romet oppe blei innreidd til eit stas- og gjesterom, der treskjeraren eller rosemålaren fekk utfalde seg. Oppe i Tveitenstoga er det vakker treskurd. Tveitenstoga gir eit bilete av den rike innreiingsskikken på dei større gardane frå sist på 1700-talet. Den auka velstanden på denne tida var mellom anna skapt av høgare prisar på, og auka sal av tømmer. Ein folkeauke med fleire husmenn skapte ei handverkarklasse i bygdene. Frå denne er mange av folkekunstnarane i Telemarks rekruttert. TVEITEN The Tveitan cottage comes from the farm Tveiten in Heddal (not far from today’s town centre in Notodden). Like the Holta cottage, the Tveiten cottage is a three-room cottage, but it is built in two floors with an upstairs room on the first floor. The Tveiten cottage is a typical example of a two-floored East Telemark cottage with a cross hallway and a front hallway, the latter covering half of the long side of the house. The building tradition with rooms on two floors became common in the villages of upper Telemark after the middle of the 18th century, whilst it had already become common in the Grenland villages as early as the 16th century. This shows the great differences in Telemark’s cultural history in the old days, and how long it took for innovations to reach upper Telemark. After the middle of the 18th century, the peasants in the villages of Telemark started to build cottages with two floors. The room upstairs was usually fitted out as a best parlour and guestroom, where the wood carver or rose-painter was allowed to show his abilities. There is some beautiful wood carving upstairs in the Tveiten cottage. The Tveiten cottage displays the rich tradition of fitting out the larger farms, which started at the end of the 18th century. The increased prosperity at this time was, amongst other things, due to better prices achieved for the sale of timber and the increase in the sale of the timber An increase in the population leading to rising numbers of peasants, created a class of craftsmen in the villages. Many of Telemark’s folk artists were recruited from here.

Vreimstua

VREIMSTOGA Vreimstoga frå Bø er truleg bygd i 1630-åra som årestoge. Sidan er ho innreidd til skorsteinsstoge. Interiøret høyrer derfor til skiftande tider. Veggjesalen syner kvassmaga vegger, typiske for 1600- og førstninga av 1700-åra. Inne er dei kledde med spegla panel etter renessanseskikk. Vindaugo var innkonstruerte fyllingar i sjølve panelet. Biletmålinga i speglane mellom raustvindaugo må vere frå eit eldre hus. Her står dei som innfelde tavler. Den veggfaste senga og skåpa er vel frå same tida som panelet, men målinga på senga er eit arbeid av Ola Hansson. Stoga har den vanlege treroms grunnplanen. Enetasjes stue, tømret og dels utvendig panelt, med blyvinduer og paneldetaljer. Innvendig fyllingspanelt. Spissmaga tømmer. THE VREIM COTTAGE The Vreim cottage from Bø was probably built in the 1630’s as an open-hearth cottage. Later it was fitted out to become a cottage with a chimney. The interior therefore belongs to different periods. The walls in the living room are very typical for the 17th century. They are covered with mirror panelling in Renaissance tradition. The windows were built-in panels in the panelling. The paintings in the panels between the gable windows must have come from an older house. Here they stand as inlaid boards. The bed and the cupboard are both from the same time period as the panelling, but the paintings on the bed are painted by Ola Hansson. The cottage has got the common room three room dividing.