35 results in DigitaltMuseum:

Silseth hytten, med en større gruppe mennesker sittende på t

Silseth hytten, med en større gruppe mennesker sittende på trappen samt like ved hytten. Usikkert hvor hytten befinner seg, men trolig i Møre og Romsdal. Datering er ukjent. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Foto fra byens første Grand Hotell på Torvet på Kirkelandet

Foto fra byens første Grand Hotell på Torvet på Kirkelandet i Kristiansund omkring 1907; samme året som hotellet brant ned til grunnen. Helt i front ser vi også Christiebysten. Denne er per 2008 å finne i enden av President Christies gate ved Blixhammeren på Kirkelandet. Utgiver av kortet er Aass & Knudtsen, som trolig også er fotograf. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Dublett. Postkort av Vardetårnet på Kirkelandet i Kristiansu

Dublett. Postkort av Vardetårnet på Kirkelandet i Kristiansund. Her ser vi en gruppe menn langs gjerdet ved platten. Vardetårnet i mur ble i 1892 reist for å kaste glans over byens 150 års jubileum. Vardetårnet erstattet dermed det langt mindre og enklere tretårnet, som tidligere sto på samme sted. «Fra dette sted har Lille-Fosens, nå Kristiansunds, innvånere i slekt etter slekt inntil denne dag speidet ut over havet etter sine stolte skip og sine kjekke fiskere, der i storm og stille ferdedes på de store hav, hvorfra de har beundret dens storslagne natur», sa byfogd Smith da tårnet ble åpnet i 1892. Han avsluttet med dette ønsket: «Måtte kommende slekter stedse herfra se utover en lykkelig og stadig våk ende by. Leve Kristiansund»! (kilde: http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/varden). Utgiver av kortet er Georg Sverdrup, som trolig også er fotograf. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

Postkort med et bilde fra Kristiansunds bad og dampvaskeri,

Postkort med et bilde fra Kristiansunds bad og dampvaskeri, som lå på Barmannhaugen på Kirkelandet i Kristiansund. En ";badehuskomite"; som ble satt ned sørget for at i 1908 stod ferdig et kombinert bade- og dampvaskeri samt badstue, og prisene var 1 krone for 1. klasse og 25 øre for 2. klasse. Badet var en selveiende institusjon, og fikk vederlagsfritt bruke en viss mengde vann, mot gratis adgang for skolebarn. Bruken av bygget anslås for å være ikke så stor, da det er antatt at bare 10 % av befolkningen benyttet seg av badet. Badet overlevde bybrannen under tyskernes herjinger i aprildagene 1940, og stod helt frem mot år 2000, da bygget ble revet og brukt til parkeringsplass ved Nordmøre Sparebank. Senere har det kommet boliger på eiendommen (per 2007). Se også bilde KMb-1987-005.0315. Bildet er fra Nordmøre museums fotosamlinger. Fotograf er trolig Georg Sverdrup. Kilde: Eivind Aass: Kristiansunds historie VI, side 61 Reg: EFR

