10 results in DigitaltMuseum:

Her ser vi et interiørbilde fra den gamle Kirken ved Torget

Her ser vi et interiørbilde fra den gamle Kirken ved Torget på Kirkelandet i Kristiansund. Denne kirken ble startet reist rundt 24. februar 1725 etter at penger og materialer ble innsamlet høsten og vinteren året før. Ni tømmermenn under ledelse av Ole Pedersen gikk i gang med tømmerverket til korskirken, og disse ble ferdig med ";skjelettet"; av kirken september samme år. Deretter ble åpninger til dører og vinduer hugget til. Andre håndverkere kom til senere. Peder Knudsen kom deretter til og skar ut altertavle, prekestol og rankeverk over kordøren. Noen år etter skar han ut en prektig døpefont til kirken. Altertavlen ble senere solgt til Ålvundeied nye kirke i 1848, der den per 1964 stod fortsatt. Døpefonten som stod i Kirkelandet kirke brant senere opp under bybrannen i aprildagene 1940. Alt kunstverk som Peder Knudson lagde stod også lenge umalt, men disse ble malt i 1753,da kunstmaleren Ole Kolset i Kristiansund malte dem i gylne farger. Senhøsten 1725 var kirken fortatt halvferdig, men den kunne da til nød tas i bruk til gudstjenesten. Det er sannsynlig at den har fått en slags ";midlertidig"; innvielse av prost Amund Barhow. Den biskoppelige innvielsen fikk kirken først i 1732 av biskop Eyler Hagerup - Barhows svigersønn. Flere ting kom etter hvert på plass. Kirken fikk nye kirkeklokker fra Holland i 1735. Disse forsvant i bybrannen aprildagene 1940. Kirkens høydepunkt må likevel ha vært i 1766 da kirken fikk donert et orgel som gave fra kjøpmann Jens Kaasbøl og hustru, født Thue. Dette orgelet ble brukt frem til den nye kirken på Lyshaugen ble bygd i 1878. Den ble deretter oppbevart i kirkens tårnkammer, og brant med kirken i 1940. I 1830 årene ble det mer liv i næringslivet i Kristiansund og byen vokste raskt i folketall. I perioden 1725 til ca 1830 hadde byen en over tredobling av folketallet, noe som gjorde til at kirken nå ble for liten. Den var dessuten blitt for ";umoderne"; etter datidens senempiriske smak, som var rådende i de årene. Flere gikk sammen om en pengeinnsamling til en storreparasjon av kirken. Inventar og interiør fikk da en kraftig overhaling og mye ble utskiftet. Kirken fikk også bygd på et nytt tårnbygg, som fikk et prismatisk form, hvor to klokker ble innfattet. Rundt tårnet ser vi på bildet en inngjerdet omgang for brannvakten samt en kuleformet kuppel som topp - denne med urverket. Det siste arbeidet med tårnet ble utført i slutten av 1848-1849. Etter dette fikk kirken en ny og fast stil, med rene linjer i tidens smak. Likevel, den var og forble for liten for den stadig voksende befolkningen, som omkring 1845 var på cirka 3200. Omkring 1860 var tallet oppe i 5700, og det ble fort klart at byen måtte ha en ny kirke. Denne ble bygd på Lyshaugen, og innviet 18. september 1878. Den nå gamle kirken ble nå tiltenkt flyttet til Nordlandet - en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Men da den nye kirken ble ferdig var kostnaden blitt så høy at kommunen ikke så seg råd til å flytte kirken. Den ble derfor solgt på auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på kirkelandet: P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. Disse rev kirken og materialet ble deretter brukt til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Side 6 til 9. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Reg: EFR

Postkort ";T-B-17"; med interiørmotiv fra den nye Kirkelande

Postkort ";T-B-17"; med interiørmotiv fra den nye Kirkelandet kirke i Roligheten. Her ser vi kirkebenkene på rad og rekke med alteret i front. Etter en anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20.

Postkort ";F-2356-5"; fra Kirkelandet Kirke i Roligheten på

Postkort ";F-2356-5"; fra Kirkelandet Kirke i Roligheten på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbildet viser alteret og glass-mosaikkveggen i bakgrunnen. Ved gjenreisningen etter 2 verdenskrig var det første spørsmålet som ble reist plassering av kirken, og 2. november 1945 ble dette forelagt menigheten. Dette skulle vise seg at å bli vanskeligere enn antatt. Flere forslag ble presentert, som Barmannhaugen og gamle fengselstomta, men ingen av disse forslagene ble godt mottatt i menighetsrådet. I formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55. Arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957. Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000. Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen. Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd-Kjeld Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kortet er utgitt av Mittet & Co. A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20.

