19 results in DigitaltMuseum:

Postkort ";T-B-18"; med motiv fra Kirkelandet kirke i Roligh

Postkort ";T-B-18"; med motiv fra Kirkelandet kirke i Roligheten i Kristiansund. arkitekt Odd Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20.

Museums-paviljongen i Skolegata på Kirkelandet i Kristiansun

Museums-paviljongen i Skolegata på Kirkelandet i Kristiansund. variant Historie: I 1892 da byen feiret sitt 150 års jubileum, ble det arrangert en fiskeriutstilling på skoleplassen syd for den Høgre Skole. Denne ble en suksess, og gav støtet til opprettelsen av Kristiansund Museum, da det under utstillingen ble vist interesse for å etablere et fiskerimuseum i Kristiansund. Det var utstillingskomiteens formann, konsul Gram Parelius som tok initiativet til innkalling av den første museumskomite, og som derved må kunne sies å være museets stifter. Flere pengebidrag kom inn til etableringen av museet, og det ble bestemt å kjøpe inn den 130 m2 store Paviljongen som ble benyttet under fiskeriutstillingen fra firmaet M. Thams & Co, til dette formålet. Man tok deretter kontakt med kommunen hvor man ba kommunen avstå tomt til museet, og da denne ble gitt i 1893, gikk man i gang med å få flyttet paviljongen til den 1320m2 store tomten, syd for skolegaten, og vest for kirken på Lyshaugen. 6. mai 1894 kunne flagget heises ved museets nye paviljong i Skolegaten. Museet ble i tiden som gikk styrt av en museumskomite, ledet av Gram Parelius som formann og drivende kraft frem til et møte den 8. april 1903, hvor komiteen besluttet å stifte en forening som skulle ta seg av samlingen, samt føre arbeidet med museet videre. Komiteen gikk så i gang med å tegne medlemmer til den nye foreningen, og 15. mai 1904 ble det avholdt et konstituerende møte i Museumsforeningen. Gram Parelius ble valgt til formann og konsul Edv. Werring fortsatte som kasserer. Det nye styret ble slik: Konsul Gram Parelius, Kjøpmann Arne Arnesen, Ingeniør Th. Volckmar, kjøpmann M. H. Astrup og Dr. Trumpy. Museet hadde da 107 årsbetalende og 8 livsvarige medlemmer. Senere ble Adjunktene Olaf Yderstad og Wilhelm Lund ansatt som ledere av henholdsvis naturhistoriske og den kulturhistoriske avdelingen i 1907. Da Wilhelm Lund begynte ved Katedralskolen i Trondheim i 1912, tok Olaf Yderstad over begge avdelingene. Museet fikk ved tiden inn flere nye bygninger. Disse var blant annet Flyumstabburet og Almskårstuen, og ved velvilje fra Formannskapet og stadsingeniøren ble disse satt opp på en tomt i Clausenenga, vest for den prosjekterte idrettsplassen. Senere da kommunen viste sin interesse for museets tomt i skolegaten, ble det inngått en makeskifte-kontrakt mellom partene, hvor Kommunen 12. desember 1913 vedtok makeskiftet, etterfulgt av museet den 20. juli 1914. Den nye tomten var på 6420m2, og ble dermed 5100 m2 større enn den i Skolegaten. Ønske om nytt museumsbygg dukker så opp rundt 1915, og planleggingen av et nybygg tar til. På styremøtet 20. februar 1932 blir det vedtatt at museets nærmeste oppgave fremover er å få reist et nytt museumsbygg. Flere forslag rundt tomt og nybygg kommer i de neste årene, men i februar 1940 er tomtevalg ennå ikke helt avklart, og de fleste var uvitende om den kommende katastrofen som skulle tilfalle museet. I april dagene 1940 kom tyske fly inn over byen og museet fikk ødelagt sin bygning og det meste av samlingen sin, med unntak av det som var lokalisert på Clausenenga. Etter krigen kom tomtevalget opp igjen etter en tid, og ettersom kommunen var interessert i tomten på Clausenenga til boligformål fikk man 1. oktober 1956 en forespørsel fra bygningssjefen om museet kunne tenke seg tomten i det nye Folkeparkområdet i Knudtzondalen, noe museumsstyret gikk med på i sitt svar til kommunen allerede 4. oktober 1956. Mai 1958 ble det inngått nytt makeskifte av eiendommen i Clausenenga og Knudtzondalen. Tegninger ble utarbeidet, og i mai 1959 kunne arbeidet med nytt museumsbygg i Knudtzondalen ta til, og sommeren 1961. Sommeren 1961 var nybygget ferdig, og Kristiansund Museum hadde nå fått et nytt bygg i Kristiansund. Kilde: Kristiansund Museum 1894-1964. Side 5-19.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 nordmøre museums fotosamling

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund,

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund, her med deler av parken i forgrunnen. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 Nordmøre museums fotosamling

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her med deler av parken i forgrunnen. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Reg: EFR

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her sett fra inngangspartiet. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. En treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil, motestilen i de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en oblat/brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964

Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her fra Kirketårnet. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 . Nordmøre museums fotosamling

Prospektkort. Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i

Prospektkort. Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet: P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 Bilde fra fotoinnsamlinga i Frei 1978-79. Innsamla og registrert av Freielever på Nordlandet ungdomsskole. Fra Nordmøre Museum sin fotosamling.

Vinterbilde ved Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet

Vinterbilde ved Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 Nordmøre museums fotosamling

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyhshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Norrdmøre Museums fotosamling Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964

Share to