Postkort av Vardetårnet på Kirkelandet i Kristiansund, set f

Postkort av Vardetårnet på Kirkelandet i Kristiansund, set fra sør. Her ser vi diverse barn og voksne som står langs platten. Gammel vaktplass 78 m.o.h. med storslagen utsikt til skipsleia med Grip i horisonten. Panoramaet går 360 oC rundt med Nordmørsfjellene som mektig bakgrunn. Et gammelt tretårn ble i 1892, til byens 150-års jubileum, erstattet med t karakteristisk murtårn. Dette tårnet ble revet i 1976 og erstattet med en kopi som ble innviet 8 mai 1983. I 1992 ble en kopi av det gamle tretårnet gitt i gave til Kristiansund kommune fra utflyttede kristiansundere i Oslo. Opprinnelig har dette punktet 78 m.o.h fungert som varde og vaktstue for den optiske telegrafen mellom Kristiansund og Trondheim i 1808. Herfra er det flott utsikt til skipsleia med Grip i horisonten. Denne vaktplassen spilte en viktig rolle da byen ble angrepet av to engelske fregatter i 1808. Senere ble det brukt av tollvakten, før det i 1849 ble solgt til seilmaker Andreas Cornelius Hansen. I perioden 1840 til 1880 sto tårnet åpent for alle og ble bl.a. hyppig brukt til kortspill og dans. Mange besøkende fant veien hit da som nå, og disse har etterlatt sine merker på veggene; årstall og navn, initialer m.m. fantes på alle de seks originale veggene, deriblant flere spanske navn. Vardetårnet i mur ble reist for å kaste glans over byens 150 års jubileum i 1892. Vardetårnet erstattet dermed det langt mindre og enklere tretårnet, som sto på samme sted. Under første verdenskrig beslaga marinen tårnet og brukte det som vakthus. Senere ble det brukt som salgsbod for datidens godterier. Varden var et kjært samlingspunkt for familier på søndagsutflukt. Lærer Meegaard sørget for å plassere en langkikkert sammen med et kart som viste omgivelsene. Under 2. verdenskrig bygde tyskerne tak over øverste etasje, og det ble da benyttet som vakttårn. Etter krigen ble vedlikeholdet av tårnet nedprioritert, og det endte med at Vardetårnet fra 1892 ble revet i mai 1976 da det etter sigende var ";farlig for omgivelsene";. Kommunen hadde, på grunn av anstrengt økonomi, ikke planer om å reise et nytt tårn. Etter privat initiativ og innsamlede midler ble et nytt tårn finansiert og bygget av ildsjeler i ";Vardens venner";. Det nye tårnet ble høytidelig åpnet 8. mai 1983 med en enorm folkemengde tilstede. I 1992 ble også en tro kopi av det gamle sekskantete tretårnet gitt som gave til Kristiansund kommune fra utflyttede kristiansundere i Oslo, etter initiativ av Arne Sunde. Det ble laftet på Hjerleidske videregående skole på Dombås. Opprinnelig stod dette tårnet på samme sted som Vardetårnet står i dag. Det er tre meter høyt, og taket er formet som et klippfiskflak. Opp gjennom sentrum av taket rager en jernstang som har vært brukt som vindretningsviser. I dag står det originale tårnet ved Norsk klippfiskmuseum, og både kompassrosetten på innsiden av taket og de mange skribleriene på veggen, er godt bevart (kilde: http://www.kristiansund.no/artikkel.aspx?MId1=1619&AId=2179&Back=1 , som refererer til Ove Borøchstein: ";En bauta ble reist"; 2003 Kristiansund kommune";). Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

duplikat - Foto fra Nesset Prestegard, og Bjørnstjerne Bjørn

duplikat - Foto fra Nesset Prestegard, og Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem på Eidsvåg i Nesset kommune. Fotograf er sannsynligvis Georg Sverdrup, og bildet kan være datert fra perioden 1902 til 1939. Det er verdt å merke seg at Georg Sverdrup besøkte denne gården tidligere (1902), men da var bautaen i forgrunnen ennå ikke reist. Se reg. nr. KMb-1987-005.3592, samt KMb-1987-005.3651. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her med deler av parken i forgrunnen. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Reg: EFR

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund.

Kirkelandet kirke på Lyhshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her sett fra inngangspartiet. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964

Foto fra Nesset Prestegard, og Bjørnstjerne Bjørnsons barndo

Foto fra Nesset Prestegard, og Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem på Eidsvåg i Nesset kommune. Fotograf er sannsynligvis Georg Sverdrup, og bildet kan være datert fra perioden 1902 til 1939. Det er verdt å merke seg at Georg Sverdrup besøkte denne gården tidligere (1902), men da var bautaen i forgrunnen ennå ikke reist. Se reg. nr. KMb-1987-005.3592, samt KMb-1987-005.3926. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Tekst mangler. Her trenger vi hjelp av noen som kjenner seg

Tekst mangler. Her trenger vi hjelp av noen som kjenner seg igjen. Hvor, når, hvem er avbildet? Foto fra et ukjent hus, trolig fra Møre og Romsdal. Nesset kommune? Meget usikkert! Se også KMb-1987-005.0613 og KMb-1987-005.0642 for andre bilder av det samme huset. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Tekst mangler. Har du tips? foto fra et ukjent hus, trolig f