Postkort ";F-5481-0"; med interiør fra Kirkelandet kirke i K

Postkort ";F-5481-0"; med interiør fra Kirkelandet kirke i Kristiansund. ...., ble det tilslutt under formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55. Problemet lå nå i at kommunen ikke var eier av Roligheten. Også dette første til forsinkelser da kjøpet havnet i rettssystemet, og ble ikke løst før 26. september 1957 da høyesterett nektet å ta saken inn til behandling. Likevel, arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957. Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000. Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen. Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast ";Bergkrystall i roser"; som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av Nidaros biskop Tord Godal, hvorpå mandag, 11. desember entreprenøren tok arbeidet fatt med utgraving av tomten. Råbygget stod klart februar 1963, hvorpå det innvendige arbeidet startet. Den 24. mai 1964 ble nye Kirkelandet kirke innviet av biskop Tord Godal. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964, Side 9 til 20. Kortet er utgitt av Knut Aune kunstforlag A/S. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

bildet skal stå!
Kirkelandet Kirke (arkitekt Odd Kjeld Østb

bildet skal stå! Kirkelandet Kirke (arkitekt Odd Kjeld Østbye) i Roligheten på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde som viser alteret og Gunnar S Gundersens glass-mosaikkvegg i bakgrunnen. Den siste gudstjenesten for Kirken på Lyhshaugen ble holdt søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen, og ved 11:30 tiden ble det kastet store mengder spreng- og brannbomber i området ved kirken, og om ettermiddagen brant kirken ned til grunnen. Etter krigen i 1945 tok de kommunen opp spørsmålet om gjenreisning av kirken. Spørsmålet som ble reist først var plassering av kirken, og 2. november ble dette forelagt menigheten. Dette skulle vise seg at å bli vanskeligere enn antatt. Flere forslag ble presentert, som Barmannhaugen og gamle fengselstomta, men ingen av disse forslagene ble godt mottatt i menighetsrådet. Over de neste årene med flere diskusjonsrunder, ble det tilslutt under formannskapets møte den 29. oktober 1955 vedtatt å anbefale at kirken plasseres i Roligheten etter bygningssjefens utarbeidede alternativ 2-55. Problemet lå nå i at kommunen ikke var eier av Roligheten. Også dette første til forsinkelser da kjøpet havnet i rettssystemet, og ble ikke løst før 26. september 1957 da høyesterett nektet å ta saken inn til behandling. Likevel, arbeidet med reguleringsplanen pågikk hele tiden, og denne ble vedtatt av bystyret den 2. juni 1956, stadfestet 1. august samme år, og fulgt opp ved Kgl. res. av 18. oktober 1957. Formannskapet hadde da gitt eierne tilbud om å kjøpe tomten, og med Kristiansund skjønnskommisjon som fastsetter av voldgiftsrett-prisen, ble tomtekjøpet gjennomført. Første gang i 28. oktober 1958 da kommunen kjøpte 5500 m2 eiendom til kr. 99.000, og andre gang med kjøp av tilleggsjord 15. desember 1961 til en verdi av kr. 51.000. Totalt kr. 150.000. Allerede da var en plankomite blitt satt ned for å se på planløsningen av den fremtidige kirken. Plankomiteen møttes 4. juli 1956, og forslaget ble deretter lagt frem for formannskapet den 20. september 1956. Følgende romprogram ble godkjent og stemt gjennom: forhall, kor, Sal med 600 sitteplasser, menighetssal til 100-150 personer som kan knyttes sammen med hovedsalen, dåpsrom, sakristi, organist og notearkiv, velferdsrom, kjøkken til menighetssal, orgelgalleri, rom for orgelmaskin, materialrom, samt eventuelt kontorer som et alternativ under anbudskonkuransen. Etter en påfølgende anbudskonkuranse besluttet Kristiansunds menighetsråd i møte 21. oktober 1958 å innstille arkitekt Odd Østbyes utkast "Bergkrystall i roser" som grunn for bygging av ny kirke, og etter flere runder i Kristiansund bygningsråd godkjent den 25. oktober 1961. Ved kgl. Res. 4. november 1961 ble det gitt løyve til gjenoppføring av Kirkelandets kirke etter planer utarbeidet av Odd Østbye. (Se årbok for Nordmøre Museum 1992, side 6 til 12.) Prisrammen ble fra arkitekt kr. 2.550.000, men etter anbudsrunder ble de billigste anbudene på oppføring av kirken til sammen kr. 3.023.000, hvorpå byggemester Harry Mathisens anbud på de bygningsmessige arbeider var på kr. 2.357.296, mens de andre anbudene på underarbeid påløp på til sammen kr. 665 704. I tillegg måtte det innhentes pristilbud på orgel, som ble levert av orgelmaker J. H. Jørgensen til en pris av kr. 178.000. Et elektroakustisk klokkeanlegg og klokkespill til kr. 65.000 ble donert av Kristiansunds spareskillingsbank, noe formannskapet vedtok å ta imot med takk. Grunnsteinen for kirken ble lagt søndag, 10. desember 1961 av

