![Postkort "F-7256-4" med motiv fra parken ved Kirkelandet kir]()
Postkort "F-7256-4" med motiv fra parken ved Kirkelandet kirke i Kristiansund.
Den siste gudstjenesten for Kirken på Lyhshaugen ble holdt søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen, og ved 11:30 tiden ble det kastet store mengder spreng- og brannbomber i området ved kirken, og om ettermiddagen brant kirken ned til grunnen.
Etter krigen i 1945 tok de kommunen opp spørsmålet om gjenreisning av kirken. Spørsmålet som ble reist først var plassering av kirken, og 2. november ble dette forelagt menigheten. Dette skulle vise seg at å bli vanskeligere enn antatt. Flere forslag ble presentert, som Barmannhaugen og gamle fengselstomta, men ingen av disse forslagene ble godt mottatt i menighetsrådet. Over de neste årene med flere diskusjonsrunder, ble det tilslutt under formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55.
Problemet lå nå i at kommunen ikke var eier av Roligheten. Også dette første til forsinkelser da kjøpet havnet i rettssystemet, og ble ikke løst før 26. september 1957 da høyesterett nektet å ta saken inn til behandling. Likevel, arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957.
Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000.
Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen.
Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast "Bergkrystall i roser" som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.)
Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk.
Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet.
Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal.
Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20.
Kortet er utgitt av Knut Aune kunstforlag A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.