Tekst mangler. Har du tips? foto fra et ukjent hus, trolig fra Møre og Romsdal. Muligens nær Nesset kommune? Meget usikkert! Se også KMb-1987-005.0613 og KMb-1987-005.0642 for andre bilder av det samme huset. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Tekst mangler. Her trenger vi hjelp av noen som kjenner seg

Tekst mangler. Her trenger vi hjelp av noen som kjenner seg igjen. Hvor, når, hvem er avbildet? Foto fra et ukjent hus, trolig fra Møre og Romsdal. Muligens Nesset Se også KMb-1987-005.0613 og KMb-1987-005.0643 for andre bilder av det samme huset. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Tekst mangler. Har du tips? Foto fra et ukjent hus, trolig f

Tekst mangler. Har du tips? Foto fra et ukjent hus, trolig fra Møre og Romsdal. Muligens nær Nesset kommune? Se også KMb-1987-005.0642 for et annet bilde av det samme huset. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Kristiansunds bad og dampvaskeri lå ved Barmannhaugen på Kir

Kristiansunds bad og dampvaskeri lå ved Barmannhaugen på Kirkelandet i Kristiansund. En "badehuskomite" som ble satt ned sørget for at i 1908 stod ferdig et kombinert bade- og dampvaskeri samt badstue, og prisene var 1 krone for 1. klasse og 25 øre for 2. klasse. Badet var en selveiende institusjon, og fikk vederlagsfritt bruke en viss mengde vann, mot gratis adgang for skolebarn. Bruken av bygget anslås for å være ikke så stor, da det er antatt at bare 10 % av befolkningen benyttet seg av badet. Badet overlevde bybrannen under tyskernes herjinger i aprildagene 1940, og stod helt frem mot år 2000, - sist brukt av NorPro - da bygget ble revet og tomta brukt til parkeringsplass for Nordmøre Sparebank. Senere har det kommet boliger på eiendommen (per 2007). Bildet er fra Nordmøre museums fotosamlinger. Kilde: Eivind Aass: Kristiansunds historie VI, side 61

Et bilde fra Kristiansunds bad og dampvaskeri, som lå ved Ba

Et bilde fra Kristiansunds bad og dampvaskeri, som lå ved Barmannhaugen på Kirkelandet i Kristiansund. En "badehuskomite" som ble satt ned sørget for at i 1908 stod ferdig et kombinert bade- og dampvaskeri samt badstue, og prisene var 1 krone for 1. klasse og 25 øre for 2. klasse. Badet var en selveiende institusjon, og fikk vederlagsfritt bruke en viss mengde vann, mot gratis adgang for skolebarn. Bruken av bygget anslås for å være ikke så stor, da det er antatt at bare 10 % av befolkningen benyttet seg av badet. Badet overlevde bybrannen under tyskernes herjinger i aprildagene 1940, og stod helt frem mot år 2000, da bygget ble revet og brukt til parkeringsplass for Nordmøre Sparebank. Senere har det kommet boliger på eiendommen (per 2007). Bildet er fra Nordmøre museums fotosamlinger. Kilde: Eivind Aass: Kristiansunds historie VI, side 61. NorPro holdt til her inntil riving.

Et bilde fra Børsen i Johnsengården ved Johnsenhuken, med sk

Et bilde fra Børsen i Johnsengården ved Johnsenhuken, med skilt for klippfiskeksportør Werring & Søn, men uten Christie støtten foran. Denne støtten har stått på flere forskjellige plasser på Kirkelandet i Kristiansund gjennom tidene, blant annet en periode utenfor Johnsengården. Per 2008 står støtten i enden av Christies gate ved Brannstasjonen. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Diverse personer i forgrunnen av Lars Guttormsens gate 21 på

Diverse personer i forgrunnen av Lars Guttormsens gate 21 på Kirkelandet. Merk skiltet ";M. Holten skomaker";. balkong Bildet er datert 1932. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger

Postkort av Vardetårnet på Kirkelandet i Kristiansund, sett

Postkort av Vardetårnet på Kirkelandet i Kristiansund, sett fra sør. Her ser vi diverse barn og voksne som rusler langs veien og ved platten. Utgiver av kortet er Georg Sverdrup, som trolig også er fotograf. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Heidegården, et lite to-etasjes bolighus ved allmenningen, N

