![Postkort ";Kristiansund N. Grand Hotel"; Foto fra torget på]()
Postkort ";Kristiansund N. Grand Hotel"; Foto fra torget på Kirkelandet i Kristiansund, hvor vi ser det storslåtte Grand Hotell, nummer to i rekken.
Arkitekt Kristen Tobias Rivertz fra Kristiania, som stod bak flere andre kjente bygg i Kristiansund, som f.eks. Festiviteten og Norges Bank. Det nye hotellet som ble bygd i jugendstil, ble oppført med teglstein, hvor ytterveggene var av Trondheimsk hulmur, som var pusset med sement. Bygningen kostet litt over 200.000 kroner, eksklusive tomt og montering. Oppføringen av hotellet var det murmester Olsen & Michalsen som utførte etter Rivertz tegninger og ledelse. I hotellet fant vi bl.a. følgende romplan: 1. etasje inneholdt 11 forretninger. I 2. etasje finner vi 8 hotellrom, forhall, leserom, spisesal, røykerom, to mindre salonger, eierens privatleilighet samt kjøkken, anretning, oppvaskkum, spiskammer, koldkjøkken m.v. I 3. etasje finner vi 17 hotellrom samt 1 bad, mens i loftetasjen finner vi et fotografisk atelier, en større festsal, 7 hotellrom, samt rom for betjeningen og bryggerhus. Totalt var det 32 gjesterom ved det nye hotellet, og disse varierte fra 4 x 5 til 6 x 10 meter i areal. Hotellet stod ferdig januar 1909. Driften av hotellet gikk godt frem mot første verdenskrig, og i 1913 gikk Nilsen i gang med å utvide hotellbygningen med to fløyer mot øst og sør, slik at den kom til å danne et helt kvartal. I 1915 ble det fotografiske atelieret i hotellets loftetasje (4 etasje) sløyfet, og det ble her bygd seks kobbhus, eller arker, som ble innredet til hotellrom. Etter denne store utbygningen i 1913 og 1915 hadde Grand nå fått 55 gjesterom mot tidligere 32. I alle værelsene var det hus- og rikstelefon, og hotellet hadde eget sentralbord tilknyttet byens telenett. Samt at Kristiansund nå hadde fikk vann fra Bolga, gjorde det mulig at flere gjesterom på hotellet ble utstyrt med eget bad og vannklosett. I de krisepregede mellomkrigsårene ble det stadig vanskeligere og drive hotell, noe som også ble forsterket av økt konkurranse blant annet fra Bondeheimen i Marmorgården. Hotellet fikk også andre problemer blant annet med skjenkebevillingen, som de mistet i 1917. Denne fikk de tilbake etter forbudstiden høsten 1926, hvorpå den forsvant igjen ved utgangen av 1931. Så i april 1940 kom andre verdenskrig til Norge, og søndag 28.april starter tyskerne den første av sine flere bombetokter over Kristiansund, og hotellet brenner ned. Bare grunnmuren blir stående igjen som et symbol på den storslåtte bygningen den engang var. Etter at byens andre Grand Hotell ble satt i brann i aprildagene 1940 og tyskerne tok over byen, ble det raskt bestemt at hotellet skulle bygges opp igjen. Dette skyldtes utvilsomt tyskernes prekære behov for et hotell. Tomten ble ryddet og stod klar i 1941, og i juli samme år døde eieren av Grand Hotell Nils Nilsen. Hans nærmeste arvinger Elise og Esther Nilsen overdro senere i januar 1942 eiendommen Torvet 7 til A/S Grandgården, som da hadde fått godkjent anmeldelse av nybygg, hvorpå et nytt Grand Hotell ble planlagt. Dette stod ferdig 21. mai 1942, og ble innviet året etter, den 27. februar 1943. Byens Grand Hotell nr. 3 var nå et faktum. Referanse: Egil Husby: En opplevelsens festlabyrint. Grand Hotell i Kristiansund gjennom hundre år. 1895 – 1995. Side 15 - 35.
Tilleggsinformasjon: Når det gjelder kjøretøyene på bildet er den fremste bussen en International 1935-36-modell. Detaljer over frontruta tyder på at karosseriet er bygd av Bjarne Berg på Byneset. Bak en buss fra slutten 20-tallet/1930. Den lille cabriolet personbilen i bakgrunnen er trolig en Ford Junior, tidligst 1935-modell