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra by

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra bystyresalen, her utstyrt med bord, stoler, podium og talerstol. Rådhuset ble ferdig oppført i 1953, og arkitektene bak bygget var Molle og Per Cappelen, som vant konkuransen om oppføringen av rådhuset i 1947, med omkamp i 1948. Bygget er reist på armert betong i to volumer: En kontorfløy og en bystyresal, med det hele på en sokkeletasje. Rådhuset ble innviet 31. januar 1953, som er fotografens dato for dette bildet. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra by

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra bystyresalen, her utstyrt med bord, stoler, podium og talerstol. Rådhuset ble ferdig oppført i 1953, og arkitektene bak bygget var Molle og Per Cappelen, som vant konkuransen om oppføringen av rådhuset i 1947, med omkamp i 1948. Bygget er reist på armert betong i to volumer: En kontorfløy og en bystyresal, med det hele på en sokkeletasje. Rådhuset ble innviet 31. januar 1953, som er fotografens dato for dette bildet. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra fo

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra forhallen, her utstyrt med bord og stoler. Rådhuset ble ferdig oppført i 1953, og arkitektene bak bygget var Molle og Per Cappelen, som vant konkuransen om oppføringen av rådhuset i 1947, med omkamp i 1948. Bygget er reist på armert betong i to volumer: En kontorfløy og en bystyresal, med det hele på en sokkeletasje. Rådhuset ble innviet 31. januar 1953, som er fotografens dato for dette bildet. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra by

Rådhuset på Kirkelandet i Kristiansund. Interiørbilde fra bystyresalen under åpningsfesten den 31. januar 1953. Bordene er dekket, og gjestene har funnet plassene sine. Arkitektene bak bygget var Molle og Per Cappelen, som vant konkuransen om oppføringen av rådhuset i 1947, med omkamp i 1948. Bygget er reist på armert betong i to volumer: En kontorfløy og en bystyresal, med det hele på en sokkeletasje. Fotograf er Monge Foto. Til høyre: ordføreren i Frei, Axel Fiske, varaordfører i Kristiansund Alf Jordahl, Fylkesmann Olav Oksvik, ordfører Guttelvik, statsråd Ulrik Olsen, ?,?. Bak til høyre servitør Martinus Mork. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

Postkort med interiørmotiv fra Festiviteten, her sett fra ga

Postkort med interiørmotiv fra Festiviteten, her sett fra galleriet i retning scenen. Gipsarbeidet er utført av billedhuggeren Johnsen fra Oslo. Postkortet har innskripsjonen "Kristiansunds nye Festivitetslokale", og er datert til 1914. Fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Festiviteten var i mellomkrigstida byens stolthet. Maken til teater- og konsertsal fantes ikke utenfor Oslo og Bergen, mente Norges Brannkasses direktør Karl Olsen. Publikum har alltid fylt salen, særlig når det er lokale aktører. Du behøver aldri forsvare at du har vært i Festiviteten. Etter snart hundre års bruk til konserter, teater, 17.-mai-feiring, brytestevner og ”verdens sterkeste mann”, bingo, kino, ungdomsklubb, politistasjon, kafé, danseskole, motevisninger, gudstjenester og vekkelser, markeder, julebord, skole- og firmafester, karneval og revy er dette blitt selve folkeoperaen i Norge, et trygt hus for alle å ferdes i, sånn rent mentalt. Hadde det bare ikke vært så vonde stoler. Tilblivelseshistorien er omtrent like lang som KRIFAST sin, og i et slikt perspektiv er det heller ingen grunn til å gi opp tanken om at byen i framtida kan få reist et større avlastnings-kulturhus. 35 år tok det å få reist bygningen. Tomta kom tidlig på plass, men ble mest brukt til naboenes klestørk. Kvartalene rundt ble nemlig bygd ut først. Etter 26 års bruk ble Festiviteten så sterkt skadd av brannbomber i 1940, og særlig gikk det ut over taket og festsalen – og det avanserte varmluftsystemet. Ved gjenoppbyggingen ble det brukt krisematerialer og enklere løsninger. Sceneåpning og dekor ble mye mer hverdagslig. Men i foajéen – eller foyern som gutta boys sa – kan vi fortsatt nyte synet av påfugler, kenguruer og ekorn i gipsornamentikken. ”Enestående antikk utsmykning,” brukte restauratør Westerheim å skrive i sine annonser. Her var Kafé Kristiansund under krigen. På ytterveggene finner vi relieffer av byens segl og Grip fyr. Bygget ligger høyt og staselig, i utkanten av parkområdet med Bræinlunden og Kunstforeningen (tidligere Museet). Det er et riktig stort hus, fra det rekvisittspekkede mørkeloftet til potetkjelleren er det fem høye etasjer. Publikumsarealene er vakre og oser av fordums storhet og stolthet, mens det er skumlere og mer forfallent bakom scenen.