Heidegården, et lite to-etasjes bolighus ved allmenningen, Nordlandet, 1912. Lund-samlingen. Huset hvitmalt og tekket med gammeldags rød teglsten, har meget små vinduer, delvis med gamle grønnlige glass i. Fasaden vender fritt ut mot havna. Bordkledningen er på forenden vannrett liggende; for øvrig er bordkledningen ellers opprettstående, bestående av over- og underliggere. Overliggerne har en enkel profil. Under takrennen er det knekter. Gatedøren har profilerte søyler (kannelerte pilastre) og topp (gesims) med triglyfer. Triglyf er en del av den doriske frisen i antikk gresk arkitektur. Triglyfen består av en utstikkende firkantet blokk med tre loddrette rifler, og med metopen (åpninger mellom) veksler de og danner tilsammen frisen over søylene. Ellers er det dør/lem til en trappebod for kull under hovedtrappen. Inne ligger gulvet i stuene høyere enn i gangen. På baksiden av huset er to små uthus. Husets beboer frøken Benedicte Kristine Heide (1851 – 1936), forteller: ”Husets plan har vært slik i hele min tid. Jeg har bodd her siden jeg var to år gammel. Huset har tilhørt min far og farfar, og begge to var jekteskippere. Min bestemor fortalte at den bakerste stua med høyest gulv var bygget først. Mine besteforeldre har ikke utvidet. Der er ikke kjeller under huset. Stabburet på baksiden av huset har aldri i min tid hørt til dette hus”. ----- (tillegg)--- Skipper Bendix Heide (1815- 1891) fra Namsos etablerte seg på Grunden på Nordlandet, like opp for den seinere sundbåtkaia. Dette var konas barndomshjem, som han kjøpte av sin svigermor, enka Anna Bolette Andreasdatter Strøm Meldahl (Øvne/Aune) (født i Kristiansund 1797) i 1852. Og svigermor ble boende. Hennes far glassmaker Andreas Estensen Strøm har gitt opphavet til stedsnavnet Glassmakerberget (Bjørnehaugsveien 1). Benedictus er registrert som eier fra 1852 til sin død. Han betalte 340 spesidaler. Han giftet seg før 1850 med Emilie Petrine Meldahl, født mens foreldrene bodde på Odden på Smøla 1821 (død 1907). Hun hadde en søster Anna Christine, gift med styrmann/kaptein Carl Johan Bryhn som kom bort på sjøen utenriks i 1877. Heidegården hadde matrikkelnummer 264, løpenummer 346 og adresse Havnegata 2. Huset var oppført 1806 av Søren Iversen Hotten og hadde seinere tilhørt kjøpmann Peder Christian Lyche (1783-1861) som er kjent ved bydelsnavnet Løkkemyra, og som startet sin forretning i 1815 på adresse Grunden 4. Det ble kjøpt av Heides tilkommende svigerfar småhandler Christian Meldahl Øvne (Aune) fra Molde i 1827. Datteren Benedicte Kristine (10/2 1851 – 1936) var fra 1878 håndarbeidslærer på Nordlandets folkeskole. De hadde flere barn, tjenestejenter og hybelboere. I 1870 bodde lærer Bård Aspen (1839-1900) fra Aspøya der. Han var sønn til første ordfører i Frei kommune. Han var anerkjent som musikklærer, utdannet på Klæbu seminar 1861 og var dirigent for sangkoret Tonleik, som han startet 1885. Han fylte nok huset med musikk, så langt han fikk lov. For samtidig som han starter kor, bytter Heide hybelboer til lærer Sara Buaas (f. 1857 på Ørlandet). Hun var kanskje mer stillferdig? (Aspen ble førstelærer/bestyrer på Nordlandets folkeskole fra 1878, fra 1882 hadde han leilighet på nyskolen. Han var først lærer på Kirkelandet og bodde i 1865 hos seinere fotograf Ole Knudsen Engvig i Vågebakken 2). I 1910 bor Benedicte aleine i huset, dog med leieboer på loftet: lærer Ingeborg Fjeldsgaard, f. 7.1. 1863 i Mandal. I 1912 ble huset solgt til riving til byggmester Albert Iversen, som bygde en stor murgård her. Den brant 1940. Han bygde også Festiviteten. Benedicte flytter til Kirkegata 17, like i nærheten, og blir pensjonist 1922. Byens metamorfose – Skipper Heides tid 1840-90 er blitt kalt byens metamorfose med henvisning til at økende handelsflåte og utvikling av nye markeder for klippfisken endret befolkningens selvbilde og levekår. Fra freden i 1814 til begynnelsen av 1830-tallet førte Kristiansund nærmest en vegetativ tilværelse. Krisen etter Napoleonskrigene var overvunnet i begynnelsen av 1830-årene. Nå følger en tid preget av industrialisering, effektivisering av infrastruktur og samferdselsutbygging, internasjonal frihandel og europeisk imperialisme. Sjøkart blir tilgjengelige for fiskerne utover i 1850-årene. De første 3/4 av 1800-tallet er Kristiansund største by i fylket, og i 1815 har byen 37 % av fylkets innbyggertall. USA hadde brukt anledningen til å overta klippfiskhandelen mens de europeiske produsentene var hemmet av Napoleonskrigene. Norge hadde Kolera-epidemier i 1832 og 1848 og midt i Kristiansund sentrum lå det gjerne gjødselhauger etter melkekyr som ble drevet over Torvet på vei til og fra beite. Situasjonen var ikke blitt så mye bedre enn den som beskrives i 1783: "Uorden med svine-holdelse i denne kjøpstad har tatt overhånd, da eierne for det meste lar dem gå løse på gatene at sanke sig føde". Sosiale institusjoner som Klubbselskapet, skoler, bank og lokalavis hadde et oppsving fra 1830-tallet. I 1820-åra var kommisjonshandel, som ble kalt konsignasjon, ennå vanlig i klippfiskeksporten. Denne ordningen, med oppgjør først når varene var videresolgt, var dominerende det meste av århundret, bortsett fra de spanske oppkjøperne som kom til byen fra 1850, og bortsett fra Knudtzon, som etter hvert greide å få betaling på forhånd. I 1860 hadde bare 280 av de rundt 5000 innbyggerne i Kristiansund stemmerett ved politiske valg. Noen middelklasse fantes knapt; byen besto av en enorm underklasse med en raskt økende mengde fattige, men samtidig vokste mellomklassen sakte, her som i resten av landet og Europa. "Desuden klagede man den gang (i 1893) over at Byen savnede en jevnt velstående Middelsstand.", skriver Einar Sundt. Men den alminnelige bostandarden bedres i perioden 1850-80. Kristiansund Handelsstands Forening hadde synkende medlemstall fra 1850-60-årene til 1870-80. Den ble etter hvert et "forretningsutvalg for byens største eksportører", med 17 medlemmer. I begynnelsen av 1870-årene ble derfor den nye Handelsborgernes Forening stiftet. Denne organiserte middelklassens kjøpmenn, og var mer en yrkessammenslutning. Den nye foreningen må forstås som en følge av byens vekst og fremveksten av en borgerstand av mer alminnelig art. Klippfiskadel og kolonialgrossister har forskjellige interesser. I 1850 var det sparsomt med det man kalte "bondelosji" eller billige pensjonatrom for allmuen. Slikt fantes bare på Innlandet, og da i borgerstua hos trelasthandler Morten Parelius i Wasmuthhavna og hos brennevinshandler Hans B. Musæus på Tollbua i Sagerbukta. Han kunne forresten også tilby kjeglebane, en slags bowling, oppover mot Beatebakken. Vi kjenner også til sesong-pensjonater for spanske sjøfolk ved Vidalshaugen i Vågen. --- Foto fra Heidegården på Nordlandet i Kristiansund som engang tilhørte konsul Heide. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Eksteriørbilde, med

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Eksteriørbilde, med fasade sett fra sør-øst. Rådhuset ble ferdig oppført i 1953, og arkitektene bak bygget var Molle og Per Cappelen, som vant konkuransen om oppføringen av rådhuset i 1947, med omkamp i 1948. Bygget er reist på armert betong i to volumer: En kontorfløy og en bystyresal, med det hele på en sokkeletasje. Rådhuset ble innviet 31. januar 1953, som er fotografens dato for dette bildet. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.